Beckhaug, Anette (8. mai 2020). «Signaturen som avgjorde Norges skjebne». Dagbladet.no(norsk). Besøkt 10. mai 2020. «- Hitler viste i utgangspunktet begrenset interesse for Skandinavia, men ble oppfordret til å invadere Norge av den tyske marineledelsen, som først og fremst ønsket å etablere baser langs norskekysten. Det ville svekke britenes muligheter til å blokkere Tyskland effektivt, slik de hadde gjort under første verdenskrig. I tillegg kunne de da kontrollere den viktige svenske jernmalmen som ble skipet ut fra Narvik, sier historiker Gunnar D. Hatlehol til Dagbladet.»
Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attende. CC var også den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut materiale frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelige hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.»
Kristiansen, Tom (2013). «Patrick Salmon: Deadlock and Diversion. Scandinavia in British Strategy during the Twilight War 1939–1940». Historisk tidsskrift. 03 (norsk). 92: 481–486. ISSN1504-2944. Besøkt 14. september 2020. «Så lenge vestmaktene var overbevist om betydningen av økonomisk krigføring, ble det lagt avgjørende vekt på å nekte Tyskland vitale importvarer som jernmalm og olje. Salmon forklarer på en overbevisende måte hvordan det allerede fra september utviklet seg en komplisert vekselvirkning mellom marinestrategi og forhandlingene om handelsavtaler, mellom direkte og indirekte metoder. Da Churchill for andre gang foreslo aksjoner i norsk farvann 30. november, var det på samme regjeringsmøte som diskuterte det sovjetiske angrepet på Finland. Dermed var Norge også blitt en faktor i de vestlige militærstrategiske kalkylene i tillegg til de indirekte økonomiske.»
Riste, Olav (2013). «Stormaktene, forspelet til 9. april, og May-Brith Ohman Nielsens versjon». Historisk tidsskrift. 02 (norsk). 92: 291–294. ISSN1504-2944. Besøkt 14. september 2020. «Vestmaktene hadde eitt sentralt krigsmål i Skandinavia, nemleg å stanse eksporten av svensk jernmalm til Tyskland. Tyskland derimot, ville okkupere heile Norge og gjere det til eit lydrike.»
ÅndalsnesArkivert 24. februar 2014 hos Wayback Machine. i Norsk Krigsleksikon 1940-1945, J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.
webcitation.org
Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attende. CC var også den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut materiale frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelige hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.»
Kristiansen, Tom (2013). «Patrick Salmon: Deadlock and Diversion. Scandinavia in British Strategy during the Twilight War 1939–1940». Historisk tidsskrift. 03 (norsk). 92: 481–486. ISSN1504-2944. Besøkt 14. september 2020. «Så lenge vestmaktene var overbevist om betydningen av økonomisk krigføring, ble det lagt avgjørende vekt på å nekte Tyskland vitale importvarer som jernmalm og olje. Salmon forklarer på en overbevisende måte hvordan det allerede fra september utviklet seg en komplisert vekselvirkning mellom marinestrategi og forhandlingene om handelsavtaler, mellom direkte og indirekte metoder. Da Churchill for andre gang foreslo aksjoner i norsk farvann 30. november, var det på samme regjeringsmøte som diskuterte det sovjetiske angrepet på Finland. Dermed var Norge også blitt en faktor i de vestlige militærstrategiske kalkylene i tillegg til de indirekte økonomiske.»
Riste, Olav (2013). «Stormaktene, forspelet til 9. april, og May-Brith Ohman Nielsens versjon». Historisk tidsskrift. 02 (norsk). 92: 291–294. ISSN1504-2944. Besøkt 14. september 2020. «Vestmaktene hadde eitt sentralt krigsmål i Skandinavia, nemleg å stanse eksporten av svensk jernmalm til Tyskland. Tyskland derimot, ville okkupere heile Norge og gjere det til eit lydrike.»