«Bergen kommune - Kvinnene som løftet i flokk». Bergen kommune (på norsk). Besøkt 8. april 2021. «I 1936 kunne A/S Bergens Mødrehygienekontor, etter flere års kamp, åpne sitt kontor i Christian Michelsens gate 11. Kontorets oppgave skulle være å drive gratis prevensjonsveiledning, svangerskaps- og barnekontroll og «andre oppgaver av helsemessig og juridisk art til beste for mor og barn».»
kraftmuseet.no
«Kvinnestemmer frå Odda». Kraftmuseet (på norsk). Arkivert fra originalen 19. april 2021. Besøkt 8. april 2021. «Kvinner var seg no bevisst på at dei kunne bestemma over eigen kropp, og på at dei kunne kontrollera antal fødslar. Dr. Marie Stopes opna eit mødrehygienekontor (family planning clinic) i London i 1921. Det fyrste mødrehygienekontoret i Norge vart opna i Oslo i 1924 av Kati Anker Møller. Dei neste mødrehygienekontora vart opna på industristader med ei sterk arbeidarrøyrsle som i Odda. | Det var kvinnene i Odda som tok initiativ til å oppretta mødrehygienekontoret i Odda i 1932. Det vart nedsett ein komité der medlemmene kom frå organisasjonane Odda forenede Arbeiderpartis kvinnelag (seinare Odda Arbeidarkvinnelag), Odda og Tyssedal husmorlag, og Hovdenklubben (jordmorutdanna legefrue, ingeniørfruer). | Anna Mathisen var ei av ildsjelene bak mødrehygienekontoret. Ho var leiar i mødrehygienekomitéen og sidan leiar i styret for kontoret. Ho eigde ein fiskebutikk saman med mannen sin, dei hadde eit barn. Ho hadde ei rekkje kommunale verv, og ei av hjertesakene hennar var arbeiderkvinna sine kår.»
kvinnehistorie.no
«Karl Evang var arbeiderkvinnenes mann». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 8. april 2021. «På slutten av trettitallet satt Arbeiderpartiet i regjering og mødrehygienekontorene fikk økonomiske bidrag over statsbudsjettet. Kontorene drev seksualopplysning, noe som møtte stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud. | – Mødrehygienekontoret fikk støtte fra Stortinget før Evang ble helsedirektør i 1938, men han var opptatt av å øke og styrke støtten, sier Elvbakken.»
nb.no
urn.nb.no
Kvinnekonferansen avsluttet. Møre Arbeiderblad. 23. mai 1924. «På den kommunistiske kvinnekonferanses fortsettende møte hollt Arvid Hansen foredrag om arbeidet blandt industriens kvinner. Fru dr. Tove Mohr hollt foredrag om oprettelse av mødrehygienekontor og Reidar Eriksen om kooperasjonens betydning i klassekampen. Karen Sanne hollt foredrag om straf for fosterforbrytelse.»
Skiensfjordens mødrehygienekontor er åpnet. Oslo: Arbeiderbladet. 2. mai 1931. «Samorganisasjonen og kvinnegruppene ydet verdifull støtte. (---) Forrige lørdag blev Skiensfjordens mødrehygienekontor åpnet, og "Arbeiderbladet" har i den anledning hatt et lite intervju med kontorets leder og sjelen i hele det store arbeid, læge fru Nic. Hoel. (---) Telemark fylkeslægeforening har vedtatt en enstemmig resolusjon om at fylkets læger anser oprettelsen av mødrehygienekontoret for berettiget.»
Nissen, Birgit (22. mai 1929). Rare ting hender. Oslo: Norges Kvinder. «Margaret Sangers Birthcontrol office i New York lukket av politiet. - New Yorks lægeorganisasjoner protesterer mot politiets optreden.»
Aas, dr. Ingeborg (6. februar 1929). Befolkningsproblemer og mødrehygienekontorer (Foredrag i Arbeiderpartiets Kvindeforening 25. Jan. 1929). Bodø: Nordlands Framtid. «I Amerika har den kjendte sykepleierske Margaret Sanger arbeidet officielt med saken i over 30 aar og har bl.a vært i fengsel for sin virksomhet. Hun anerkjennes dog stadig mer og ledet i 1925 en verdenskongress om befolkningsproblemet. (---) I London har nymalthusianismen nu flere mødrehygienekontorer og de utgir sogar et ukesskrift (The new generation); til tross for at hverken kontorene eller ukesskriftet er officielt anerkjendt faar de dog lov til at gaa sin gang uantastet av politiet, stikk i mot lovens bokstav - forsaavidt akkurat som hos oss, hvor som kjendt et mødrehygienekontor blev oprettet midt inde i centrum av Oslo for en 3 - 4 aar siden; siden er eksemplet fulgt av Stavanger.»
"Dr. Stopes' berømte brev". Stavanger: 1ste Mai. 19. september 1928. «fås på Stavanger mødrehygienekontor, prisen er 60 øre, for 20 øre i tillegg kan man få den sendt i posten. Arbeiderhustruer, kjøp den lille brosjyre les og tenk!»
Mødrehygiene-kontor. Trondheim: Dagsposten. 26. januar 1929. «Fru dr. Ingeborg Aas holdt under et møte som var arrangert av Trondhjems forenede arbeiderparti, foredrag om befolkningsproblemer og mødrehygienekontorer. (---) Fruen lykkeønsket kvindeutvalget med dets beslutning om at oprette et mødrehygienekontor i Trondhjem og følte sig overbevist om at det vilde faa stor betydning for hjem og samfund.»
web.archive.org
«Kvinnestemmer frå Odda». Kraftmuseet (på norsk). Arkivert fra originalen 19. april 2021. Besøkt 8. april 2021. «Kvinner var seg no bevisst på at dei kunne bestemma over eigen kropp, og på at dei kunne kontrollera antal fødslar. Dr. Marie Stopes opna eit mødrehygienekontor (family planning clinic) i London i 1921. Det fyrste mødrehygienekontoret i Norge vart opna i Oslo i 1924 av Kati Anker Møller. Dei neste mødrehygienekontora vart opna på industristader med ei sterk arbeidarrøyrsle som i Odda. | Det var kvinnene i Odda som tok initiativ til å oppretta mødrehygienekontoret i Odda i 1932. Det vart nedsett ein komité der medlemmene kom frå organisasjonane Odda forenede Arbeiderpartis kvinnelag (seinare Odda Arbeidarkvinnelag), Odda og Tyssedal husmorlag, og Hovdenklubben (jordmorutdanna legefrue, ingeniørfruer). | Anna Mathisen var ei av ildsjelene bak mødrehygienekontoret. Ho var leiar i mødrehygienekomitéen og sidan leiar i styret for kontoret. Ho eigde ein fiskebutikk saman med mannen sin, dei hadde eit barn. Ho hadde ei rekkje kommunale verv, og ei av hjertesakene hennar var arbeiderkvinna sine kår.»
