Svartedauden (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Svartedauden" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

10web.archive.org

1^st place

3forskning.no

low place

61^st place

2nytimes.com

7^th place

33^rd place

2wondriumdaily.com

low place

8,520^th place

2forskningsradet.no

low place

650^th place

2google.no

9,052^nd place

57^th place

2uio.no

2,613^th place

27^th place

1newscientist.com

774^th place

298^th place

1bbc.co.uk

8^th place

21^st place

1indiatimes.com

17^th place

801^st place

1pnas.org

1,293^rd place

829^th place

1nature.com

234^th place

369^th place

1doi.org

2^nd place

9^th place

1books.google.com

3^rd place

36^th place

1telegraph.co.uk

30^th place

94^th place

1archive.org

6^th place

42^nd place

1cdc.gov

218^th place

639^th place

1ndla.no

low place

290^th place

1nih.gov

4^th place

23^rd place

1norgeshistorie.no

low place

88^th place

1tidsskriftet.no

low place

139^th place

1snl.no

667^th place

5^th place

archive.org

Raoult; Drancourt (2008). «Paleomicrobiology: Past Human Infections». Springer: 152.

bbc.co.uk

news.bbc.co.uk

«Health: De-coding the Black Death». BBC 3. oktober 2015. Arkivert fra originalen den 7. juli 2017

books.google.com

Kohn, George C. (2008). Encyclopedia of plague and pestilence: from ancient times to the present. Infobase Publishing. s. 31. ISBN 0-8160-6935-2.

cdc.gov

wwwnc.cdc.gov

Mark Wheelis: «Biological Warfare at the 1346 Siege of Caffa», Emerging Infectious Diseases bind 8 (s. 971-75)

doi.org

Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus (15. juni 2022). «The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia» (engelsk). Nature. doi:10.1038/s41586-022-04800-3. Arkivert fra originalen 15. juni 2022. Besøkt 16. juni 2022.

forskning.no

Ole Jørgen Benedictow. «Svartedauden enda verre enn antatt». forskning.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. mars 2008. Besøkt 10. august 2008.
«forskning.no: Vil frikjenne rotta, 2010». Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 29. august 2013.
Tore Oksholen. «Vaksine mot Svartedauden». forskning.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. oktober 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 7. oktober 2012.

forskningsradet.no

google.no

books.google.no

indiatimes.com

economictimes.indiatimes.com

«Economic life after Covid-19: Lessons from the Black Death», The Economic Times 29. mars 2020

nature.com

Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus (15. juni 2022). «The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia» (engelsk). Nature. doi:10.1038/s41586-022-04800-3. Arkivert fra originalen 15. juni 2022. Besøkt 16. juni 2022.

ndla.no

«Svartedauden i Norge», NDLA

newscientist.com

Lawton, Graham (25. mai 2022): «Plague: Black death bacteria persists and could cause a pandemic», New Scientist. London. ISSN 0262-4079. Arkivert fra originalen den 30. mai 2022

nih.gov

pubmed.ncbi.nlm.nih.gov

St. Sebastian og svartedauden, PubMed

norgeshistorie.no

Hans Jacob Orning. «Ødegårdene». UiO.

nytimes.com

Gina Kolata (15. juni 2022). «Where Did the Black Death Begin? DNA Detectives Find a Key Clue.» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 16. juni 2022. Besøkt 16. juni 2022.
Nicholas Wade (31. oktober 2010). «Europe’s Plagues Came From China, Study Finds». The New York Times. Besøkt 1. november 2010.

pnas.org

«Stone Age Yersinia pestis genomes shed light on the early evolution, diversity, and ecology of plague», Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), 12. april 2022

snl.no

Vetlesen, Kari: «borremynte» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. juli 2023 fra [1]

telegraph.co.uk

«Black Death may have originated in China». The Daily Telegraph. 1. november 2010.

tidsskriftet.no

«Var Yersinia pestis årsak til svartedauden?»

uio.no

dokpro.uio.no

Diplomatarium Norvegicum bind XI, diplom 39 (besøkt 30. januar 2014)] og Diplomatarium Norvegicum bind XI, diplom 40, jf. Benedictow 2002, s. 65.
Diplomatarium Norvegicum bind II, diplom 298 (besøkt 30. januar 2014)

web.archive.org

Lawton, Graham (25. mai 2022): «Plague: Black death bacteria persists and could cause a pandemic», New Scientist. London. ISSN 0262-4079. Arkivert fra originalen den 30. mai 2022
«Health: De-coding the Black Death». BBC 3. oktober 2015. Arkivert fra originalen den 7. juli 2017
Maria A. Spyrou, Lyazzat Musralina, Guido A. Gnecchi Ruscone, Arthur Kocher, Pier-Giorgio Borbone, Valeri I. Khartanovich, Alexandra Buzhilova, Leyla Djansugurova, Kirsten I. Bos, Denise Kühnert, Wolfgang Haak, Philip Slavin og Johannes Kraus (15. juni 2022). «The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia» (engelsk). Nature. doi:10.1038/s41586-022-04800-3. Arkivert fra originalen 15. juni 2022. Besøkt 16. juni 2022.
Gina Kolata (15. juni 2022). «Where Did the Black Death Begin? DNA Detectives Find a Key Clue.» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 16. juni 2022. Besøkt 16. juni 2022.
Ole Jørgen Benedictow. «Svartedauden enda verre enn antatt». forskning.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. mars 2008. Besøkt 10. august 2008.
«Dorsey Armstrong: «Caffa, the Black Death's port of entry into Europe», Wondrium daily». Arkivert fra originalen 14. juni 2023. Besøkt 10. juli 2023.
Dorsey Armstrong, Ph.D., Purdue University: How Poland and Milan escaped the Black Death Arkivert 10. juli 2023 hos Wayback Machine., 18. september 2021
«Svartedauden», Arkivverket på Wayback Machine
«forskning.no: Vil frikjenne rotta, 2010». Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 29. august 2013.
Tore Oksholen. «Vaksine mot Svartedauden». forskning.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. oktober 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 7. oktober 2012.

wondriumdaily.com

«Dorsey Armstrong: «Caffa, the Black Death's port of entry into Europe», Wondrium daily». Arkivert fra originalen 14. juni 2023. Besøkt 10. juli 2023.
Dorsey Armstrong, Ph.D., Purdue University: How Poland and Milan escaped the Black Death Arkivert 10. juli 2023 hos Wayback Machine., 18. september 2021