Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Crime in Norway" in English language version.
Figur 3.2 viser den ujusterte (M1) og de justerte (M2-M4) andelene gjernings-personer blant øvrig befolkning og blant innvandrere fra ulike land og verdens-regioner. De grønne og lilla søylene (M1 og M2) tilsvarer tallene i Tabell 3.3. Vedå kontrollere for alder og kjønn (M2) skjer det vesentlige endringer i andelgjerningspersoner, og da særlig for de landgruppene med høyest andel gjernings-personer. For eksempel synker andelen gjerningspersoner fra Afghanistan fra 127,6til 93,2 per 1000 (en reduksjon på 27 prosent), og for Irak synker andelen fra 125,3til 102,1 per 1000 (en reduksjon på 21 prosent). Dette betyr at for disse landenehenger overrepresentasjonen i vesentlig grad sammen med kjønns- og alders-strukturen. Korreksjon for alder og kjønn gir også en vesentlig reduksjon i andelengjerningspersoner blant innvandrere fra Litauen, Somalia og Irak, og en vissreduksjon ses også for alle andre grupper med unntak for innvandrere fra Danmark, Finland, Filipinene, Thailand og Nord-Amerika.[...] Å justere for bosted (M3) gir ingen eller liten endring for samtlige landgrupper.[...] Å kontrollere for sysselsetting (M4) reduserer imidlertid andelengjerningspersoner ytterligere for de landgruppene som fremdeles har relativt høyandel gjerningspersoner – herunder Somalia og øvrige Afrika, Irak og Iran.[...] Samlet sett er derfor rimelig åsi at sysselsetting forklarer noe av overrepresentasjonen for enkelte land ogregioner, selv om forskjellene jevnt over ikke er veldig store. Dette er i tråd medtidligere studier som finner at kjønn og alder er de viktigste sosiodemografiskeforklaringsfaktorene når man ønsker å forklare hvorfor innvandrere er over-representert i kriminalstatistikken. Det er også viktig å påpeke at kjønn, alder, bosted og sysselsetting kan forklare hele overrepresentasjonen kun blantinnvandrere fra Polen. For de andre landene som var overrepresentert i utgangspunktet består overrepresentasjonen også etter at disse faktorene er tatt hensyn til
For å begrense rapportens omfang, og fordi det i alle befolkningsgrupper er en relativt lav andel som begår kriminalitet, og analyser av relativt små befolkningsgrupper derfor er lite hensiktsmessig, rapporterer vi tall for enkeltland dersom antall innvandrere fra landet var minst 4000 personer per 1.1.2010, jfr. Skarðhamar et al. (2011).
Tabell 3.6 viser oss det totale antallet gjerningspersoner blant norskfødte med innvandrerforeldre, brutt ned etter foreldrenes landbakgrunn og innvandringsgrunn. Tallet i den øverste raden i tabellen kjenner vi igjen fra tidligere; det er 44,9 gjerningspersoner per 1000 bosatt i den øvrige befolkningen. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er tallet 112,9.
