Norwegian language conflict (English Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Norwegian language conflict" in English language version.

refsWebsite
Global rank English rank
1st place
1st place
5th place
5th place
667th place
906th place
2nd place
2nd place
2,613th place
2,294th place
26th place
20th place
644th place
1,214th place
low place
low place
14th place
14th place
low place
low place
5,131st place
6,499th place
1,159th place
1,457th place
low place
low place
low place
low place

archive.today

doi.org

dx.doi.org

doi.org

jenshaugan.com

jstor.org

lovdata.no

runeberg.org

samnorsk.no

snl.no

snl.no

  • Martin Skjekkeland. "Målreisinga i Noreg". Store norske leksikon. Archived from the original on 15 May 2019. Retrieved 1 February 2017.
  • Vikør, Lars S.; Bolstad, Erik (18 June 2024), "jamstillingsvedtaket", Store norske leksikon (in Norwegian), archived from the original on 1 September 2024, retrieved 1 September 2024

nbl.snl.no

  • Tove Bull. "Ivar Aasen". Norsk biografisk leksikon. Archived from the original on 23 April 2019. Retrieved 1 February 2017.
  • Oddvar Vormeland. "Olav Eftestøl". Norsk biografisk leksikon. Retrieved 1 February 2017.

sprakrad.no

ssb.no

uio.no

apollon.uio.no

  • Venås, Kjell (1998). "Dialekt og normaltalemålet". Apollon. 1. ISSN 0803-6926. Archived from the original on 24 July 2011. Fleire har i ettertid peikt på at språksituasjonen her i landet var normal i 1814. Noreg var eit samfunn av bønder og fiskarar, der dei aller fleste tala dialekt. Kan hende så lite som éin prosent av folkesetnaden tala det målet som ikkje var dialekt. Det vart seinare kalla «dannet dagligtale» eller «høyere talemål». Som del av heilskapen har talet på brukarar auka mykje frå 1814 til i dag. Fornorskingsmannen Moltke Moe sa kring fem prosent ved 1900, og språkpolitikaren Trygve Bull nemnde visst prosenttalet 20 i etterkrigstida. I dag er det helst fleire; det spørst korleis ein definerer og skil mellom målformer. Utviklinga er ei følgje av skriftmål og skulegang og av sosial prestisje knytt til normaltalemålet. Og all norsk, normalmål og dialektar, har endra seg mykje frå 1814 til i dag.

web.archive.org

  • Martin Skjekkeland. "Målreisinga i Noreg". Store norske leksikon. Archived from the original on 15 May 2019. Retrieved 1 February 2017.
  • Vikør, Lars S.; Bolstad, Erik (18 June 2024), "jamstillingsvedtaket", Store norske leksikon (in Norwegian), archived from the original on 1 September 2024, retrieved 1 September 2024
  • Tove Bull. "Ivar Aasen". Norsk biografisk leksikon. Archived from the original on 23 April 2019. Retrieved 1 February 2017.
  • Venås, Kjell (1998). "Dialekt og normaltalemålet". Apollon. 1. ISSN 0803-6926. Archived from the original on 24 July 2011. Fleire har i ettertid peikt på at språksituasjonen her i landet var normal i 1814. Noreg var eit samfunn av bønder og fiskarar, der dei aller fleste tala dialekt. Kan hende så lite som éin prosent av folkesetnaden tala det målet som ikkje var dialekt. Det vart seinare kalla «dannet dagligtale» eller «høyere talemål». Som del av heilskapen har talet på brukarar auka mykje frå 1814 til i dag. Fornorskingsmannen Moltke Moe sa kring fem prosent ved 1900, og språkpolitikaren Trygve Bull nemnde visst prosenttalet 20 i etterkrigstida. I dag er det helst fleire; det spørst korleis ein definerer og skil mellom målformer. Utviklinga er ei følgje av skriftmål og skulegang og av sosial prestisje knytt til normaltalemålet. Og all norsk, normalmål og dialektar, har endra seg mykje frå 1814 til i dag.
  • "Listov, Andreas Laurits Carl, 1817-89". Dansk biografisk Lexikon. Archived from the original on 29 December 2017. Retrieved 1 February 2017.
  • Hans-Christian Holm. "1946: 79 prosent for samnorsk –". Samnorsk.no. Archived from the original on 24 July 2011. Retrieved 30 May 2010.
  • "Forskrift om språkvedtak i kommunar og fylkeskommunar (språkvedtaksforskrifta) - Lovdata". lovdata.no. Archived from the original on 26 January 2020. Retrieved 4 January 2023.
  • Språkrådet Beiken-feiden 2004
  • "Der lå vi et folk bag, et andet berømmeligt rige" Om svesismer i unionstiden 1814–1905 Archived 5 June 2011 at the Wayback Machine by Finn-Erik Vinje of the Norwegian Language Council. Retrieved 19 December 2007.
  • Haugan, Jens Politikk og grammatikk Hamar Arbeiderblad 30 June 2008, s. 4. [1] Archived 6 January 2009 at the Wayback Machine

worldcat.org

search.worldcat.org

  • Venås, Kjell (1998). "Dialekt og normaltalemålet". Apollon. 1. ISSN 0803-6926. Archived from the original on 24 July 2011. Fleire har i ettertid peikt på at språksituasjonen her i landet var normal i 1814. Noreg var eit samfunn av bønder og fiskarar, der dei aller fleste tala dialekt. Kan hende så lite som éin prosent av folkesetnaden tala det målet som ikkje var dialekt. Det vart seinare kalla «dannet dagligtale» eller «høyere talemål». Som del av heilskapen har talet på brukarar auka mykje frå 1814 til i dag. Fornorskingsmannen Moltke Moe sa kring fem prosent ved 1900, og språkpolitikaren Trygve Bull nemnde visst prosenttalet 20 i etterkrigstida. I dag er det helst fleire; det spørst korleis ein definerer og skil mellom målformer. Utviklinga er ei følgje av skriftmål og skulegang og av sosial prestisje knytt til normaltalemålet. Og all norsk, normalmål og dialektar, har endra seg mykje frå 1814 til i dag.
  • Borgen, Per Otto (2006). Asker og Bærum leksikon. [Drammen]: Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 82-91649-10-3. OCLC 1028336468.
  • Jackson, J. H.; Seip, Didrik Arup (December 1933). "Norsk Språkhistorie til omkring 1370". Language. 9 (4): 325. doi:10.2307/409424. ISSN 0097-8507. JSTOR 409424.

worldcat.org

xn--sprkrdet-c0ac.no