Birkelund, Lars (13. juli 2018). «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011». resett. «Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal.»
Rossavik, Frank (26. februar 2018). «Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp». Aftenposten (på norsk bokmål). Henta 27. februar 2019. «Man må ikke engang til kommentarfelt for å finne kloakken, det holder å gå til det «nye mediet» Resett, der en anonym barsking i en stort oppslått artikkel blant annet kaller Sumaya Jirde Ali «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».»
«Solberg: - Behandlingen av Sumaya Jirde Ali er forkastelig». Dagbladet.no (på norsk). 6. mars 2018. Henta 27. februar 2019. «Statsminister Erna Solberg (H) tar den prisbelønte spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i forsvar og kaller angrepene mot henne uakseptable. Lurås svarer begge lederne med å be dem være mer presise. – Solberg kan ikke komme med slik upresis kritikk uten å stå for det. Hva er det helt konkret som er kritikkverdig, spør han.»
«Resett klaget inn til PFU for muslimhets». Dagbladet.no (på norsk). 26. februar 2018. Henta 27. februar 2019. «Søndag klaget hun Resett inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på blant annet punktet om beskyttelse av enkeltmennesker og grupper mot overgrep, på punktene om å vise saklighet, omtanke og respekt og for ikke å rette feilaktige opplysninger.»
«Erna burde stille opp i Bergen sammen med Sumaya på 8. mars (leder)». Dagbladet.no (på norsk). 5. mars 2018. Henta 27. februar 2019. «Etter å ha blitt utsatt for en ekstrem netthets og grove trusler i lengre tid, men særlig de siste par ukene etter at nettstedet Resett satte henne i gapestokken, valgte hun til slutt å trekke seg fra et 8. marsarrangement i Berge»
Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (på norsk). Dagbladet. Henta 18. mars 2019. «– Det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det.»
Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (på norsk). Dagbladet. Henta 18. mars 2019. «Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet, skriver Lurås»
«Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali». www.dagsavisen.no. 1. mars 2018. Henta 27. februar 2019. «Resett og Lurås kan umulig være overrasket over hvilket grums de har manet fram i egne kommentarfelt. De har valgt seg en av våre samfunnsdebattanter som får mest hets, og bygget opp et bilde av henne som passer perfekt med nettrollenes fordommer. Det er kynisk, og en grov forsømmelse av det ansvaret Resett hevder å ville ta som en alternativ del av medieoffentligheten.»
disqus.com
Jensen, Christine Rehn (15. mars 2019). «Slik ble Resett lurt av NRK Satiriks». NRK (på norsk bokmål). Henta 18. januar 2021. «Jan A. Johansen har likevel fremstått som en rolig og relativt reflektert stemme på Resetts sider. Innholdet og språkbruken fra det såkalte manifestet har en mer behersket og analytisk form enn mye av det som skrives på Resett, både i kommentarfeltet og i de redaksjonelle kommentarene. https://disqus.com/by/janajohansen/»
«Resett legger ned»; vitjingsdato: 14. desember 2022; utgjevar: Journalisten; kortnamn på forfattar: Nils Martin Silvola; verket sitt språk: bokmål; utgjevingstidspunkt: 14. desember 2022.
Johansen, Glenn Slydal (18. juli 2018). «Dette er eierne av Resett». journalisten.no (på norsk). Henta 22. april 2019.
Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat» (på norsk bokmål). Morgenbladet. Arkivert frå originalen 12. februar 2019. Henta 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.»
«Nekt hets en plattform». morgenbladet.no (på norsk bokmål). 7. september 2018. Henta 27. februar 2019. «Helge Lurås bør selv begynne opprydningen i sitt eget alternative medium.»
nrk.no
Jensen, Christine Rehn (15. mars 2019). «Slik ble Resett lurt av NRK Satiriks». NRK (på norsk bokmål). Henta 18. januar 2021. «Jan A. Johansen har likevel fremstått som en rolig og relativt reflektert stemme på Resetts sider. Innholdet og språkbruken fra det såkalte manifestet har en mer behersket og analytisk form enn mye av det som skrives på Resett, både i kommentarfeltet og i de redaksjonelle kommentarene. https://disqus.com/by/janajohansen/»
Torgeir Knutsen og Truls Naas (2. august 2020). «22. juli byttet Resett-journalist profilbilde til Breiviks påståtte terrorgruppe: – Misforståelse» (på norsk). TV 2. Henta 26. august 2020. «Samtidig som store deler av Norge markerte at det er ni år siden Anders Breivik drepte 77 personer bytter journalisten i Resett profilbilde. | Bildet viser en ridder av «knights templar». Det er samme gruppe som Breivik hardnakket påsto at han var en del av i forbindelse med terrorangrepet den 22.juli. | Breivik har påstått at dette var en gruppe som han var kommandør av. I avhør har han fortalt at gruppen hadde andre terrorceller klare til angrep.»
Torgeir Knutsen (2. august 2020). «Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet» (på norsk). TV 2. Henta 28. august 2020. «Jeg kjenner Erling og vil gjerne tro ham på at det hele var en tilfeldighet. Men tvilen vil bestå hos mange, og det er svært viktig for Resett å ta fullstendig avstand Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister, skriver Lurås»
Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat» (på norsk bokmål). Morgenbladet. Arkivert frå originalen 12. februar 2019. Henta 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.»
