Schep, L.J.; Slaughter, R.J.; Vale, J.A.; Wheatley, P (Januar 2014): «Was the death of Alexander the Great due to poisoning? Was it Veratrum album?» i: Clinical Toxicology52 (1): 72–7. doi:10.3109/15563650.2013.870341. PMID 24369045
Ashrafian, H. (2004): «The death of Alexander the Great—a spinal twist of fate» i: J Hist Neurosci13 (2): 138–42. doi:10.1080/0964704049052157. PMID 15370319
Bieber, M. (1965): «The Portraits of Alexander» i: Greece & Rome, Second Series12.2: 183–188. doi:10.1017/s0017383500015345.
etymonline.com
Aleksander, norsk skrivemåte av greske Alexandros, «beskytter av menn», fra alexein, «å avverge, slå av, forsvare, beskytte» + aner (genitiv andros), «mann». Det første elementet er beslektet med greske alke, «beskyttelse, hjelp, styrke, kraft, mot», alkimos, «sterk», beslektet med sanskritraksati, «beskytter». Jf. «Alexander», Online Etymology Dictionary
«Panhellenism», Ancient Olympics; sitat: «The term ‘panhellenism’ (from ‘pan’: ‘all’ and ‘Hellas’: ‘Greece’) is a modern name for the unity of the Greeks»
Schep, L.J.; Slaughter, R.J.; Vale, J.A.; Wheatley, P (Januar 2014): «Was the death of Alexander the Great due to poisoning? Was it Veratrum album?» i: Clinical Toxicology52 (1): 72–7. doi:10.3109/15563650.2013.870341. PMID 24369045
Ashrafian, H. (2004): «The death of Alexander the Great—a spinal twist of fate» i: J Hist Neurosci13 (2): 138–42. doi:10.1080/0964704049052157. PMID 15370319
Eksempelvis, Hannibal, «strategiens far», skal ha rangert Aleksander som den fremste general, jf. Goldsworthy, A (2003): The Fall of Carthage. Cassel. ISBN 0-304-36642-0, s. 327–328; Julius Cæsar gråt ved synet av en statue av Aleksander ettersom han selv hadde oppnådd så lite ved samme alder, jf. Plutark: Caesar, XI, 2; Pompeius poserte bevisst som den «nye Aleksander», jf. Holland, Tom (2003): Rubicon, s. 176–183; og den unge Napoléon Bonaparte oppmuntret til sammenligninger med Aleksander, jf. Barnett, C. (1997): Bonaparte. Wordsworth. ISBN 1-85326-678-7, s. 45.
