Armenia (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Armenia" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

4web.archive.org

1^st place

2worldbank.org

231^st place

51^st place

2cia.gov

89^th place

79^th place

2britannica.com

40^th place

17^th place

2snl.no

667^th place

5^th place

2books.google.com

3^rd place

36^th place

2archive.org

6^th place

42^nd place

1nationalgeographic.com

344^th place

252^nd place

1oxfordreference.com

938^th place

852^nd place

1mirrorspectator.com

low place

1osu.edu

2,333^rd place

2,848^th place

1nb.no

1,595^th place

3^rd place

1hlsenteret.no

low place

664^th place

1aftenposten.no

1,779^th place

7^th place

1coe.int

772^nd place

651^st place

1sakharov-center.ru

7,028^th place

low place

1abcnyheter.no

low place

63^rd place

1theguardian.com

12^th place

35^th place

abcnyheter.no

«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2012. Besøkt 7. september 2012.

aftenposten.no

Per Kristian Aale (25. april 2006). «Folkemordet forfølger armenerne». Aftenposten. Besøkt 10. september 2012.

archive.org

Smith, Michael (2001). «Anatomy of Rumor: Murder Scandal, the Musavat Party and Narrative of the Russian Revolution in Baku, 1917-1920». Journal of Contemporary History. 36 (2): 22 8. «The results of the March events were immediate and total for the Musavat. Several hundreds of its members were killed in the fighting; up to 12,000 Muslim civilians perished; thousands of others fled Baku in a mass exodus»
Minahan, James B. (1998). Miniature Empires: A Historical Dictionary of the Newly Independent States. s. 22. ISBN 0-313-30610-9. «The tensions and fighting between the Azeris and the Armenians in the federation culminated in the massacre of some 12,000 Azeris in Baku by radical Armenians and Bolshevik troops in March 1918»

books.google.com

Lewy, Guenter. The Armenian massacres in Ottoman Turkey: a disputed genocide (2005), University of Utah Press, sf. 117
Henham, Ralph J. The criminal law of genocide: international, comparative and contextual aspects (2007), Ashgate Publishing, sf. 25

britannica.com

They all place it in Asia: CIA World Factbook «Armenia». The World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 2. september 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2010. Besøkt 9. mars 2015. «Armenia». National Geographic. , «Armenia». Encyclopædia Britannica. and Oxford Reference Online «Oxford Reference». Oxford Reference Online. Besøkt 20. oktober 2012. also place Armenia in Asia.
http://www.britannica.com/topic/35178/supplemental-information

cia.gov

They all place it in Asia: CIA World Factbook «Armenia». The World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 2. september 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2010. Besøkt 9. mars 2015. «Armenia». National Geographic. , «Armenia». Encyclopædia Britannica. and Oxford Reference Online «Oxford Reference». Oxford Reference Online. Besøkt 20. oktober 2012. also place Armenia in Asia.
https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/armenia/#people-and-society

coe.int

assembly.coe.int

«Recognition of the genocide perpetrated against the Azeri population by the Armenians» (på engelsk). Europaparlamentet. 14. mai 2001. Besøkt 10. september 2012.

hlsenteret.no

«hlsenteret.no: -Tyrkisk folkemord på armenerne». Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 7. mars 2008.

mirrorspectator.com

https://mirrorspectator.com/2019/11/07/biggest-yazidi-temple-in-the-world-opens-in-armenia/

nationalgeographic.com

They all place it in Asia: CIA World Factbook «Armenia». The World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 2. september 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2010. Besøkt 9. mars 2015. «Armenia». National Geographic. , «Armenia». Encyclopædia Britannica. and Oxford Reference Online «Oxford Reference». Oxford Reference Online. Besøkt 20. oktober 2012. also place Armenia in Asia.

nb.no

urn.nb.no

Nasjonenes historie | utgivelsessted. Oslo: Nasjonalforlaget. 1936. s. 434.

osu.edu

origins.osu.edu

https://origins.osu.edu/connecting-history/top-ten-origins-russia-s-relations-kurds?language_content_entity=en

oxfordreference.com

They all place it in Asia: CIA World Factbook «Armenia». The World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 2. september 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2010. Besøkt 9. mars 2015. «Armenia». National Geographic. , «Armenia». Encyclopædia Britannica. and Oxford Reference Online «Oxford Reference». Oxford Reference Online. Besøkt 20. oktober 2012. also place Armenia in Asia.

sakharov-center.ru

Michael Smith. «Pamiat' ob utratakh i Azerbaidzhanskoe obshchestvo/Traumatic Loss and Azerbaijani. National Memory». Azerbaidzhan i Rossiia: obshchestva i gosudarstva (Azerbaijan and Russia: Societies and States). Sakharov Center. Arkivert fra originalen 10. mars 2011. Besøkt 21. august 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2011. Besøkt 7. september 2012.

snl.no

theguardian.com

Roth, Andrew (23. april 2018). «Shock as Armenia's prime minister steps down after 11 days of protests». the Guardian (på engelsk). Besøkt 25. april 2018.

web.archive.org

They all place it in Asia: CIA World Factbook «Armenia». The World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 2. september 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2010. Besøkt 9. mars 2015. «Armenia». National Geographic. , «Armenia». Encyclopædia Britannica. and Oxford Reference Online «Oxford Reference». Oxford Reference Online. Besøkt 20. oktober 2012. also place Armenia in Asia.
«hlsenteret.no: -Tyrkisk folkemord på armenerne». Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 7. mars 2008.
Michael Smith. «Pamiat' ob utratakh i Azerbaidzhanskoe obshchestvo/Traumatic Loss and Azerbaijani. National Memory». Azerbaidzhan i Rossiia: obshchestva i gosudarstva (Azerbaijan and Russia: Societies and States). Sakharov Center. Arkivert fra originalen 10. mars 2011. Besøkt 21. august 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2011. Besøkt 7. september 2012.
«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2012. Besøkt 7. september 2012.

worldbank.org

data.worldbank.org

https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.