«Hva er det som skjer i Hviterussland? Fem punkter som forklarer dramaet.». www.aftenposten.no. 23. august 2020. Besøkt 5. juni 2022. «Søndag var anslagsvis mellom 150.000 og 250.000 mennesker samlet til enorme, fredelige demonstrasjoner i den hviterussiske hovedstaden. Demonstrasjonene har vedvart i to uker, og folkekravet er at president Aleksandr Lukasjenko går av.»
«Språk brukt i hjemmet». Det belarusiske statistiske sentralbyrået. 1999. Arkivert fra originalen 8. juli 2012. Besøkt 22. oktober 2009.
bbc.co.uk
«During his presidency, the former Soviet republic has never held a poll seen as fair by international monitors.», fra «'Hundreds of protesters arrested' in Belarus», artikkel fra BBC, 20. desember 2010
belarus.by
«Famous Belarusians». Det belarusiske telegrambyrået BelTA. Besøkt 23. oktober 2009.
«I would hope that, particularly in Belarus, which is really the last remaining true dictatorship in the heart of Europe, that you would begin to see some democratic development.», fra «Rice: Russia's future linked to democracy», artikkel fra CNN, 20. april 2005
dagbladet.no
Lillegård, Gunnar Hultgreen, Henning (22. mai 2022). «Området russerne vil ha». dagbladet.no(norsk). Besøkt 24. mai 2022.
Ane Tusvik Bonde (23. juni 2016). «Avsnittet som manglet». Samtiden(norsk). doi:10.18261/issn1890-0690-2016-02-03. Besøkt 3. juni 2022. «FNs spesialrapportør for Hviterussland sa under et møte i Det hviterussiske menneskerettighetshuset i eksil i januar i år at Hviterussland ikke er det siste, men det første diktaturet i Europa etter Sovjetuni-onens fall.»
lilia Shevtsova (4. november 2005). «Det postsovjetiske landskap og mediefriheten». Nytt Norsk Tidsskrift(norsk). doi:10.18261/issn1504-3053-2005-03-01. Besøkt 3. juni 2022. «Situasjonen for mediefriheten er katastrofal i Hviterussland og de landene i Sentral-Asia som har avvist selv et tilsynelatende demokrati. ... På slutten av 1990-tallet hadde Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, de sentralasiatiske statene og republikkene i Kaukasus et mangfold av politiske regimer med ulike grader av autoritære trekk, men de hadde ett trekk til felles: alle hadde fått systemer som kan beskrives som «valgte monarkier», systemer som var basert på enevelde og prøvde å legitimere seg selv gjennom manipulerte valg.»soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 5 (hjelp)
Ane Tusvik Bonde (23. juni 2016). «Avsnittet som manglet». Samtiden(norsk). doi:10.18261/issn1890-0690-2016-02-03. Besøkt 3. juni 2022. «FNs spesialrapportør for Hviterussland sa under et møte i Det hviterussiske menneskerettighetshuset i eksil i januar i år at Hviterussland ikke er det siste, men det første diktaturet i Europa etter Sovjetuni-onens fall.»
lilia Shevtsova (4. november 2005). «Det postsovjetiske landskap og mediefriheten». Nytt Norsk Tidsskrift(norsk). doi:10.18261/issn1504-3053-2005-03-01. Besøkt 3. juni 2022. «Situasjonen for mediefriheten er katastrofal i Hviterussland og de landene i Sentral-Asia som har avvist selv et tilsynelatende demokrati. ... På slutten av 1990-tallet hadde Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, de sentralasiatiske statene og republikkene i Kaukasus et mangfold av politiske regimer med ulike grader av autoritære trekk, men de hadde ett trekk til felles: alle hadde fått systemer som kan beskrives som «valgte monarkier», systemer som var basert på enevelde og prøvde å legitimere seg selv gjennom manipulerte valg.»soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 5 (hjelp)
Kika, Thomas (18. juni 2022). «Ukraine war: Russia expert warns of Putin pressuring Belarus to add troops». Newsweek(engelsk). Besøkt 25. juni 2022. «So far, the Belarusian military has not directly participated in the invasion. However, Belarus has allowed Russian forces to operate on its land, acting as an entry point into Ukraine for Russian soldiers, and a point from which the military can launch missile strikes.»
Specia, Megan; Santora, Marc (25. juni 2022). «Live Updates: Russia Fires Barrage of Rockets at Targets Across Ukraine». The New York Times(engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 25. juni 2022. «Officials said the attacks included over 40 rockets fired from Belarusian airspace and appeared to hit mostly military targets. They came hours before President Vladimir V. Putin of Russia was to meet with Belarus’s leader.»
«Belarusians fear crackdown on planned day of protest». the Guardian(engelsk). 23. august 2020. Besøkt 5. juni 2022. «Over the years, Lukashenko has offered his people a sort of Soviet-lite system that prizes tractor production and grain harvests over innovation and political freedoms, and the key part of his political offer has always been political and economic stability.»
Nast, Condé (2. mars 2020). «There’s No Other War Movie as Horrifying, or Vital, as Come and See». Vanity Fair(engelsk). Besøkt 1. juni 2022. «No one who has watched Come and See, Elem Klimov’s legendary 1985 anti-war film, can forget the horrors at its climax. The entire movie is memorable: a nightmare manifested into reality, or rather, history reemerging into the present as the nightmare that it always was.»
Specia, Megan; Santora, Marc (25. juni 2022). «Live Updates: Russia Fires Barrage of Rockets at Targets Across Ukraine». The New York Times(engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 25. juni 2022. «Officials said the attacks included over 40 rockets fired from Belarusian airspace and appeared to hit mostly military targets. They came hours before President Vladimir V. Putin of Russia was to meet with Belarus’s leader.»
