Blåbær (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Blåbær" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

17nb.no

1,595^th place

3^rd place

7doi.org

2^nd place

9^th place

4matportalen.no

low place

1,117^th place

3snl.no

667^th place

5^th place

3web.archive.org

1^st place

2jstor.org

26^th place

107^th place

2gbif.org

1,611^th place

1,013^th place

1frukt.no

low place

579^th place

1worldfloraonline.org

5,426^th place

4,991^st place

1nibio.no

low place

1,222^nd place

1floranorthamerica.org

low place

1bama.no

low place

3,576^th place

1biodiversitylibrary.org

387^th place

1,817^th place

1linnean-online.org

low place

1denvirtuellafloran.se

low place

1,371^st place

1kew.org

394^th place

4,232^nd place

1usda.gov

438^th place

1,252^nd place

1worldcat.org

5^th place

13^th place

1kk.no

low place

336^th place

1arcticbilberry.fi

low place

arcticbilberry.fi

«Products». arcticbilberry.fi. Besøkt 29. august 2022.

bama.no

«Blåbær». bama.no. BAMA Gruppen AS. Besøkt 29. august 2022.

biodiversitylibrary.org

Carl von Linné (1753). Species plantarum (på latin). 1. s. 349. doi:10.5962/bhl.title.37656.

denvirtuellafloran.se

«Blåbär». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 1. mars 2017.

doi.org

Zuzana Vaneková; Judith M. Rollinger (29. juni 2022). «Bilberries: curative and miraculous – a review on bioactive constituents and clinical research». Frontiers in Pharmacology (på engelsk). doi:10.3389/fphar.2022.909914.
Carl von Linné (1753). Species plantarum (på latin). 1. s. 349. doi:10.5962/bhl.title.37656.
Jarvis C, admin (2007). Kapittel 7: Linnaean Plant Names and their Types (del V). Plazi.org taksonomisk database. Sjekklisten besøkt hos GBIF.org den 10. desember 2022.
Vaccinium myrtillus L. i GBIF Secretariat (2022). GBIF Backbone Taxonomy. Sjekklistens datasett besøkt hos GBIF.org den 12. desember 2022.
Ingvar Svanberg (2012). «The use of wild plants as food in pre-industrial Sweden». Acta Societatis Botanicorum Poloniae. 81 (4): 317–327. ISSN 2083-9480. doi:10.5586/asbp.2012.039.
Ulbricht C; Basch E; Basch S; Bent S; Boon H; Burke D; Costa D; m.fl. (2009). «An evidence-based systematic review of bilberry (Vaccinium myrtillus) by the Natural Standard Research Collaboration». Journal of Dietary Supplements. 6 (2): 162–200. doi:10.1080/19390210902861858.
Nestby, Rolf; Martinussen, Inger; Krogstad, Tore; Uleberg, Eivind (2014). «Effect of fertilization, tiller cutting and environment on plant growth and yield of European blueberry (Vaccinium myrtillus L.) in Norwegian forest fields». Journal of Berry Research. 4: 79–95. doi:10.3233/JBR-140070.

floranorthamerica.org

«Vaccinium». Flora of North America. Besøkt 9. mai 2023.

frukt.no

«Blåbær». frukt.no. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Besøkt 1. november 2022.

gbif.org

Jarvis C, admin (2007). Kapittel 7: Linnaean Plant Names and their Types (del V). Plazi.org taksonomisk database. Sjekklisten besøkt hos GBIF.org den 10. desember 2022.
Vaccinium myrtillus L. i GBIF Secretariat (2022). GBIF Backbone Taxonomy. Sjekklistens datasett besøkt hos GBIF.org den 12. desember 2022.

jstor.org

Ahokas, Hannu (1971). «Notes on polyploidy and hybridity in Vaccinium species». Annales Botanici Fennici. 8 (3): 254–256. JSTOR 23724628.
Laine, Kari M. og Heikki Henttonen (1987). «Phenolics/nitrogen ratios in the blueberry Vaccinium myrtillus in relation to temperature and microtine density in Finnish Lapland». Oikos. 50 (3): 389–395. JSTOR 3565500.

kew.org

powo.science.kew.org

«Vaccinium myrtillus». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 9. mai 2023.

kk.no

«Derfor er blåbærene hvite inni». Arkivert fra originalen 23. april 2014. Besøkt 29. juni 2014.

linnean-online.org

«LINN 497.1 Vaccinium myrtillus (Herb Linn)». The Linnean Collections. Besøkt 10. desember 2022.

matportalen.no

«Ville bær – sunt og gratis». matportalen.no. Mattilsynet. Besøkt 29. august 2022.
«Kor lenge kan bær frysast?». matportalen.no. Mattilsynet. Besøkt 29. august 2022.
«Kan jeg få harepest av å spise ville bær?». matportalen.no. Mattilsynet. Besøkt 29. august 2022.
«Trygt å spise norske bær». matportalen.no. Mattilsynet. Arkivert fra originalen 29. august 2022. Besøkt 29. august 2022.

nb.no

urn.nb.no

Våre ville planter. Tanum. 1956. s. 137–140.
Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 21-23. ISBN 8251204534.
Våre medisinske planter. xx: Det Beste. 1984. s. 343, 348. ISBN 8270101567.
Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 662–665. ISBN 8200089304.
Waage, Per Eirik (1993). Europalatin. Waage PROPRIUM forlag. s. 166. ISBN 82-99-28300-0.
Larsson, John Y., Johan Kielland-Sund og Svein M. Søgnen (1994). Barskogens vegetasjonstyper. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1626-0.
Elgmork, Kåre (1979). Bjørn i naturen. no: Gyldendal. s. 61. ISBN 82-05-11252-5.
Rypa. Tromsø museum. 1988. s. 25.
Om kostholdet i Norge indtil aar 1500. no: I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1927. s. 72.
Grøn, Fredrik (1942). Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid. Dybwad. s. 57.
Gamle norske matplanter. no: I kommisjon hos J. Dybwad. 1929. s. 9.
Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 66. ISBN 8200089304.
Prøysen, Alf (1982). Kjerringa som ble så lita som ei teskje. no: NKL's forl./Tiden. s. 70. ISBN 8210023497.
Fægri, Knut (1970). Norges planter. Cappelen. s. 119.
Mattradisjoner fra Akershus. Bondekvinnelaget. 1998. s. 100. ISBN 8299487900.
Notaker, Henry (1995). Ganens makt. Aschehoug. s. 297. ISBN 82-03-26117-5.
Øyvind M. Andersen (1987). «Naturens palett 2 : om antocyaner, deres funksjon, anvendelse og analyse». Naturen. Universitetsforlaget. s. 190-194.

nibio.no

Aspholm, Fongen, Myking (15. februar 2021). «Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020». NIBIO Rapport, 6(178): 16.

snl.no

Vik, Unni: blåbær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. august 2022
Grindeland, John Magne: myrtefamilien i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. januar 2023.
Aarnes, Halvor: antocyaniner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. juli 2022

usda.gov

plants.usda.gov

«Plants Profile for Vaccinium myrtillus (whortleberry)». plants.usda.gov. Besøkt 28. februar 2017.

web.archive.org

«Blåbär». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 1. mars 2017.
«Derfor er blåbærene hvite inni». Arkivert fra originalen 23. april 2014. Besøkt 29. juni 2014.
«Trygt å spise norske bær». matportalen.no. Mattilsynet. Arkivert fra originalen 29. august 2022. Besøkt 29. august 2022.

worldcat.org

Ingvar Svanberg (2012). «The use of wild plants as food in pre-industrial Sweden». Acta Societatis Botanicorum Poloniae. 81 (4): 317–327. ISSN 2083-9480. doi:10.5586/asbp.2012.039.

worldfloraonline.org

«Vaccinium myrtillus L.». WFO. 2022. Besøkt 14. mars 2022.