Erling Bjørnson (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Erling Bjørnson" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

3digitaltmuseum.no

low place

145^th place

2nb.no

1,595^th place

3^rd place

2idunn.no

low place

167^th place

2worldcat.org

5^th place

13^th place

2doi.org

2^nd place

9^th place

2forskning.no

low place

61^st place

1sno.no

low place

2,238^th place

1web.archive.org

1^st place

1uib.no

4,170^th place

28^th place

1uio.no

2,613^th place

27^th place

1stortinget.no

6,596^th place

26^th place

1klikk.no

low place

114^th place

digitaltmuseum.no

«Tekla Jensen Bjørnson med sønnen Harald, 1910.». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2021.
«Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av Erling Bjørnson. Fotografering 1897 - 1900». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2021.
«Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av Erling Bjørnson. Fotografering 1897 - 1900». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2021.

doi.org

Egeland, Marianne (2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift. 04 (på norsk). 97: 297–315. ISSN 1504-2944. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. januar 2021.
Egeland, Marianne (21. november 2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift (på norsk). 97 (4): 297–315. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. oktober 2023.

forskning.no

Amundsen, Bård (24. desember 2018). «Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen». forskning.no. Besøkt 28. oktober 2023.
Amundsen, Bård (24. desember 2018). «Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen». forskning.no (på norsk). Besøkt 28. januar 2021.

idunn.no

Egeland, Marianne (2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift. 04 (på norsk). 97: 297–315. ISSN 1504-2944. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. januar 2021.
Egeland, Marianne (21. november 2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift (på norsk). 97 (4): 297–315. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. oktober 2023.

klikk.no

Treider, Hans Petter (2020). «Nazisten på Aulestad». Vi Menn via www.klikk.no (på norsk). Besøkt 28. januar 2021. «Bjørnstjerne Bjørnsons sønn brukte «Ja vi elsker» i nazi-propaganda, og var overbevist om at faren ville vært en stor beundrer av Hitler. Da 2. verdenskrig var over, ble Erling Bjørnson dømt til ti års fengsel for landssvik. Men sone dommen, slapp han.»

nb.no

urn.nb.no

Westlie, Bjørn (1949-) (1995). Drømmen om det perfekte mennesket: fra arvehygiene til genhygiene. Oslo: Gyldendal. s. 57. ISBN 8205225974.
Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 43. ISBN 8202141389.

sno.no

Bergsvik, Arne (9. januar 1960). «Erling Bjørnson in memoriam» (PDF). Folk og land. Besøkt 7. desember 2015. Artikler i publikasjonen Folk og Land kan ha et sterkt bias, leseren må utvise eget skjønn.

stortinget.no

«Referat fra stortingsforhandlingene 9. mai 1934 : Lov om sterilisering». www.stortinget.no. Stortinget. Besøkt 28. januar 2021.

uib.no

nsd.uib.no

«Biografier : Erling Bjørnson». www.nsd.uib.no. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Arkivert fra originalen 28. juli 2014. Besøkt 7. desember 2015.

uio.no

apollon.uio.no

Johan L. Tønnesson (1. februar 2012). «Rasehygiene ... en fredssak?». www.apollon.uio.no (på norsk). Apollon. Besøkt 28. januar 2021.

web.archive.org

«Biografier : Erling Bjørnson». www.nsd.uib.no. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Arkivert fra originalen 28. juli 2014. Besøkt 7. desember 2015.

worldcat.org

Egeland, Marianne (2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift. 04 (på norsk). 97: 297–315. ISSN 1504-2944. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. januar 2021.
Egeland, Marianne (21. november 2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift (på norsk). 97 (4): 297–315. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. oktober 2023.