Fremskrittspartiet (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Fremskrittspartiet" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

12idunn.no

low place

167^th place

12pollofpolls.no

low place

682^nd place

11frp.no

low place

1,150^th place

10worldcat.org

5^th place

13^th place

10doi.org

2^nd place

9^th place

7web.archive.org

1^st place

6nrk.no

849^th place

2^nd place

5retriever-info.com

low place

125^th place

4dagbladet.no

1,677^th place

6^th place

3uio.no

2,613^th place

27^th place

3vg.no

1,177^th place

4^th place

2utrop.no

low place

534^th place

2aftenposten.no

1,779^th place

7^th place

2dagsavisen.no

7,172^nd place

30^th place

1partifinansiering.no

low place

1,786^th place

1uib.no

4,170^th place

28^th place

1finansavisen.no

low place

382^nd place

1nb.no

1,595^th place

3^rd place

1nettavisen.no

4,494^th place

16^th place

1sagepub.com

731^st place

686^th place

1snl.no

667^th place

5^th place

1ba.no

low place

81^st place

1archive.today

14^th place

37^th place

1fpu.no

low place

1,644^th place

1partileksikon.blogspot.no

low place

1youtube.com

9^th place

39^th place

1spiegel.de

66^th place

187^th place

1tv2.no

3,532^nd place

12^th place

1bergen.kommune.no

low place

225^th place

1stortinget.no

6,596^th place

26^th place

aftenposten.no

«Frp vil stenge grensen». Aftenposten. 7. april 2008. Besøkt 13. april 2008.
Frp-velgere turte ikke stemme ved valget etter 22. juli – Aftenposten

archive.today

«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 26. mai 2013.

ba.no

http://www.ba.no/nyheter/politikk/article5543196.ece

bergen.kommune.no

«Bergen kommune - Byrådet Meyer er nå konstituert». Bergen kommune - Byrådet Meyer er nå konstituert (på norsk). Besøkt 26. januar 2024.

dagbladet.no

Dagbladet (2003)
Dagbladet - Søviknes har ikke voldtatt meg (11.2.2001)
Dagbladet - Vår pinligste TV-opptreden (1.10.2005)
«Per Sandberg også ferdig som Frp-nestleder». Dagbladet.no (på norsk). 13. august 2018. Besøkt 13. august 2018.

dagsavisen.no

NTB (20. januar 2020). «Frp går ut av regjeringen». Rogalands avis. Arkivert fra originalen 20. januar 2020. Besøkt 20. januar 2020.
«Ekskludert Frp-leder får lederverv i Demokratene – hele styret består av eks Frp-ere». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2021.

doi.org

Mjelde, Hilmar Langhelle (18. juni 2013). «Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?» (PDF). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 2 (på norsk). 29: 120–130. ISSN 0801-1745. doi:10.18261/ISSN1504-2936-2013-02-05. Besøkt 10. februar 2024.
Anders Todal Jenssen (2017). «Norsk høyrepopulisme ved veis ende?: Fremskrittspartiets gjenfødelse som høyreparti: Nytt Norsk Tidsskrift: Vol 34, No 3». Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-03-02. Besøkt 28. september 2022. «Da FRP fikk sitt gjennombrudd, tiltrakk det seg velgere både fra høyre- og venstresiden. Spredningen av partiets velgere langs den økonomiske venstre–høyre-aksen var derfor betydelig...FRPs tilhengere har, i motsetning til høyrevelgerne, vært spredt fra sentrum til ytre høyre, slik at gjennomsnittet for dem har havnet nærmere sentrum.»
Bjerkem, Johan (desember 2016). «The Norwegian Progress Party: An Established Populist Party». European View. 2. 15: 233–243. ISSN 1781-6858. doi:10.1007/s12290-016-0404-8. Besøkt 11. februar 2022. «partiet omtales i artikkelen som "right-wing populist" i motsetning til Høyre som omtales som "centre-right" dvs at FrP plasseres til høyre for Høyre på skalaen.»
Birgitte Prangerød Haanshuus og Anders Ravik Jupskås. «Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge». Tidsskrift for samfunnsforskning (på norsk). doi:10.18261/issn.1504-291x-2017-02-01. Besøkt 28. september 2022.
Hallvard Notaker (2013). «Høyres ideologiske spenninger». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn1504-2936-2013-02-04. Besøkt 28. september 2022.
Anders Ravik Jupskås (2013). «Mangfoldig mobilisering og velsmurt valgkampmaskineri: Fremskrittspartiet runder 40 år». Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn1504-3053-2013-01-02. Besøkt 28. september 2022. «Opprinnelig var FrP en del av ytre høyres «andre bølge» i perioden etter 2. verdenskrig (von Beyme 1988)...Den andre bølgen kunne derimot observeres allerede på slutten av 1950-tallet, og den var enten preget av skatteprotest og poujadisme 4 (som i Frankrike, Norge og Danmark) eller av agrarpopulisme (som i Finland og Nederland).»
Lodenius, Anna-Lena (16. september 2015). «Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv». Samtiden. 3 (på norsk). 124: 42–58. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06. Besøkt 28. mai 2024.
Jupskås, Anders Ravik (2017). «Feilslått kritikk av populismebegrepet». Nytt Norsk Tidsskrift. 04 (på norsk). 34: 402–418. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07. Besøkt 4. februar 2021.
Enebakk, Vidar (2017). «Populisme og pålitelighet». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 34: 225–229. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-03-01. Besøkt 4. februar 2021.
Krogstad, Anne (2019). «Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite». Tidsskrift for samfunnsforskning. 01 (på norsk). 60: 5–29. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01. Besøkt 4. februar 2021. «Populismebegrepet er likevel omstridt (Brubaker, 2017). Mange mener for eksempel at det norske Fremskrittspartiet (FrP) har mer til felles med kristendemokratiske og konservative partier enn med høyrepopulistiske partier. FrP’ere benytter heller ikke begrepet «det rene» folket. Kommunikativt markerer de seg likevel som tydelig motsats til kultureliten. Det ser man i det tidligere nevnte sitatet fra FrP’s kulturpolitiske talsmann, der han posisjonerte seg som en klar representant «for folket» og «mot kultureliten». Partiets forhold til kultureliten beskrives også som «nasjonens nye klassekamp».»

finansavisen.no

https://www.finansavisen.no/nyheter/politikk/2015/01/faerre-betalende-frp-medlemmer-i-2014?zephr_sso_ott=mXMPMH

fpu.no

http://fpu.no/2012/07/la-homofile-gi-blod/

frp.no

https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2022-er-klare.
https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2023-er-klare
https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2022-er-klare
https://www.frp.no/nyheter/medlemstall-for-2021-er-klare
https://www.frp.no/nyheter/medlemsvekst-i-frp
«Om FrP». www.frp.no. Besøkt 15. mars 2023.
«Avsnittet «En demokratisk rettsstat» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005–2009 (fins ikke lenger på tjeneren, men deler av innholdet er å finne i prinsipp- og handlingsprogrammet for 2009–2013 på samme nettsted)». FrP. Arkivert fra originalen 12. november 2007. Besøkt 9. april 2008.
«Seksjonen «Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». FrP. Arkivert fra originalen 14. november 2007. Besøkt 9. april 2008.
«Avsnittet «Helsevesen og sosial sikkerhet» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». FrP. Arkivert fra originalen 17. november 2007. Besøkt 9. april 2008.
«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 26. mai 2013.
«Avsnittet «Norge og verden» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 (Lenke går ikke til det aktuelle dokumentet)». FrP. Arkivert fra originalen 17. november 2007. Besøkt 13. april 2008.

idunn.no

Anders Todal Jenssen (2017). «Norsk høyrepopulisme ved veis ende?: Fremskrittspartiets gjenfødelse som høyreparti: Nytt Norsk Tidsskrift: Vol 34, No 3». Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-03-02. Besøkt 28. september 2022. «Da FRP fikk sitt gjennombrudd, tiltrakk det seg velgere både fra høyre- og venstresiden. Spredningen av partiets velgere langs den økonomiske venstre–høyre-aksen var derfor betydelig...FRPs tilhengere har, i motsetning til høyrevelgerne, vært spredt fra sentrum til ytre høyre, slik at gjennomsnittet for dem har havnet nærmere sentrum.»
Birgitte Prangerød Haanshuus og Anders Ravik Jupskås. «Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge». Tidsskrift for samfunnsforskning (på norsk). doi:10.18261/issn.1504-291x-2017-02-01. Besøkt 28. september 2022.
Hallvard Notaker (2013). «Høyres ideologiske spenninger». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn1504-2936-2013-02-04. Besøkt 28. september 2022.
Anders Ravik Jupskås (2013). «Mangfoldig mobilisering og velsmurt valgkampmaskineri: Fremskrittspartiet runder 40 år». Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). doi:10.18261/issn1504-3053-2013-01-02. Besøkt 28. september 2022. «Opprinnelig var FrP en del av ytre høyres «andre bølge» i perioden etter 2. verdenskrig (von Beyme 1988)...Den andre bølgen kunne derimot observeres allerede på slutten av 1950-tallet, og den var enten preget av skatteprotest og poujadisme 4 (som i Frankrike, Norge og Danmark) eller av agrarpopulisme (som i Finland og Nederland).»
Lodenius, Anna-Lena (16. september 2015). «Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv». Samtiden. 3 (på norsk). 124: 42–58. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06. Besøkt 28. mai 2024.
Jupskås, Anders Ravik (2017). «Feilslått kritikk av populismebegrepet». Nytt Norsk Tidsskrift. 04 (på norsk). 34: 402–418. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07. Besøkt 4. februar 2021.
Berntzen, Einar (2010). «Høyrepopulisme i Vest-Europa». Internasjonal Politikk. 01 (på norsk). 68: 149–152. ISSN 1891-5580 Sjekk |issn=-verdien (hjelp). Besøkt 4. februar 2021. «I bokens første kapittel: «Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet» trekker Anders Ravik Jupskås veksler på den statsvitenskapelige faglitteraturen i sin grundige og systematiske analyse av høyrepopulismen i Norge. Etter en fyldig presentasjon av ALP, foretar Jupskås en grundig analyse av sentrale trekk ved FrPs ideologiske profil og velgergrunnlag og avslutter med en drøfting av ulike årsaker til FrPs vekst.»
Bjørklund, Tor (2004). «Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen». Nytt Norsk Tidsskrift. 03-04 (på norsk). 21: 410–419. ISSN 1504-3053. Besøkt 4. februar 2021.
Enebakk, Vidar (2017). «Populisme og pålitelighet». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 34: 225–229. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-03-01. Besøkt 4. februar 2021.
Pettersen, Per Arnt; Rose, Lawrence E. (2004). «Høyrebølgene – de store og små: Velgerprofilene til Høyre og Fremskrittspartiet i flo og fjære». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 01 (på norsk). 20: 3–37. ISSN 1504-2936. Besøkt 4. februar 2021. «Betegnelsen populisme er ikke spesielt presis, men henviser vanligvis til at en inn- tar standpunkter som det er folkelig oppslutning om, men der standpunktene fra motstandernes side kritiseres for å være forenklinger, moralsk eller økonomisk uforsvarlige, og innbyrdes inkonsistente. De punktene der FrP har vært sterkest kritisert for populisme har tradisjonelt sett vært synet på innvandring og innvandringspolitikken, frieriet til skattebetalerne med løfte om skattelettelser, og i de senere år forslagene om å bruke oljemilliarder for å dekke de økende offentlige utgifter som følger av partiets forslag til løsninger på ulike politiske spørsmål som for eksempel eldreomsorg og helse.»
Iberg, Helge (2003). «Populismen og tidsånden». Nytt Norsk Tidsskrift. 01 (på norsk). 20: 84–89. ISSN 1504-3053. Besøkt 4. februar 2021.
Krogstad, Anne (2019). «Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite». Tidsskrift for samfunnsforskning. 01 (på norsk). 60: 5–29. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01. Besøkt 4. februar 2021. «Populismebegrepet er likevel omstridt (Brubaker, 2017). Mange mener for eksempel at det norske Fremskrittspartiet (FrP) har mer til felles med kristendemokratiske og konservative partier enn med høyrepopulistiske partier. FrP’ere benytter heller ikke begrepet «det rene» folket. Kommunikativt markerer de seg likevel som tydelig motsats til kultureliten. Det ser man i det tidligere nevnte sitatet fra FrP’s kulturpolitiske talsmann, der han posisjonerte seg som en klar representant «for folket» og «mot kultureliten». Partiets forhold til kultureliten beskrives også som «nasjonens nye klassekamp».»

nb.no

urn.nb.no

Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 122. ISBN 8200056287.

nettavisen.no

Solberg, Stig Martin (29. april 2022). «Dette skriver avisene om politikk fredag 29. april». Nettavisen (på norsk). Besøkt 3. april 2023.

nrk.no

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8359703
Sponheim: – Heller Jens enn Jensen – NRK 3. september 2009
Sand, Lars Nehru (16. desember 2020). «Et dramatisk politisk oppgjør». NRK. Besøkt 23. februar 2021.
Kalajdzic, Pedja (18. februar 2021). «Siv Jensen går av som Frp-leder». NRK. Besøkt 18. februar 2021.
https://www.nrk.no/norge/_nye-frp__-fornoyd-listhaug-klar-for-a-forhandle-1.14879011
Sylvi Listhaug konstutert som nestleder i Frp, nrk.no, 3. september 2018

partifinansiering.no

https://www.partifinansiering.no/nb/arlige-bidrag.

partileksikon.blogspot.no

http://partileksikon.blogspot.no/2009/09/anders-langes-parti.html

pollofpolls.no

Stortingsvalg: Vest-Agder – Poll of polls
Stortingsvalg: Rogaland – Poll of polls
Frp - systematisk lave råtall – Poll of polls 13. november 2012
Fortsatt måleproblemer for Frp? - Poll of polls 20. september 2013
Frp’s oppslutning fra valget og ut året (2013) lest 31. desember 2013
Frp’s oppslutning fra valget og ut året (2009)
Frp "vinner" mest i nord med vekting mot 13 vs 15 – Poll of polls 10. juni 2017
Sentio for DN – "råtallsjustering" – Poll of polls 3. august 2017
Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg – Poll of polls (lest 16. august 2017)
Norstat for NRK 15. august 2017 – Poll of polls
Frp’s oppslutning f.o.m. valget 2013 t.o.m. 15. august 2017 – Poll of polls
pollofpolls.no: Valgresultater

retriever-info.com

web.retriever-info.com

Dag Worm-Muller (9. april 1973). «Anders Lange, Bjarne Stendahl og Alf R. Bjercke danner parti : Til kamp mot «samfunns-gutta»». VG: 12.
Jens Henrik Stemland (20. september 1973). «Anders Lange: – med brev fra Fridtjof Nansen». VG: 5.
«Andre toner på Youngstorget». VG: 6. 16. mai 1973.
«Anders Lange får 5,1 % i sjokk-gallup». VG: 1. 9. juni 1973.

retriever-info.com

VG - Fra ramp til statsmann (11.02.2003 - Side: 8) Sitat: «Hagen leser høyt fra et brev han skal ha fått fra innvandreren Mohammad Mustafa, som «bevis» for at muslimer er fiendtlige overfor nordmenn. Brevet viser seg å være en bløff, og Hagen beklager overfor Mustafa. Frp blir landets tredje største parti ved kommune- og fylkestingsvalget»

sagepub.com

journals.sagepub.com

Bjerkem, Johan (desember 2016). «The Norwegian Progress Party: An Established Populist Party». European View. 2. 15: 233–243. ISSN 1781-6858. doi:10.1007/s12290-016-0404-8. Besøkt 11. februar 2022. «partiet omtales i artikkelen som "right-wing populist" i motsetning til Høyre som omtales som "centre-right" dvs at FrP plasseres til høyre for Høyre på skalaen.»

snl.no

Jupskås, Anders Ravik (3. mars 2024). «Fremskrittspartiet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. mai 2024.

spiegel.de

Der Spiegel 13/1979

stortinget.no

Stortingets hjemmeside: Representanter

tv2.no

AS, TV 2. «Ugland Jacobsen slår seg sammen med Vidar Kleppe i Demokratene». TV 2 (på norsk). Besøkt 23. februar 2021.

uib.no

bora.uib.no

Mjelde, Hilmar Langhelle (18. juni 2013). «Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?» (PDF). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 2 (på norsk). 29: 120–130. ISSN 0801-1745. doi:10.18261/ISSN1504-2936-2013-02-05. Besøkt 10. februar 2024.

uio.no

duo.uio.no

sv.uio.no

Mot felles interesser? (partirepreferanser) Rapport 71, 2003, UiO, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 11. august 2003 / 25. november 2010

utrop.no

utrop.no, 12.12.2009 «- Frp er et unntak i Europa»
Tika Sofia Leon: Antirasistisk Senter gjør ikke jobben sin Utrop, 23. november 2012

vg.no

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=568173
«Fylkesleder i Frp: – USA-valget var fikset». www.vg.no. Besøkt 23. februar 2021.

arkivet.vg.no

«TIL KAMP MOT "samfunns-gutta"». VG. 9.04.1973. s. 12. Arkivert fra originalen 27. september 2021. Besøkt 24. februar 2021. «1400 møtte»

web.archive.org

web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
«Avsnittet «En demokratisk rettsstat» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005–2009 (fins ikke lenger på tjeneren, men deler av innholdet er å finne i prinsipp- og handlingsprogrammet for 2009–2013 på samme nettsted)». FrP. Arkivert fra originalen 12. november 2007. Besøkt 9. april 2008.
«Seksjonen «Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». FrP. Arkivert fra originalen 14. november 2007. Besøkt 9. april 2008.
«Avsnittet «Helsevesen og sosial sikkerhet» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009». FrP. Arkivert fra originalen 17. november 2007. Besøkt 9. april 2008.
«Avsnittet «Norge og verden» i FrPs Prinsipp- og handlingsprogram 2005-2009 (Lenke går ikke til det aktuelle dokumentet)». FrP. Arkivert fra originalen 17. november 2007. Besøkt 13. april 2008.
«TIL KAMP MOT "samfunns-gutta"». VG. 9.04.1973. s. 12. Arkivert fra originalen 27. september 2021. Besøkt 24. februar 2021. «1400 møtte»
NTB (20. januar 2020). «Frp går ut av regjeringen». Rogalands avis. Arkivert fra originalen 20. januar 2020. Besøkt 20. januar 2020.

worldcat.org

Mjelde, Hilmar Langhelle (18. juni 2013). «Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?» (PDF). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 2 (på norsk). 29: 120–130. ISSN 0801-1745. doi:10.18261/ISSN1504-2936-2013-02-05. Besøkt 10. februar 2024.
Bjerkem, Johan (desember 2016). «The Norwegian Progress Party: An Established Populist Party». European View. 2. 15: 233–243. ISSN 1781-6858. doi:10.1007/s12290-016-0404-8. Besøkt 11. februar 2022. «partiet omtales i artikkelen som "right-wing populist" i motsetning til Høyre som omtales som "centre-right" dvs at FrP plasseres til høyre for Høyre på skalaen.»
Lodenius, Anna-Lena (16. september 2015). «Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv». Samtiden. 3 (på norsk). 124: 42–58. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06. Besøkt 28. mai 2024.
Jupskås, Anders Ravik (2017). «Feilslått kritikk av populismebegrepet». Nytt Norsk Tidsskrift. 04 (på norsk). 34: 402–418. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07. Besøkt 4. februar 2021.
Berntzen, Einar (2010). «Høyrepopulisme i Vest-Europa». Internasjonal Politikk. 01 (på norsk). 68: 149–152. ISSN 1891-5580 Sjekk |issn=-verdien (hjelp). Besøkt 4. februar 2021. «I bokens første kapittel: «Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet» trekker Anders Ravik Jupskås veksler på den statsvitenskapelige faglitteraturen i sin grundige og systematiske analyse av høyrepopulismen i Norge. Etter en fyldig presentasjon av ALP, foretar Jupskås en grundig analyse av sentrale trekk ved FrPs ideologiske profil og velgergrunnlag og avslutter med en drøfting av ulike årsaker til FrPs vekst.»
Bjørklund, Tor (2004). «Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen». Nytt Norsk Tidsskrift. 03-04 (på norsk). 21: 410–419. ISSN 1504-3053. Besøkt 4. februar 2021.
Enebakk, Vidar (2017). «Populisme og pålitelighet». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 34: 225–229. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2017-03-01. Besøkt 4. februar 2021.
Pettersen, Per Arnt; Rose, Lawrence E. (2004). «Høyrebølgene – de store og små: Velgerprofilene til Høyre og Fremskrittspartiet i flo og fjære». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 01 (på norsk). 20: 3–37. ISSN 1504-2936. Besøkt 4. februar 2021. «Betegnelsen populisme er ikke spesielt presis, men henviser vanligvis til at en inn- tar standpunkter som det er folkelig oppslutning om, men der standpunktene fra motstandernes side kritiseres for å være forenklinger, moralsk eller økonomisk uforsvarlige, og innbyrdes inkonsistente. De punktene der FrP har vært sterkest kritisert for populisme har tradisjonelt sett vært synet på innvandring og innvandringspolitikken, frieriet til skattebetalerne med løfte om skattelettelser, og i de senere år forslagene om å bruke oljemilliarder for å dekke de økende offentlige utgifter som følger av partiets forslag til løsninger på ulike politiske spørsmål som for eksempel eldreomsorg og helse.»
Iberg, Helge (2003). «Populismen og tidsånden». Nytt Norsk Tidsskrift. 01 (på norsk). 20: 84–89. ISSN 1504-3053. Besøkt 4. februar 2021.
Krogstad, Anne (2019). «Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite». Tidsskrift for samfunnsforskning. 01 (på norsk). 60: 5–29. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01. Besøkt 4. februar 2021. «Populismebegrepet er likevel omstridt (Brubaker, 2017). Mange mener for eksempel at det norske Fremskrittspartiet (FrP) har mer til felles med kristendemokratiske og konservative partier enn med høyrepopulistiske partier. FrP’ere benytter heller ikke begrepet «det rene» folket. Kommunikativt markerer de seg likevel som tydelig motsats til kultureliten. Det ser man i det tidligere nevnte sitatet fra FrP’s kulturpolitiske talsmann, der han posisjonerte seg som en klar representant «for folket» og «mot kultureliten». Partiets forhold til kultureliten beskrives også som «nasjonens nye klassekamp».»

youtube.com

Fra Anders Lange sin tale på Youngstorget i 1973 på YouTube.