Lindø, Leif Tore (18. september 2011). «Stavanger får skryt for utekunst». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 2. april 2018. «Siden 2005 har Nuart produsert en av de beste festivalene for offentlig kunst i verden. De bruker både Stavangers gamle sjarm og byens nye oljerikdom til å lage en av de mest unike visuelle opplevelsene av offentlig kunst.»
ba.no
Nilsson, Ørjan (8. september 2011). «Derfor valgte ikke DOLK Bergen». www.ba.no (på norsk). Besøkt 2. april 2018. «– Jeg er nok en av få som samler på DOLK i Norge, men i utlandet er han svær. I USA og Japan for eksempel. Ute har han vært stor lenge, men det er et etterslep i Norge og først nå begynner vi å se på dette som noe nytt og friskt, forteller [Rolf Hoff].»
Kvile, Geir (26. juni 2009). «Forsvarer verning av graffiti». www.ba.no (på norsk). Besøkt 2. april 2018. «– Taggingen har ingenting med kunst å gjøre. Det er på nivå med hunder som pisser oppetter gatehjørner, og like lite intelligent. Det er hærverk og ulovlig, punktum. Graffiti kan, dersom det er veldig bra, være spennende og god kunst, sier [Henning Warloe].»Understøtter ikke siste setning, antakelig ment for avsnittet.
Joakim Thorkildsen (10. mars 2008). «Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting». Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 2. april 2018. «I 2000 var briten fortsatt en undergrunnskunstner på randen av et gjennombrudd. Smith Hvidtsten hadde lest om ham i et lite kunstmagasin, og ble imponert. Via bekjente i London inviterte nordmannen ham til en hip hop-klubb han drev på utestedet Agora.»
kunsthistorie.com
«Street art - Kunsthistorie». www.kunsthistorie.com. Arkivert fra originalen 2. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Målet er ofte å skape undring, stimulere til nysgjerrighet, eller stille kritiske spørsmål ved politiske og sosiokulturelle forhold, da særlig til kommersialisme og kapitalisme. Ivaretagelsen av gatekunst som uttrykk blir i et slikt perspektiv viktig for å ivareta ytringsfriheten, i form av retten til å prege det bybildet man er en del av, og mulighetene til å uttrykke seg i det offentlige rom.»
Johansen, John Inge (21. august 2008). «Urban kunst midt i ødemarka». NRK. Besøkt 2. april 2018. «Prosjektet har fått navnet ”Ghetto Spedalsk”»
p4.no
Kolås, Hannah (2. april 2018). «Malte korsfestet Sylvi Listhaug». P4. Besøkt 2. april 2018. «I påsken har det dukket opp et nytt gatekunstverk i Bergen. Det forestiller tilsynelatende Sylvi Listhaug som Jesus hengende på korset»
ut.no
Jenny Duesund, Andreas Grimsæth (20. september 2010). «Dolk- og Pøbel-kunst i Lofoten». UT.no. Arkivert fra originalen 3. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Med forlatte hus som lerret har gatekunstnerne Dolk og Pøbel dekorert Lofoten.»
vg.no
«Gatekunstner i Bergen malte korsfestet Listhaug». VG (på norsk). 2. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Natt til 2. påskedag ble gatekunstverket «Making a Martyr» satt opp i Bergen, hvor tilsynelatende Sylvi Listhaug er avbildet som Jesus, hengende på korset.»
web.archive.org
Jenny Duesund, Andreas Grimsæth (20. september 2010). «Dolk- og Pøbel-kunst i Lofoten». UT.no. Arkivert fra originalen 3. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Med forlatte hus som lerret har gatekunstnerne Dolk og Pøbel dekorert Lofoten.»
Joakim Thorkildsen (10. mars 2008). «Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting». Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 2. april 2018. «I 2000 var briten fortsatt en undergrunnskunstner på randen av et gjennombrudd. Smith Hvidtsten hadde lest om ham i et lite kunstmagasin, og ble imponert. Via bekjente i London inviterte nordmannen ham til en hip hop-klubb han drev på utestedet Agora.»
Lindø, Leif Tore (18. september 2011). «Stavanger får skryt for utekunst». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 2. april 2018. «Siden 2005 har Nuart produsert en av de beste festivalene for offentlig kunst i verden. De bruker både Stavangers gamle sjarm og byens nye oljerikdom til å lage en av de mest unike visuelle opplevelsene av offentlig kunst.»
«Street art - Kunsthistorie». www.kunsthistorie.com. Arkivert fra originalen 2. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Målet er ofte å skape undring, stimulere til nysgjerrighet, eller stille kritiske spørsmål ved politiske og sosiokulturelle forhold, da særlig til kommersialisme og kapitalisme. Ivaretagelsen av gatekunst som uttrykk blir i et slikt perspektiv viktig for å ivareta ytringsfriheten, i form av retten til å prege det bybildet man er en del av, og mulighetene til å uttrykke seg i det offentlige rom.»
