Iran (Norwegian Wikipedia)
Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Iran" in Norwegian language version.
refsWebsite
Global rank
Norwegian rank
5th place
13th place
1st place
1st place
149th place
236th place
274th place
698th place
40th place
17th place
305th place
302nd place
12th place
35th place
7th place
33rd place
6,993rd place
5,147th place
low place
low place
2,858th place
low place
234th place
369th place
507th place
472nd place
289th place
104th place
339th place
115th place
104th place
101st place
low place
low place
low place
low place
4,540th place
8,031st place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
731st place
686th place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
610th place
1,338th place
1,160th place
1,681st place
1,199th place
2,609th place
358th place
1,726th place
low place
low place
low place
low place
2,247th place
low place
low place
low place
9,906th place
low place
1,425th place
384th place
low place
low place
6th place
42nd place
low place
low place
2,310th place
2,065th place
low place
low place
low place
low place
7,184th place
low place
1,549th place
519th place
739th place
2,422nd place
low place
low place
low place
low place
low place
low place
2,423rd place
low place
low place
7,422nd place
1,116th place
1,033rd place
30th place
94th place
66th place
187th place
49th place
132nd place
254th place
309th place
1,677th place
6th place
818th place
2,296th place
low place
168th place
low place
304th place
268th place
431st place
1,779th place
7th place
low place
low place
low place
low place
60th place
2,434th place
17th place
801st place
low place
low place
low place
low place
aftenposten.no
- Eidem, Åshild (10. juli 2012). «Norge skjerper sanksjoner mot Iran». Aftenposten. Besøkt 24. juni 2020.
aghayetour.com
- «Iran Tourism Attraction| Lorestan Province | Aghaye Tour(Elahi Gasht)». www.aghayetour.com. Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 19. november 2022.
aljazeera.com
- Khan, Imran. «Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals». www.aljazeera.com. Besøkt 24. juni 2020.
amar.org.ir
- Statistical Center of Iran. Census 2016 - General Results. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. (en)
amnesty.no
- «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.
arasbaran.org
- «Language and literature». arasbaran.org. Besøkt 19. november 2022.
archive.org
- Hamilton, A. m (1958). Road Through Kurdistan.
asia-news.com
central.asia-news.com
- Annayev, Dzhumaguly. «Radio programme reveals extent of Turkmen oppression by Iranian regime». Caravanserai (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
atour.com
- Jackie Bejan (9. mars 2004). «Kha b Nisan 6754 and Assyrian students (San Jose, California USA)». www.atour.com. Besøkt 18. februar 2021.
baptistpress.com
- «Materials support prayer, fasting for Iran's Persians». www.baptistpress.com (på engelsk). Baptist Press. Besøkt 18. februar 2021.
bbc.co.uk
news.bbc.co.uk
- «Iran's proud but discreet Jews» (på engelsk). 22. september 2006. Besøkt 10. november 2024.
bbc.com
- «Profile: Mahmoud Ahmadinejad». BBC News (på engelsk). 4. august 2010. Besøkt 29. juni 2020. «His strong rhetoric against the United States and Israel and unbending stance on Iran's nuclear programme has proved popular at home but has enraged the West.»
- «Iran helicopter crash: Five days of mourning declared for President Raisi». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 7. juli 2024.
- «US-Iran relations: A brief history». BBC News (på engelsk). 6. januar 2020. Besøkt 24. juni 2020.
- «Obama and Rouhani speak by phone». BBC News (på engelsk). 28. september 2013. Besøkt 24. juni 2020.
- Marcus, Jonathan (16. september 2019). «Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals». BBC News (på engelsk). Besøkt 24. juni 2020.
- «Saudi Arabia executes top Shia cleric». BBC News (på engelsk). 2. januar 2016. Besøkt 24. juni 2020.
- «Saudi Arabia breaks off ties with Iran». BBC News (på engelsk). 4. januar 2016. Besøkt 24. juni 2020. «Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.»
bintel.org.ua
- vraevski (2. mars 2018). «Kurds: “Twilight Zone” — 2018». Borysfen Intel (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
bmrsg.org.au
- «Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)» (PDF). Blue Mountains Refugee Support Group. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2018. Besøkt 10. oktober 2017.
brillonline.com
referenceworks.brillonline.com
- Rante, Rocco (14. desember 2020). «KHORASAN». Encyclopaedia Iranica Online (på engelsk). Brill. Besøkt 19. november 2022.
britannica.com
- «Khuzestan | Region, Plain, Water, & History | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
- «Tehran | History, Population, & Tourism». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 14. juni 2020.
- «Iran - Languages». www.britannica.com (på engelsk). Encyclopaedia Britannica. Besøkt 20. april 2022.
- «Khuzestan | Region, Plain, Water, & History | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
cambridge.org
- Ashraf, Ahmad (1. januar 2022). «The Crisis of National and Ethnic Identities in Contemporary Iran». Iranian Studies. 1-2 (på engelsk). 26: 159–164. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210869308701795. Besøkt 31. januar 2025.
- Shaffer, Brenda (2000). «The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran». Nationalities Papers. 3 (på engelsk). 28: 449–477. ISSN 0090-5992. doi:10.1080/713687484. Besøkt 29. juni 2020. «Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.»
- Mokari, Payam Ghaffarvand; Werner, Stefan (2017). «Azerbaijani». Journal of the International Phonetic Association. 2 (på engelsk). 47: 207–212. ISSN 0025-1003. doi:10.1017/S0025100317000184. Besøkt 29. juni 2020. «The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).»
- Esfahani, Hadi Salehi; Pesaran, M. Hashem (april 2009). «The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective». Iranian Studies. 2 (på engelsk). 42: 177–211. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210860902764896. Besøkt 1. februar 2025.
cia.gov
- «Iran» (på engelsk). 12. februar 2025. Besøkt 20. august 2022.
- «Iran». The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. 15. november 2022. Besøkt 19. november 2022.
- «The World Factbook: Iran». CIA. 2012. People and Society. Arkivert fra originalen 19. november 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 20. juli 2008.
- «Iran». The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. 12. februar 2025. Besøkt 17. februar 2025.
citypopulation.de
- «Iran: Provinces, Major Cities & Towns - Population Statistics, Maps, Charts, Weather and Web Information». www.citypopulation.de. Besøkt 17. februar 2025.
- Brinkhoff, Thomas. «IRAN: Provincial Division» (på engelsk). citypopulation.de. Besøkt 27.6.2020.
cnn.com
- Rios, Nadeen Ebrahim, Michael (6. juli 2024). «Reformist lawmaker Masoud Pezeshkian wins Iran’s presidential vote». CNN (på engelsk). Besøkt 7. juli 2024.
dagbladet.no
- «Kjærestepar danset offentlig: Fengsles i 10 år», Dagbladet, 31. januar 2023
dalahoo.com
- «Turkmen Sahra (Golestan Province)». dalahoo.com. Besøkt 17. februar 2025.
degruyter.com
- Jaffer Sheyholislami (13. september 2012). «Kurdish in Iran: A case of restricted and controlled tolerance». International Journal of the Sociology of Language. 217 (på engelsk). 2012: 19–47. ISSN 1613-3668. doi:10.1515/ijsl-2012-0048. Besøkt 1. februar 2025.
doi.org
- Alizadeh-Choobari, Omid; Najafi, M. S. (1. januar 2018). «Extreme weather events in Iran under a changing climate». Climate Dynamics. 1 (på engelsk). 50: 249–260. ISSN 1432-0894. doi:10.1007/s00382-017-3602-4. Besøkt 31. januar 2025.
- Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18
- Ashraf, Ahmad (1. januar 2022). «The Crisis of National and Ethnic Identities in Contemporary Iran». Iranian Studies. 1-2 (på engelsk). 26: 159–164. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210869308701795. Besøkt 31. januar 2025.
- Bozorgmehr, Mehdi (1. september 1997). «Internal Ethnicity: Iranians in Los Angeles». Sociological Perspectives. 3 (på engelsk). 40: 387–408. ISSN 0731-1214. doi:10.2307/1389449. Besøkt 31. januar 2025.
- Esfahani, Hadi Salehi; Mohaddes, Kamiar; Pesaran, M. Hashem (1. august 2013). «Oil exports and the Iranian economy». The Quarterly Review of Economics and Finance. 3. 53: 221–237. ISSN 1062-9769. doi:10.1016/j.qref.2012.07.001. Besøkt 1. februar 2025.
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571
. PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025. - Karimiparidari, Sepideh; Zaré, Mehdi; Memarian, Hossein; Kijko, Andrzej (1. juli 2013). «Iranian earthquakes, a uniform catalog with moment magnitudes». Journal of Seismology. 3 (på engelsk). 17: 897–911. ISSN 1573-157X. doi:10.1007/s10950-013-9360-9. Besøkt 31. januar 2025.
- Abbaspour, Razieh; Mousavi, Seyed Morteza; Rashidi, Ahmad; Khatib, Mohammad Mahdi; Derakhshani, Reza (1. april 2024). «Regional tectonic dynamics in Central Iran: Unveiling the interplay of fault systems through morphotectonic and seismological analyses in the Shotori mountains». Journal of Asian Earth Sciences. 264: 106047. ISSN 1367-9120. doi:10.1016/j.jseaes.2024.106047. Besøkt 31. januar 2025.
- Ramazi, Hamidreza; Jigheh, Hossein Soltani (15. september 2006). «The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view». Journal of Asian Earth Sciences. 5 (på engelsk). 27: 576–584. ISSN 1367-9120. doi:10.1016/j.jseaes.2005.05.009. Besøkt 25. juni 2020. «On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.»
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
- Najafi, Mohammad Saeed; Alizadeh, Omid (2023). «Climate zones in Iran». Meteorological Applications. 5 (på engelsk). 30: e2147. ISSN 1469-8080. doi:10.1002/met.2147. Besøkt 31. januar 2025.
- Karimi, Vahid; Karami, Ezatollah; Keshavarz, Marzieh (1. januar 2018). «Climate change and agriculture: Impacts and adaptive responses in Iran». Journal of Integrative Agriculture. 1. 17: 1–15. ISSN 2095-3119. doi:10.1016/S2095-3119(17)61794-5. Besøkt 31. januar 2025.
- Soltani, M.; Laux, P.; Kunstmann, H.; Stan, K.; Sohrabi, M. M.; Molanejad, M.; Sabziparvar, A. A.; Ranjbar SaadatAbadi, A.; Ranjbar, F. (1. november 2016). «Assessment of climate variations in temperature and precipitation extreme events over Iran». Theoretical and Applied Climatology. 3 (på engelsk). 126: 775–795. ISSN 1434-4483. doi:10.1007/s00704-015-1609-5. Besøkt 31. januar 2025.
- Sharafati, Ahmad; Nabaei, Sina; Shahid, Shamsuddin (2020). «Spatial assessment of meteorological drought features over different climate regions in Iran». International Journal of Climatology. 3 (på engelsk). 40: 1864–1884. ISSN 1097-0088. doi:10.1002/joc.6307. Besøkt 31. januar 2025.
- Jaffer Sheyholislami (13. september 2012). «Kurdish in Iran: A case of restricted and controlled tolerance». International Journal of the Sociology of Language. 217 (på engelsk). 2012: 19–47. ISSN 1613-3668. doi:10.1515/ijsl-2012-0048. Besøkt 1. februar 2025.
- Akbarzadeh, Shahram; Ahmed, Zahid Shahab; Laoutides, Costas; Gourlay, William (3. juni 2019). «The Kurds in Iran: balancing national and ethnic identity in a securitised environment». Third World Quarterly. 6. 40: 1145–1162. ISSN 0143-6597. doi:10.1080/01436597.2019.1592671. Besøkt 1. februar 2025.
- Hosseini, S. Behnaz, red. (2023). «Ethnic Religious Minorities in Iran». Ethnic Religious Minorities in Iran (på engelsk). Springer. doi:10.1007/978-981-19-1633-5. Besøkt 1. februar 2025.
- Shaffer, Brenda (2000). «The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran». Nationalities Papers. 3 (på engelsk). 28: 449–477. ISSN 0090-5992. doi:10.1080/713687484. Besøkt 29. juni 2020. «Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.»
- Floor, Willem; Javadi, Hasan (1. juli 2013). «The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran». Iranian Studies. 4. 46: 569–581. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210862.2013.784516. Besøkt 29. juni 2020. «Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.»
- Poulsen, L.; Farzad, M. Sharafi; Børsting, C.; Tomas, C.; Pereira, V.; Morling, N. (2015). «Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris». Forensic Science International: Genetics. 17: 43–46. ISSN 1872-4973. doi:10.1016/j.fsigen.2015.03.010. Besøkt 28. juni 2020.
- Shahvar, Soli (mars 2009). «The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions». Immigrants & Minorities. 1 (på engelsk). 27: 82–117. ISSN 0261-9288. doi:10.1080/02619280902895835. Besøkt 10. november 2024.
- Neusner, Jacob (1975). «How Much Iranian in Jewish Babylonia?». Journal of the American Oriental Society. 2. 95: 184–190. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600315. Besøkt 10. november 2024.
- Mokari, Payam Ghaffarvand; Werner, Stefan (2017). «Azerbaijani». Journal of the International Phonetic Association. 2 (på engelsk). 47: 207–212. ISSN 0025-1003. doi:10.1017/S0025100317000184. Besøkt 29. juni 2020. «The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).»
- Farjadian, Shirin; Ota, Massao; Inoko, Hidetoshi; Ghaderi, Abbas (2. november 2008). «The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism». Molecular Biology Reports. 7 (på engelsk). 36: 1943. ISSN 1573-4978. doi:10.1007/s11033-008-9403-4. Besøkt 28. juni 2020. «Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.»
- Madanipour, Ali (1. februar 1999). «City profile: Tehran». Cities. 1 (på engelsk). 16: 57–65. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/S0264-2751(98)00045-6. Besøkt 14. juni 2020.
- Esfahani, Hadi Salehi; Pesaran, M. Hashem (april 2009). «The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective». Iranian Studies. 2 (på engelsk). 42: 177–211. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210860902764896. Besøkt 1. februar 2025.
- Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024.
- Abisaab, Rula Jurdi (1. januar 1994). «The Ulama of Jabal ‘Amil in Safavid Iran, 1501–1736: marginality, migration and social change». Iranian Studies. 1-4. 27: 103–122. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210869408701822. Besøkt 29. juni 2020.
- Floor, Willem; Javadi, Hasan (1. juli 2013). «The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran». Iranian Studies. 4. 46: 569–581. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210862.2013.784516. Besøkt 29. juni 2020. «Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.»
- Madanipour, Ali (1. desember 2006). «Urban planning and development in Tehran». Cities. 6 (på engelsk). 23: 433–438. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2006.08.002. Besøkt 14. juni 2020.
- Kashani-Sabet, Firoozeh (1. oktober 1998). «Picturing the homeland: geography and national identity in late nineteenth- and early twentieth-century Iran». Journal of Historical Geography. 4 (på engelsk). 24: 413–430. ISSN 0305-7488. doi:10.1006/jhge.1998.0099. Besøkt 23. juni 2020. «The Treaty of Turkmanchay,signed in that year following Russo-Persian wars, transferred Persian provinces in theCaucasus to Russia, marking the closing of Iran’s north-western frontier.[4]This was tonettle Iranian patriots for years to come. The Treaty of Turkmanchay seemed tounderline the territorial vulnerability of the country and the relative weaknesses of theyoung Qajar state. To make matters worse, Qajar kings embarked on two abortivemilitary campaigns to Herat in 1837 and again in 1856, which ended with the collapseof Persian control over the city as well as over outlying Afghan lands.»
- Hess, Gary R. (1974). «The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War». Political Science Quarterly. 1. 89: 117–146. ISSN 0032-3195. doi:10.2307/2148118. Besøkt 14. juni 2020.
- Roberts, Geoffrey (1. oktober 2007). «Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences». Journal of Cold War Studies. 4. 9: 6–40. ISSN 1520-3972. doi:10.1162/jcws.2007.9.4.6. Besøkt 14. juni 2020.
- Issawi, Charles (1. desember 1978). «The 1973 Oil Crisis and After». Journal of Post Keynesian Economics. 2. 1: 3–26. ISSN 0160-3477. doi:10.1080/01603477.1978.11489099. Besøkt 24. juni 2020.
- Simonsen, Kjersti (2019). «Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt». Norsk antropologisk tidsskrift. 02 (på norsk). 30: 151–164. ISSN 1504-2898. doi:10.18261/issn.1504-2898-2019-02-05. Besøkt 28. juni 2020.
- Ghadimi, M.; Nezammahalleh, M. A. (11. desember 2015). «CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE». ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences (på engelsk). Copernicus GmbH. XL-1-W5: 211–213. doi:https://doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015 Sjekk
|doi=-verdien (hjelp). Besøkt 24. juni 2020. «Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.»
dw.com
- «Why the ground shakes so often in Iran – DW – 11/13/2017». dw.com (på engelsk). Besøkt 31. januar 2025.
earth-policy.org
- Larsen, Janet (28. desember 2001). «Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace». World policy Institute. Arkivert fra originalen 17. september 2008. Besøkt 21. juli 2008. «both men and women to take a class on modern contraception before receiving a marriage license»
economist.com
- «How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani, How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani». The Economist. 9. januar 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. januar 2020. «According to Mike Pompeo, America’s secretary of state, President Donald Trump ordered the killing because the general was organising a plot which posed an imminent threat to American citizens. Compelling evidence for this has not been forthcoming; but a secondary justification—that among the tens of thousands of people killed by General Suleimani’s forces were at least 600 Americans—has also been widely used and appears to satisfy many Americans.»
elsevier.com
linkinghub.elsevier.com
- Karimi, Vahid; Karami, Ezatollah; Keshavarz, Marzieh (1. januar 2018). «Climate change and agriculture: Impacts and adaptive responses in Iran». Journal of Integrative Agriculture. 1. 17: 1–15. ISSN 2095-3119. doi:10.1016/S2095-3119(17)61794-5. Besøkt 31. januar 2025.
emerald.com
- Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024.
ethnologue.com
- «Mazandarani». Ethnologue (på engelsk). Besøkt 18. februar 2021.
- «Gilaki». Ethnologue (på engelsk). Besøkt 18. februar 2021.
farhang.gov.ir
foreignmedia.farhang.gov.ir
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
farsiglobal.com
- «Kurdish Sorani». farsiglobal.com. Besøkt 19. november 2022.
fas.org
- «Iran: Internal Politics and U.S. Policy and Options» (PDF). Congressional Research Service. 9. desember 2020. Besøkt 18. februar 2021.
fidh.org
- «Resolution on the serious and systematic human rights violations in Iran». International Federation for Human Rights (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
foreignpolicy.com
- Allen-Ebrahimian, Bethany (20. juni 2017). «64 Years Later, CIA Finally Releases Details of Iranian Coup». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 23. juni 2020. «Known as Operation Ajax, the CIA plot was ultimately about oil. Western firms had for decades controlled the region’s oil wealth, whether Arabian-American Oil Company in Saudi Arabia, or the Anglo-Iranian Oil Company in Iran.»
framtida.no
- «Zahra (31) er dømd til døden for å «promotere homoseksualitet»». Framtida.no. 7. september 2022.
giek.no
- «Iran». www.giek.no (på norsk). GIEK. Besøkt 24. juni 2020.
google.no
books.google.no
- Batmanglij, Najmieh (6. juli 2022). Cooking in Iran: Regional Recipes & Kitchen Secrets (på engelsk). Mage Publishers, Inc. ISBN 978-1-949445-35-0.
- The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ...
- Batmanglij, Najmieh (6. juli 2022). Cooking in Iran: Regional Recipes & Kitchen Secrets (på engelsk). Mage Publishers, Inc. ISBN 978-1-949445-35-0.
- Campbell, George L.; King, Gareth (1. juli 2020). Compendium of the World's Languages (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-136-25845-9.
- Jafalian, Annie (8. april 2016). Reassessing Security in the South Caucasus: Regional Conflicts and Transformation (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-317-07071-9.
- Stokes, Jamie (2009). Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East (på engelsk). Infobase Publishing. ISBN 978-1-4381-2676-0.
gov.krd
- «Kurdistan Regional Government». Kurdistan Regional Government (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
hcch.net
- «HCCH | Authority». www.hcch.net (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
hriran.com
- «Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)». International Organisation To Preserve Human Rights In Iran. 11. august 2016. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 25. januar 2017.
icepop.com
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. desember 2022. Besøkt 18. desember 2022.
idunn.no
- Heradstveit, Daniel (2000). «Iran – reformer eller kaos?». Internasjonal Politikk. 04 (på norsk). 58: 583–613. Besøkt 22. juni 2020.
- Alghasi, Sharam (2011). «Norges nye «vi»: Den iranske diasporaen og den norske utenrikspolitiske dynamikken». Internasjonal Politikk. 04 (på norsk). 69: 645–676. ISSN 1891-5580 Sjekk
|issn=-verdien (hjelp). Besøkt 28. juni 2020. - Simonsen, Kjersti (2019). «Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt». Norsk antropologisk tidsskrift. 02 (på norsk). 30: 151–164. ISSN 1504-2898. doi:10.18261/issn.1504-2898-2019-02-05. Besøkt 28. juni 2020.
indianexpress.com
- «India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul». The Indian Express (på engelsk). 3. mars 2017. Besøkt 24. juni 2020.
indiatimes.com
economictimes.indiatimes.com
- Dayal, Raghu (27. januar 2010). «India can still drive the Trans-Asian Railway». The Economic Times. Besøkt 25. juni 2020.
int-arch-photogramm-remote-sens-spatial-inf-sci.net
- Ghadimi, M.; Nezammahalleh, M. A. (11. desember 2015). «CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE». ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences (på engelsk). Copernicus GmbH. XL-1-W5: 211–213. doi:https://doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015 Sjekk
|doi=-verdien (hjelp). Besøkt 24. juni 2020. «Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.»
iran.ir
en.iran.ir
- «Language and literature - درگاه ملی خدمات الکترونیکی ایران». en.iran.ir. Besøkt 19. november 2022.
iranchamber.com
- «Iranian Provinces: Khuzestan». www.iranchamber.com. Besøkt 17. februar 2025.
- Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?
iranicaonline.org
- «Welcome to Encyclopaedia Iranica». iranicaonline.org (på engelsk). Encyclopaedia Iranica Foundation. Besøkt 19. november 2022.
iranintl.com
old.iranintl.com
- «Erdogan's Remarks In Baku Provoke Strong Reaction From Iran». Iran International (på engelsk). 11. desember 2020. Besøkt 19. november 2022.
iranpress.com
- «Over 3 million tourists visit Fars Province in six months». iranpress.com (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
irantourtravel.com
- uppersia. «Official Languages of Iran» (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
israelrising.com
- «TURKEY CORNERED: Claims Kurdistan is a Zionist Plot». Israel Rising (på engelsk). 26. september 2017. Besøkt 18. februar 2021.
itto.org
- Sirang Rasaneh (www.sirang.com). «Fars Province - ITTO». itto.org | Iran Tourism & Touring. Besøkt 19. november 2022.
- www.sirang.com, Sirang Rasaneh. «Iranian People & Tribes - Article and Research - ITTO». itto.org | Iran Tourism & Touring. Besøkt 19. november 2022.
joshuaproject.net
- «Digor in Russia Profile». joshuaproject.net. Besøkt 18. februar 2021.
jstor.org
- Amanolahi, Sekandar (2005). «A Note on Ethnicity and Ethnic Groups in Iran». Iran & the Caucasus. 1. 9: 37–41. ISSN 1609-8498. Besøkt 31. januar 2025.
- Fischel, Walter J. (1950). «The Jews of Persia, 1795-1940». Jewish Social Studies. 2. 12: 119–160. ISSN 0021-6704. Besøkt 2. november 2024.
- Madih, 'Abbas-'Ali (2007). «The Kurds of Khorasan». Iran & the Caucasus. 1. 11: 11–31. ISSN 1609-8498. Besøkt 20. april 2022.
- Aghajanian, Akbar (1983). «Ethnic Inequality in Iran: An Overview». International Journal of Middle East Studies. 2. 15: 211–224. ISSN 0020-7438. Besøkt 28. juni 2020.
- Entessar, Nader (1984). «The Kurds in Post-Revolutionary Iran and Iraq». Third World Quarterly. 4. 6: 911–933. ISSN 0143-6597. Besøkt 1. februar 2025.
- Neusner, Jacob (1975). «How Much Iranian in Jewish Babylonia?». Journal of the American Oriental Society. 2. 95: 184–190. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600315. Besøkt 10. november 2024.
- «The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR». www.jstor.org (på engelsk). Besøkt 28. juni 2020.
- Clawson, Patrick (1993). «Knitting Iran Together: The Land Transport Revolution, 1920-1940». Iranian Studies. 3/4. 26: 235–250. ISSN 0021-0862. Besøkt 23. juni 2020.
- Hess, Gary R. (1974). «The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War». Political Science Quarterly. 1. 89: 117–146. ISSN 0032-3195. doi:10.2307/2148118. Besøkt 14. juni 2020.
languagedoor.com
- «Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door». www.languagedoor.com. Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 18. februar 2021.
languagesoftheworld.info
- «On the Ossetian language». Languages Of The World (på engelsk). 15. mai 2014. Besøkt 18. februar 2021.
maremagnum.com
- «[MOUSOUL, QIRKUK, SANJAK OF DEIR AL-ZOR, BAGHDAD] Manuscript map on a tissue paper of Vilâyat of Baghdad, Zor [Deir Al-Zor], Mousul and Soleimaniyya. - Libro». www.maremagnum.com (på italiensk). Besøkt 17. februar 2025.
middleeasteye.net
- «One Ahwazi man’s mission to preserve Arab cultural identity in Iran». Middle East Eye (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
- «One Ahwazi man’s mission to preserve Arab cultural identity in Iran». Middle East Eye (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
mitpressjournals.org
- Roberts, Geoffrey (1. oktober 2007). «Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences». Journal of Cold War Studies. 4. 9: 6–40. ISSN 1520-3972. doi:10.1162/jcws.2007.9.4.6. Besøkt 14. juni 2020.
multiscreensite.com
mysteryofiran.multiscreensite.com
- «Languages in Iran». mysteryofiran.multiscreensite.com (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
mysterylovescompany.com
- «Simply Sorani: A Brief Introduction to the Sorani Kurdish of Northern Iraq and Western Iran (Paperback)». www.mysterylovescompany.com (på engelsk). Mystery Loves Company Booksellers. Besøkt 19. november 2022.
natakallam.com
- NaTakallam (17. desember 2020). «Shabe Yalda: The Longest Night of the Year - NaTakallam» (på engelsk). Besøkt 17. februar 2025.
nationalpost.com
- Clarfield, Geoffrey (7. mai 2018). «Full Comment: Iran doesn't hesitate to murder its children — it just uses a loophole». National Post (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
nature.com
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
nb.no
urn.nb.no
- Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499.
- CAP leksikon. Oslo: Cappelen. 1975. ISBN 8202031702.
- Carpenter, Shirley (1986). Verdens land og folk. Oslo: Faktum forlag. ISBN 8254000549.
- Jordens folk. Oslo: Cappelen. 1977. ISBN 8202033519.
- Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land. Köln: Könemann. 2000. ISBN 3829024835.
- Halliday, Fred (1979). Iran - diktatur og revolusjon. Oslo: Pax. ISBN 8253010486.
- Emsalem, R. (1965). Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier. Oslo: Tiden.
- Verden i dag. Oslo: Bonnier Publications/Semic. 1995. ISBN 8253518595.
- Lundstøl, Sigrun Riedel (2000). Verdens største byer. [Oslo]: Faktum Orfeus forl. ISBN 8254002835.
- Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s. 381. ISBN 8257305685.
- Werenskiold, Werner (1956). Jorden vår klode. Oslo: Gyldendal.
- Vogt, Kari (1997). Reise i Iran. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202162343.
- Kilic, Dogan (1979). Kurdarane - et folk i Midt-Austen. Oslo: Dreyer. ISBN 8209031317.
- Botnen, Ingvar (red.) (1983). Fakta om krig og fred. Oslo: Pax. ISBN 8253012942.
- Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1988. ISBN 8251772583.
- Emsalem, R. (1962). Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier. Oslo: Tiden.
- Jordens folk. Oslo: Cappelen. 1977. ISBN 8202033438.
- Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609615.
- Olje: det store spillet. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202108918.
- Piekalkiewicz, Janusz (1988). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. s. 124. ISBN 8240105238.
- Caplex: Cappelens ettbinds leksikon : leksikon, atlas, tabellverk. [Oslo]: Cappelen. 1990. ISBN 8202091829.
- Friedemann, Jens. (1975). De rike araberne: verdens nye maktsentrum. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203067263.
- Olje: det store spillet. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202108918.
- Strøm, Håkon (1987). Religionar i dag. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203130437.
- Fakta om krig og fred. [Oslo]: Pax. 1983. ISBN 8253012942.
- Gleditsch, Nils Petter (1988). Norge i verdenssamfunnet: en statistisk håndbok. Oslo: Pax. ISBN 8253014244.
- Heradstveit, Per Øyvind (1997). Land i Vest-Asia. [Oslo]: Faktum. ISBN 8254002517.
- Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499.
nih.gov
ncbi.nlm.nih.gov
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
nrk.no
- Zondag, Martin H. W. (3. januar 2020). «Slik var «Irans militære mesterhjerne»». NRK. Besøkt 4. januar 2020.
- Wold, Sidsel (5. januar 2020). «Slik kan Iran slå tilbake etter drapet på sin mektige general». NRK. Besøkt 5. januar 2020.
- NRK (6. juli 2024). «Den noe mer reformvennlige Masoud Pezeshkian blir Irans nye president.». NRK. Besøkt 7. juli 2024.
nytimes.com
nytimes.com
- Charlotte Curtis, Special to The New York Times (13. oktober 1971). «First Party of Iran's 2,500‐Year Celebration». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. juni 2020.
- Worth, Robert F.; Fathi, Nazila (13. juni 2009). «Protests Flare in Tehran as Opposition Disputes Vote». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. juni 2020.
- Erdbrink, Thomas (30. januar 2014). «Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. juni 2020.
archive.nytimes.com
- «Timeline of Iranian Coup». archive.nytimes.com. Besøkt 23. juni 2020.
psu.edu
personal.psu.edu
- «Kurdish Computing Information (Penn State)». www.personal.psu.edu. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 18. februar 2021.
- «Farsi/Persian Computing Information (Penn State)». www.personal.psu.edu. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 18. februar 2021.
reuters.com
- «Ahmadinejad's victory greeted by Tehran protests». Reuters (på engelsk). 13. juni 2009. Besøkt 29. juni 2020. «The protests were a rare direct challenge to Iranian authorities. The result and its violent aftermath raised fresh questions about the direction of Iranian policies at a time when U.S. President Barack Obama wants to improve relations with Iran.»
sagepub.com
journals.sagepub.com
- Bozorgmehr, Mehdi (1. september 1997). «Internal Ethnicity: Iranians in Los Angeles». Sociological Perspectives. 3 (på engelsk). 40: 387–408. ISSN 0731-1214. doi:10.2307/1389449. Besøkt 31. januar 2025.
science.org
- «Feature: Saving Iran's great salt lake». www.science.org (på engelsk). Besøkt 4. februar 2025.
sciencedirect.com
- Esfahani, Hadi Salehi; Mohaddes, Kamiar; Pesaran, M. Hashem (1. august 2013). «Oil exports and the Iranian economy». The Quarterly Review of Economics and Finance. 3. 53: 221–237. ISSN 1062-9769. doi:10.1016/j.qref.2012.07.001. Besøkt 1. februar 2025.
- Abbaspour, Razieh; Mousavi, Seyed Morteza; Rashidi, Ahmad; Khatib, Mohammad Mahdi; Derakhshani, Reza (1. april 2024). «Regional tectonic dynamics in Central Iran: Unveiling the interplay of fault systems through morphotectonic and seismological analyses in the Shotori mountains». Journal of Asian Earth Sciences. 264: 106047. ISSN 1367-9120. doi:10.1016/j.jseaes.2024.106047. Besøkt 31. januar 2025.
- Ramazi, Hamidreza; Jigheh, Hossein Soltani (15. september 2006). «The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view». Journal of Asian Earth Sciences. 5 (på engelsk). 27: 576–584. ISSN 1367-9120. doi:10.1016/j.jseaes.2005.05.009. Besøkt 25. juni 2020. «On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.»
- Madanipour, Ali (1. februar 1999). «City profile: Tehran». Cities. 1 (på engelsk). 16: 57–65. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/S0264-2751(98)00045-6. Besøkt 14. juni 2020.
- Madanipour, Ali (1. desember 2006). «Urban planning and development in Tehran». Cities. 6 (på engelsk). 23: 433–438. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2006.08.002. Besøkt 14. juni 2020.
- Kashani-Sabet, Firoozeh (1. oktober 1998). «Picturing the homeland: geography and national identity in late nineteenth- and early twentieth-century Iran». Journal of Historical Geography. 4 (på engelsk). 24: 413–430. ISSN 0305-7488. doi:10.1006/jhge.1998.0099. Besøkt 23. juni 2020. «The Treaty of Turkmanchay,signed in that year following Russo-Persian wars, transferred Persian provinces in theCaucasus to Russia, marking the closing of Iran’s north-western frontier.[4]This was tonettle Iranian patriots for years to come. The Treaty of Turkmanchay seemed tounderline the territorial vulnerability of the country and the relative weaknesses of theyoung Qajar state. To make matters worse, Qajar kings embarked on two abortivemilitary campaigns to Herat in 1837 and again in 1856, which ended with the collapseof Persian control over the city as well as over outlying Afghan lands.»
snl.no
- «Dasht-e Kavir». Store norske leksikon. 28. september 2014. Besøkt 23. juni 2020.
- «Irans geografi». Store norske leksikon. 20. februar 2016. Besøkt 24. juni 2020.
- Thiesen, Finn (20. oktober 2016). «kurdisk». Store norske leksikon. Besøkt 21. juni 2020.
- Mejdell, Gunvor (27. februar 2020). «arabisk». Store norske leksikon. Besøkt 21. juni 2020.
- Brendemoen, Bernt (20. januar 2014). «tyrkiske språk». Store norske leksikon. Besøkt 21. juni 2020.
- «Mahmoud Ahmadinejad». Store norske leksikon. 25. februar 2020. Besøkt 29. juni 2020.
- Izadi, Mohammad M. (17. november 2017). «Forholdet mellom Iran og Norge». Store norske leksikon. Besøkt 24. juni 2020.
- Lodgaard, Sverre (1. juni 2020). «Iran». Store norske leksikon. Besøkt 23. juni 2020.
spiegel.de
- «Schah von Persien 1971: Die größte Party auf Erden - DER SPIEGEL - Geschichte». www.spiegel.de (på tysk). 14. februar 2017. Besøkt 26. juni 2020. «So viel Prunksucht war nie: 1971 veranstaltete Mohammad Reza Pahlavi ein gigantisches Fest in Persepolis. Dieser Größenwahn trug am Ende zum Schah-Sturz bei und ebnete der Islamischen Revolution den Weg.»
springer.com
link.springer.com
- Alizadeh-Choobari, Omid; Najafi, M. S. (1. januar 2018). «Extreme weather events in Iran under a changing climate». Climate Dynamics. 1 (på engelsk). 50: 249–260. ISSN 1432-0894. doi:10.1007/s00382-017-3602-4. Besøkt 31. januar 2025.
- Karimiparidari, Sepideh; Zaré, Mehdi; Memarian, Hossein; Kijko, Andrzej (1. juli 2013). «Iranian earthquakes, a uniform catalog with moment magnitudes». Journal of Seismology. 3 (på engelsk). 17: 897–911. ISSN 1573-157X. doi:10.1007/s10950-013-9360-9. Besøkt 31. januar 2025.
- Soltani, M.; Laux, P.; Kunstmann, H.; Stan, K.; Sohrabi, M. M.; Molanejad, M.; Sabziparvar, A. A.; Ranjbar SaadatAbadi, A.; Ranjbar, F. (1. november 2016). «Assessment of climate variations in temperature and precipitation extreme events over Iran». Theoretical and Applied Climatology. 3 (på engelsk). 126: 775–795. ISSN 1434-4483. doi:10.1007/s00704-015-1609-5. Besøkt 31. januar 2025.
- Hosseini, S. Behnaz, red. (2023). «Ethnic Religious Minorities in Iran». Ethnic Religious Minorities in Iran (på engelsk). Springer. doi:10.1007/978-981-19-1633-5. Besøkt 1. februar 2025.
statoids.com
- «Provinces of Iran» (på engelsk). Statoids. 21. april 2016. Besøkt 27. juni 2020.
tandfonline.com
- Akbarzadeh, Shahram; Ahmed, Zahid Shahab; Laoutides, Costas; Gourlay, William (3. juni 2019). «The Kurds in Iran: balancing national and ethnic identity in a securitised environment». Third World Quarterly. 6. 40: 1145–1162. ISSN 0143-6597. doi:10.1080/01436597.2019.1592671. Besøkt 1. februar 2025.
- Shahvar, Soli (mars 2009). «The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions». Immigrants & Minorities. 1 (på engelsk). 27: 82–117. ISSN 0261-9288. doi:10.1080/02619280902895835. Besøkt 10. november 2024.
tebyan.net
english.tebyan.net
- «A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)». Tebyan. 18. desember 2011. Arkivert fra originalen 10. oktober 2017. Besøkt 10. oktober 2017.
tehrantimes.com
- «90m people visit Mazandaran in nine months». Tehran Times (på engelsk). 9. januar 2023. Besøkt 13. februar 2023.
telegraph.co.uk
- Tweedie, Neil (14. august 2001). «Public Record Office: Shah's party was too tacky for the Queen» (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 30. juni 2020.
theguardian.com
- «Iran essential information | Countries | guardian.co.uk Travel». www.theguardian.com. Besøkt 17. februar 2025.
- McKie, Robin; editor, science (8. mars 2015). «Why fresh water shortages will cause the next great global crisis». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 22. juni 2020.
- Dehghan, Saeed Kamali; Norton-Taylor, Richard (19. august 2013). «CIA admits role in 1953 Iranian coup». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. juni 2020. «The CIA has publicly admitted for the first time that it was behind the notorious 1953 coup against Iran's democratically elected prime minister Mohammad Mosaddeq, in documents that also show how the British government tried to block the release of information about its own involvement in his overthrow.»
- Associated Press (28. mai 2020). «Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. mai 2020.
time.com
science.time.com
- Rayman, Noah (18. oktober 2013). «The 10 Most Polluted Cities in the World». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 24. juni 2020.
tums.ac.ir
irswleadinghouse.tums.ac.ir
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. desember 2022. Besøkt 18. desember 2022.
un.org
esa.un.org
- «Iran (Islamic Republic of)». United Nations World Population Prospects. 2006. Arkivert fra originalen 21. mars 2007. Besøkt 22. juli 2008.
unesco.org
uis.unesco.org
- "Iran (Islamic Republic of)"; besøksdato: 25. november 2019; utgiver: UNESCO; oppført som: Literacy rate among the population aged 15 years and older; utgivelsesdato: 27. november 2016.
whc.unesco.org
unrepresentedunitednations.org
- «Ahwazi | Unrepresented United Nations, Inter Governments Organization». www.unrepresentedunitednations.org. Besøkt 17. februar 2025.
- «Iranian Kurdistan | Unrepresented United Nations, Inter Governments Organization». www.unrepresentedunitednations.org. Besøkt 19. november 2022.
vdoc.pub
- «The Baloch Cultural Heritage [PDF] [2iuu5eouml40]». vdoc.pub (på engelsk). Besøkt 19. november 2022.
vg.no
- «Slik ble avgjørelsen om Soleimani-drapet tatt». www.vg.no. 5. januar 2020. Besøkt 5. januar 2020.
vitterhetsakad.se
- Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi Arkivert 1. november 2011 hos Wayback Machine., Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok, Stockholm, 2009.
web.archive.org
- «Iran Tourism Attraction| Lorestan Province | Aghaye Tour(Elahi Gasht)». www.aghayetour.com. Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 19. november 2022.
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. desember 2022. Besøkt 18. desember 2022.
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. desember 2022. Besøkt 18. desember 2022.
- «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
- «Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)». International Organisation To Preserve Human Rights In Iran. 11. august 2016. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 25. januar 2017.
- «The World Factbook: Iran». CIA. 2012. People and Society. Arkivert fra originalen 19. november 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 20. juli 2008.
- «Kurdish Computing Information (Penn State)». www.personal.psu.edu. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 18. februar 2021.
- «Linguistics». Ancient history of Indo-Europeans. Arkivert fra originalen 5. mars 2021. Besøkt 18. februar 2021.
- «Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door». www.languagedoor.com. Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 18. februar 2021.
- «Farsi/Persian Computing Information (Penn State)». www.personal.psu.edu. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 18. februar 2021.
- Larsen, Janet (28. desember 2001). «Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace». World policy Institute. Arkivert fra originalen 17. september 2008. Besøkt 21. juli 2008. «both men and women to take a class on modern contraception before receiving a marriage license»
- «Iran (Islamic Republic of)». United Nations World Population Prospects. 2006. Arkivert fra originalen 21. mars 2007. Besøkt 22. juli 2008.
- «Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)» (PDF). Blue Mountains Refugee Support Group. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2018. Besøkt 10. oktober 2017.
- «A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)». Tebyan. 18. desember 2011. Arkivert fra originalen 10. oktober 2017. Besøkt 10. oktober 2017.
- Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi Arkivert 1. november 2011 hos Wayback Machine., Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok, Stockholm, 2009.
webs.com
lukferi.webs.com
- «Linguistics». Ancient history of Indo-Europeans. Arkivert fra originalen 5. mars 2021. Besøkt 18. februar 2021.
welt.de
- Böhmer, Daniel-Dylan (9. januar 2018). «Proteste im Iran: „Khomeini würde darauf dringen, mehr Demonstranten zu töten“». DIE WELT. Besøkt 12. august 2018.
wiley.com
rmets.onlinelibrary.wiley.com
- Najafi, Mohammad Saeed; Alizadeh, Omid (2023). «Climate zones in Iran». Meteorological Applications. 5 (på engelsk). 30: e2147. ISSN 1469-8080. doi:10.1002/met.2147. Besøkt 31. januar 2025.
- Sharafati, Ahmad; Nabaei, Sina; Shahid, Shamsuddin (2020). «Spatial assessment of meteorological drought features over different climate regions in Iran». International Journal of Climatology. 3 (på engelsk). 40: 1864–1884. ISSN 1097-0088. doi:10.1002/joc.6307. Besøkt 31. januar 2025.
wmo.int
worldweather.wmo.int
- WMO. «World Weather Information Service». World Weather Information Service (på engelsk). Besøkt 24. juni 2020.
worldcat.org
- Alizadeh-Choobari, Omid; Najafi, M. S. (1. januar 2018). «Extreme weather events in Iran under a changing climate». Climate Dynamics. 1 (på engelsk). 50: 249–260. ISSN 1432-0894. doi:10.1007/s00382-017-3602-4. Besøkt 31. januar 2025.
- Amanolahi, Sekandar (2005). «A Note on Ethnicity and Ethnic Groups in Iran». Iran & the Caucasus. 1. 9: 37–41. ISSN 1609-8498. Besøkt 31. januar 2025.
- Ashraf, Ahmad (1. januar 2022). «The Crisis of National and Ethnic Identities in Contemporary Iran». Iranian Studies. 1-2 (på engelsk). 26: 159–164. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210869308701795. Besøkt 31. januar 2025.
- Fischel, Walter J. (1950). «The Jews of Persia, 1795-1940». Jewish Social Studies. 2. 12: 119–160. ISSN 0021-6704. Besøkt 2. november 2024.
- Bozorgmehr, Mehdi (1. september 1997). «Internal Ethnicity: Iranians in Los Angeles». Sociological Perspectives. 3 (på engelsk). 40: 387–408. ISSN 0731-1214. doi:10.2307/1389449. Besøkt 31. januar 2025.
- Esfahani, Hadi Salehi; Mohaddes, Kamiar; Pesaran, M. Hashem (1. august 2013). «Oil exports and the Iranian economy». The Quarterly Review of Economics and Finance. 3. 53: 221–237. ISSN 1062-9769. doi:10.1016/j.qref.2012.07.001. Besøkt 1. februar 2025.
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
- Karimiparidari, Sepideh; Zaré, Mehdi; Memarian, Hossein; Kijko, Andrzej (1. juli 2013). «Iranian earthquakes, a uniform catalog with moment magnitudes». Journal of Seismology. 3 (på engelsk). 17: 897–911. ISSN 1573-157X. doi:10.1007/s10950-013-9360-9. Besøkt 31. januar 2025.
- Abbaspour, Razieh; Mousavi, Seyed Morteza; Rashidi, Ahmad; Khatib, Mohammad Mahdi; Derakhshani, Reza (1. april 2024). «Regional tectonic dynamics in Central Iran: Unveiling the interplay of fault systems through morphotectonic and seismological analyses in the Shotori mountains». Journal of Asian Earth Sciences. 264: 106047. ISSN 1367-9120. doi:10.1016/j.jseaes.2024.106047. Besøkt 31. januar 2025.
- Ramazi, Hamidreza; Jigheh, Hossein Soltani (15. september 2006). «The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view». Journal of Asian Earth Sciences. 5 (på engelsk). 27: 576–584. ISSN 1367-9120. doi:10.1016/j.jseaes.2005.05.009. Besøkt 25. juni 2020. «On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.»
- Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019). «The future of extreme climate in Iran». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 9: 1464. ISSN 2045-2322. PMC 6365571 . PMID 30728418. doi:10.1038/s41598-018-38071-8. Besøkt 31. januar 2025.
- Najafi, Mohammad Saeed; Alizadeh, Omid (2023). «Climate zones in Iran». Meteorological Applications. 5 (på engelsk). 30: e2147. ISSN 1469-8080. doi:10.1002/met.2147. Besøkt 31. januar 2025.
- Karimi, Vahid; Karami, Ezatollah; Keshavarz, Marzieh (1. januar 2018). «Climate change and agriculture: Impacts and adaptive responses in Iran». Journal of Integrative Agriculture. 1. 17: 1–15. ISSN 2095-3119. doi:10.1016/S2095-3119(17)61794-5. Besøkt 31. januar 2025.
- Soltani, M.; Laux, P.; Kunstmann, H.; Stan, K.; Sohrabi, M. M.; Molanejad, M.; Sabziparvar, A. A.; Ranjbar SaadatAbadi, A.; Ranjbar, F. (1. november 2016). «Assessment of climate variations in temperature and precipitation extreme events over Iran». Theoretical and Applied Climatology. 3 (på engelsk). 126: 775–795. ISSN 1434-4483. doi:10.1007/s00704-015-1609-5. Besøkt 31. januar 2025.
- Sharafati, Ahmad; Nabaei, Sina; Shahid, Shamsuddin (2020). «Spatial assessment of meteorological drought features over different climate regions in Iran». International Journal of Climatology. 3 (på engelsk). 40: 1864–1884. ISSN 1097-0088. doi:10.1002/joc.6307. Besøkt 31. januar 2025.
- McKie, Robin; editor, science (8. mars 2015). «Why fresh water shortages will cause the next great global crisis». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 22. juni 2020.
- Madih, 'Abbas-'Ali (2007). «The Kurds of Khorasan». Iran & the Caucasus. 1. 11: 11–31. ISSN 1609-8498. Besøkt 20. april 2022.
- Jaffer Sheyholislami (13. september 2012). «Kurdish in Iran: A case of restricted and controlled tolerance». International Journal of the Sociology of Language. 217 (på engelsk). 2012: 19–47. ISSN 1613-3668. doi:10.1515/ijsl-2012-0048. Besøkt 1. februar 2025.
- Akbarzadeh, Shahram; Ahmed, Zahid Shahab; Laoutides, Costas; Gourlay, William (3. juni 2019). «The Kurds in Iran: balancing national and ethnic identity in a securitised environment». Third World Quarterly. 6. 40: 1145–1162. ISSN 0143-6597. doi:10.1080/01436597.2019.1592671. Besøkt 1. februar 2025.
- Shaffer, Brenda (2000). «The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran». Nationalities Papers. 3 (på engelsk). 28: 449–477. ISSN 0090-5992. doi:10.1080/713687484. Besøkt 29. juni 2020. «Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.»
- Floor, Willem; Javadi, Hasan (1. juli 2013). «The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran». Iranian Studies. 4. 46: 569–581. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210862.2013.784516. Besøkt 29. juni 2020. «Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.»
- Aghajanian, Akbar (1983). «Ethnic Inequality in Iran: An Overview». International Journal of Middle East Studies. 2. 15: 211–224. ISSN 0020-7438. Besøkt 28. juni 2020.
- Entessar, Nader (1984). «The Kurds in Post-Revolutionary Iran and Iraq». Third World Quarterly. 4. 6: 911–933. ISSN 0143-6597. Besøkt 1. februar 2025.
- Poulsen, L.; Farzad, M. Sharafi; Børsting, C.; Tomas, C.; Pereira, V.; Morling, N. (2015). «Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris». Forensic Science International: Genetics. 17: 43–46. ISSN 1872-4973. doi:10.1016/j.fsigen.2015.03.010. Besøkt 28. juni 2020.
- Shahvar, Soli (mars 2009). «The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions». Immigrants & Minorities. 1 (på engelsk). 27: 82–117. ISSN 0261-9288. doi:10.1080/02619280902895835. Besøkt 10. november 2024.
- Neusner, Jacob (1975). «How Much Iranian in Jewish Babylonia?». Journal of the American Oriental Society. 2. 95: 184–190. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600315. Besøkt 10. november 2024.
- Mokari, Payam Ghaffarvand; Werner, Stefan (2017). «Azerbaijani». Journal of the International Phonetic Association. 2 (på engelsk). 47: 207–212. ISSN 0025-1003. doi:10.1017/S0025100317000184. Besøkt 29. juni 2020. «The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).»
- Farjadian, Shirin; Ota, Massao; Inoko, Hidetoshi; Ghaderi, Abbas (2. november 2008). «The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism». Molecular Biology Reports. 7 (på engelsk). 36: 1943. ISSN 1573-4978. doi:10.1007/s11033-008-9403-4. Besøkt 28. juni 2020. «Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.»
- Madanipour, Ali (1. februar 1999). «City profile: Tehran». Cities. 1 (på engelsk). 16: 57–65. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/S0264-2751(98)00045-6. Besøkt 14. juni 2020.
- Esfahani, Hadi Salehi; Pesaran, M. Hashem (april 2009). «The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective». Iranian Studies. 2 (på engelsk). 42: 177–211. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210860902764896. Besøkt 1. februar 2025.
- Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024.
- Abisaab, Rula Jurdi (1. januar 1994). «The Ulama of Jabal ‘Amil in Safavid Iran, 1501–1736: marginality, migration and social change». Iranian Studies. 1-4. 27: 103–122. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210869408701822. Besøkt 29. juni 2020.
- Floor, Willem; Javadi, Hasan (1. juli 2013). «The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran». Iranian Studies. 4. 46: 569–581. ISSN 0021-0862. doi:10.1080/00210862.2013.784516. Besøkt 29. juni 2020. «Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.»
- Madanipour, Ali (1. desember 2006). «Urban planning and development in Tehran». Cities. 6 (på engelsk). 23: 433–438. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2006.08.002. Besøkt 14. juni 2020.
- Kashani-Sabet, Firoozeh (1. oktober 1998). «Picturing the homeland: geography and national identity in late nineteenth- and early twentieth-century Iran». Journal of Historical Geography. 4 (på engelsk). 24: 413–430. ISSN 0305-7488. doi:10.1006/jhge.1998.0099. Besøkt 23. juni 2020. «The Treaty of Turkmanchay,signed in that year following Russo-Persian wars, transferred Persian provinces in theCaucasus to Russia, marking the closing of Iran’s north-western frontier.[4]This was tonettle Iranian patriots for years to come. The Treaty of Turkmanchay seemed tounderline the territorial vulnerability of the country and the relative weaknesses of theyoung Qajar state. To make matters worse, Qajar kings embarked on two abortivemilitary campaigns to Herat in 1837 and again in 1856, which ended with the collapseof Persian control over the city as well as over outlying Afghan lands.»
- Clawson, Patrick (1993). «Knitting Iran Together: The Land Transport Revolution, 1920-1940». Iranian Studies. 3/4. 26: 235–250. ISSN 0021-0862. Besøkt 23. juni 2020.
- Hess, Gary R. (1974). «The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War». Political Science Quarterly. 1. 89: 117–146. ISSN 0032-3195. doi:10.2307/2148118. Besøkt 14. juni 2020.
- Roberts, Geoffrey (1. oktober 2007). «Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences». Journal of Cold War Studies. 4. 9: 6–40. ISSN 1520-3972. doi:10.1162/jcws.2007.9.4.6. Besøkt 14. juni 2020.
- Dehghan, Saeed Kamali; Norton-Taylor, Richard (19. august 2013). «CIA admits role in 1953 Iranian coup». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. juni 2020. «The CIA has publicly admitted for the first time that it was behind the notorious 1953 coup against Iran's democratically elected prime minister Mohammad Mosaddeq, in documents that also show how the British government tried to block the release of information about its own involvement in his overthrow.»
- Tweedie, Neil (14. august 2001). «Public Record Office: Shah's party was too tacky for the Queen» (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 30. juni 2020.
- Charlotte Curtis, Special to The New York Times (13. oktober 1971). «First Party of Iran's 2,500‐Year Celebration». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. juni 2020.
- Issawi, Charles (1. desember 1978). «The 1973 Oil Crisis and After». Journal of Post Keynesian Economics. 2. 1: 3–26. ISSN 0160-3477. doi:10.1080/01603477.1978.11489099. Besøkt 24. juni 2020.
- Alghasi, Sharam (2011). «Norges nye «vi»: Den iranske diasporaen og den norske utenrikspolitiske dynamikken». Internasjonal Politikk. 04 (på norsk). 69: 645–676. ISSN 1891-5580 Sjekk
|issn=-verdien (hjelp). Besøkt 28. juni 2020. - Simonsen, Kjersti (2019). «Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt». Norsk antropologisk tidsskrift. 02 (på norsk). 30: 151–164. ISSN 1504-2898. doi:10.18261/issn.1504-2898-2019-02-05. Besøkt 28. juni 2020.
- Worth, Robert F.; Fathi, Nazila (13. juni 2009). «Protests Flare in Tehran as Opposition Disputes Vote». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. juni 2020.
- «How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani, How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani». The Economist. 9. januar 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. januar 2020. «According to Mike Pompeo, America’s secretary of state, President Donald Trump ordered the killing because the general was organising a plot which posed an imminent threat to American citizens. Compelling evidence for this has not been forthcoming; but a secondary justification—that among the tens of thousands of people killed by General Suleimani’s forces were at least 600 Americans—has also been widely used and appears to satisfy many Americans.»
- Associated Press (28. mai 2020). «Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. mai 2020.
- Rayman, Noah (18. oktober 2013). «The 10 Most Polluted Cities in the World». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 24. juni 2020.
- Erdbrink, Thomas (30. januar 2014). «Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. juni 2020.
worldpoliticsreview.com
- «Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia». www.worldpoliticsreview.com. Besøkt 24. juni 2020.