«Hvorfor er desember høytid? Hvorfor feirer vi jul?». Aktiv i Oslo (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Vintersolverv, 25. desember, er ifølge juliansk kalender vendepunktet for når solens styrke er på vei tilbake til den nordlige halvkule. Fødselsruitalet, feiringen at vintersolverv, har i århundrer vært en sentral begivenhet. I det gamle Roma var det under vintersolverv at de feiret med en festival som fra historikerens perspektiv, utvilsomt ga opphav til kristelig julefeiring – en feiring som fant sted lenge før kristendommen kom til Norge og ellers i verden.»
Ramet, Sabrina Petra (2005). Religious Policy in the Soviet Union. Cambridge University Press. s.138. ISBN9780521022309. «The League sallied forth to save the day from this putative religious revival. Antireligioznik obliged with so many articles that it devoted an entire section of its annual index for 1928 to anti-religious training in the schools. More such material followed in 1929, and a flood of it the next year. It recommended what Lenin and others earlier had explicitly condemned—carnivals, farces, and games to intimidate and purge the youth of religious belief. It suggested that pupils campaign against customs associated with Christmas (including Christmas trees) and Easter. Some schools, the League approvingly reported, staged an anti-religious day on the 31st of each month. Not teachers but the League's local set the programme for this special occasion.»
Kjørstad, Elise (26. desember 2019). «Slik feiret vikingene jul». Forskning.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Det er vanskelig å si akkurat når julefesten i vikingtida ble holdt. Men det var trolig rundt den tiden sola snur, som man sier. Det har nok å gjøre med at jól er en tradisjon som er langt eldre enn vikingtida. I mange gamle kulturer var det vanlig å ha fester i forbindelse med års-syklusen.»
Grønli, Kristin Straumsheim (2. juli 2006). «Til gudstjeneste 6,7 millioner ganger». Forskning.no (på norsk). Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 1. desember 2024. «På julaften gikk 591 690 av oss til kirken. Dette utgjør nesten ni prosent av det totale antallet besøk ved gudstjenester i Norge i løpet av fjoråret.»
Jones, Jeffrey M. (24. desember 2010). «Christmas Strongly Religious for Half in U.S. Who Celebrate It». Gallup.com (på engelsk). Besøkt 19. desember 2018. «However, Americans are much more likely to engage in secular Christmas traditions such as exchanging gifts (93%), spending time with family and friends on the holiday (93%), and putting up a Christmas tree (88%). The figures are slightly higher among Americans who celebrate Christmas, including exchanging gifts and spending time with family and friends, which are almost universal traditions, at 97%.»
Brooks, Rebecca Beatrice (5. desember 2011). «When Christmas Was Banned in Boston». History of Massachusetts Blog (på engelsk). Besøkt 1. desember 2024. «The ban remained in place for 22 years until it was repealed in 1681 after a new surge of European immigrants brought a demand for the holiday.»
«Some nations celebrate Christmas on December 24; Here’s why». The Economic Times. 23. desember 2022. ISSN0013-0389. Besøkt 1. desember 2024. «Christmas Day is always celebrated on December 25 in Western Christian denominations; however, some cultures hold the primary celebration the night before, on December Eve.»
«Hvorfor feirer ikke Jehovas vitner jul?». Jehovas vitner (på norsk). «Mange feirer jul selv om de vet at julen har hedensk bakgrunn og mangler støtte i Bibelen. De spør kanskje: Hvorfor ta et så upopulært standpunkt? Hvorfor gjøre et nummer ut av det? Bibelen oppfordrer oss til å tenke selv, til å bruke ‘vår fornuft’. (Romerne 12:1, 2) Den lærer oss å være opptatt av hva som er sant. (Johannes 4:23, 24) Så selv om vi bryr oss om hvordan andre ser på oss, følger vi Bibelens prinsipper, også når det betyr at vi blir upopulære. Vi for vår del velger å ikke feire jul, men vi respekterer andres rett til selv å bestemme hva de vil gjøre. Vi prøver ikke å hindre andre i å feire jul.»
Stormoen, Gjermund (19. april 2020). «Ukebrev til Tankesmia»(PDF). Kirken.no: 3. «Rødt var solens og ildens farge, egnet for Gud Fader, for kongen som Guds stedfortreder og for feltherrer, hertuger osv. Blått var himmelens farge, egnet for Guds Sønn og derfor også Guds Mor. Grønt var åkrenes og skogenes farge.»
Collinge, Maria (27. november 2023). «The reason some countries will celebrate Christmas today». Metro (på engelsk). Besøkt 1. desember 2024. «Countries that observe this tradition include the Czech Republic, Poland, Germany, Switzerland, Austria, Norway, Denmark, Iceland, Sweden, Argentina, Colombia, Brazil – but this is not an exhaustive list.»
«The Feast of the Annunciation». Catholic Encyclopedia. Besøkt 1. desember 2024. «The Feast of the Annunciation of the Blessed Virgin Mary (25 March), also called in old calendars: FESTUM INCARNATIONIS, INITIUM REDEMPTIONIS CONCEPTIO CHRISTI, ANNUNTIATIO CHRISTI, ANNUNTIATIO DOMINICA. In the Orient, where the part which Mary took in the Redemption is celebrated by a special feast, 26 December, the Annunciation is a feast of Christ; in the Latin Church, it is a feast of Mary. It probably originated shortly before or after the council of Ephesus (c. 431). At the time of the Synod of Laodicea (372) it was not known; St. Proclus, Bishop of Constantinople (d. 446), however, seems to mention it in one of his homilies. He says, that the feast of the coming of Our Lord and Saviour, when He vested Himself with the nature of man (quo hominum genus indutus), was celebrated during the entire fifth century. This homily, however, may not be genuine, or the words may be understood of the feast of Christmas.»
Helgheim, Helge (7. desember 2007). «Dyrene snakker Lussinatta». NRK. Besøkt 1. desember 2024. «For om kvelden 12. desember begynner etter gammel skikk juleperioden. Da skal tresking og spinning være avsluttet. Da skulle de også være godt i gang med baking og brygging av juleøl. Og sent på kvelden er det like før Lussi viser seg. Hun har stort temperament. Hun er et slags ”arbeidstilsyn” og kontrollerer at alt går rett for seg fra i natt av. Er hun ikke fornøyd, kunne folk se et heslig, fordreid ansikt hvis de så ut av ruta, forteller Sivertsen. Lussi sier fra hvis hun ikke er tilfreds med tilstanden, og da kan hun både skrike eller komme ned i pipa.»
«Why did Cromwell abolish Christmas?». The Cromwell Association. Besøkt 1. desember 2024. «It is a common myth that Cromwell personally ‘banned’ Christmas during the mid seventeenth century. Instead, it was the broader Godly or parliamentary party, working through and within the elected parliament, which in the 1640s clamped down on the celebration of Christmas and other saints’ and holy days, a prohibition which remained in force on paper and more fitfully in practice until the Restoration of 1660. There is no sign that Cromwell personally played a particularly large or prominent role in formulating or advancing the various pieces of legislation and other documents which restricted the celebration of Christmas, though from what we know of his faith and beliefs it is likely that he was sympathetic towards and supported such measures, and as Lord Protector from December 1653 until his death in September 1658 he supported the enforcement of the existing measures.»
Stovner, Ina Louise (21. november 2024). «jul». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Jul er en høytid i desember og januar. I kristendommen feires jul til minne om Jesu fødsel. Julefeiring har røtter i førkristne feiringer av midtvinter og nyttår. I Norden avspeiles dette blant annet i at selve ordet jul er eldre enn kristendommen.»
Stovner, Ina Louise (21. november 2024). «jul». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «I Norden fortsatte folk å feire sin midtvintersfest i januar i flere hundre år, men fra overgangen til middelalderen ble julefeiringen kristnet. Dette skjedde først og fremst gjennom nye lover som fulgte etter rikssamlingen fra slutten av 800-tallet, og kirkens vekst i middelalderen. På 900-tallet påbød Håkon den gode at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med det meste av Europa.»
Stovner, Ina Louise (21. november 2024). «jul». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Norden og England er de eneste områdene der det gamle hedenske navnet på midtvinterdagen, på norsk jul og på engelsk yule, overlevde innføringen av kristendommen.»
Stovner, Ina Louise (21. november 2024). «jul». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Juletida ble regnet fra julaften 24. desember eller første juledag og til 6. januar eller 13. januar.»
Dybdahl, Audun (26. november 2024). «tjuendedagen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Tjuendedagen, egentlig tjuende dag jul, den 13. januar, blir av mange regnet som den siste juledagen. Tradisjonelt var det imidlertid trettendedagen som avsluttet julen.»
Dybdahl, Audun (26. november 2024). «trettendedagen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «I norsk tradisjon er trettendedagen avslutningen på julefeiringen.»
«Kjøpefri dag». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Kjøpefri dag er en internasjonal, årlig markering siste lørdag i november mot forbruksveksten i den vestlige verden. Markeringen ble startet av Adbusters Media Foundation i 1992. Den har senere spredt seg til over 40 land. I Norge ble den introdusert av Fremtiden i Våre Hender og Changemaker i 1997.»
Folsland, Jon Olav (22. desember 2008). «Nesten en kilo julepynt til hver». Statistisk sentralbyrå (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Ola og Kari liker å pynte til jul. I 2007 ble det importert over 4 000 tonn julepynt og juletrelys til Norge, nesten en kilo til hver av oss. Siden 1999 har julepyntimporten økt med nesten 70 prosent.»
«Ola og Kari handler for over 9 700 kroner før jul». Statistisk sentralbyrå (på norsk). 15. desember 2010. Besøkt 1. desember 2024. «I sportsbutikkene vil det trolig bli handlet for 2,2 milliarder kroner i desember måned. Det er rundt 1 milliard, eller over 90 prosent, mer enn gjennomsnittet for perioden fra januar til november. Butikker som selger elektriske husholdningsapparater, TV, stereo, mobiltelefoner og lignende, omsetter for nesten dobbelt så mye i desember som resten av året. Omsetningen i desember i år vil antagelig være på 2,8 milliarder kroner. Omsetningen til butikkene med salg av musikk og film øker til det tredobbelte i desember. Salget vil antakelig komme opp i 300 millioner kroner denne måneden.»
Engan, Øyvind; Hvidsten, Ingrid (21. desember 2010). «Forbrukerrådet raser mot Elkjøp: – Nei, det går ikke an!». VG (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «– Nei, det går ikke an! Det er jo helt enormt. Eksemplene viser at dette er helt bevisst prispolitikk, for reell utnyttelse av forbrukerne. Jeg oppfatter dette som direkte umoralsk, og dårlig forretningsskikk, tordner forbrukerdirektøren.»
Grønli, Kristin Straumsheim (2. juli 2006). «Til gudstjeneste 6,7 millioner ganger». Forskning.no (på norsk). Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 1. desember 2024. «På julaften gikk 591 690 av oss til kirken. Dette utgjør nesten ni prosent av det totale antallet besøk ved gudstjenester i Norge i løpet av fjoråret.»
Outen, Gwen (3. desember 2004). «Economics Report – Holiday Shopping Season in the U.S.». Voice of America (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. november 2007. Besøkt 1. desember 2024. «Almost one-fourth of all personal spending in the United States takes place during the holiday season. There are gifts to give this month for Christmas, Hanukkah and the African American celebration of Kwanzaa. The traditional shopping season began last Friday, after Thanksgiving Day. Personal spending represents two-thirds of the economy, so holiday sales are especially important.»CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
«Some nations celebrate Christmas on December 24; Here’s why». The Economic Times. 23. desember 2022. ISSN0013-0389. Besøkt 1. desember 2024. «Christmas Day is always celebrated on December 25 in Western Christian denominations; however, some cultures hold the primary celebration the night before, on December Eve.»
