Arjen P. Stroeven a, b, *, Clas Ha€ttestrand a, b, Johan Kleman a, b, Jakob Heyman a, b, Derek Fabel c, Ola Fredin d, e, Bradley W. Goodfellow b, f, g, Jonathan M. Harbor;John D. Jansen;Lars Olsen;Marc W. Caffee;David Fink;Jan Lundqvist;Gunhild C. Rosqvist; Bo Stro€mberg ;Krister N. Jansson (1. september 2016). «Deglaciation of Fennoscandia». Quaternary Science Reviews: 105. Besøkt 28. august 2022 – via Sciensdirect. «We present a deglaciation map of the Fennoscandian Ice Sheet with isochrons marking every 1000 years between 22 and 13 cal kyr BP and every hundred years between 11.6 and 9.7 cal kyr BP»
Smith, Petter Lorenz (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie. Aschehoug. s. 3,7. «Med året 1553 begynner imidlertid ved de svenske fogder en regelmessig beskatning av disse byer" " 8 i Kautokeino" " og går vi utfra et gjennomsnittantall på 6 personer per hushold, hva der svarer for folketelling i 1741 og 1801...»
Adolf Steen (1969). «Kautokeino gamle kirke». www.nb.no. Norges Samemisjon. Besøkt 27. august 2022. «Bortsett fra det lille gresk-katolske kapellet i Neiden fra 1500-tallet ,var kirken i Kautokeino den eldste i Finnmark»
«Samenes historie : Fram til 1750». www.nb.no. 2022. Besøkt 5. mars 2023. «De eneste kommunene i Norge som stemte 100 prosent for kongedømme ved unionsoppløsningen i 1905, var Kautokeino og Tysfjord.»
Steen, Adolf (1956). «Kautokeinostudier». www.nb.no. Norsk Folkemuseum. Besøkt 5. mars 2023.
Edel Hætta Eriksen (1997). «Minner fra den andre verdenskrigen». Fortellinger og hendelser i Kautokeino 2. 2 (2): 51 – via Nasjonalbiblioteket. «Fire soldater ble sendt til Narvikfronten»
Edel Hætta Eriksen (1997). «Minner fra den andre verdenskrigen». Fortellinger og hendelser i Kautokeino 2. 2 (2): 52 – via Nasjonalbiblioteket. «Det kom ikke tyskere til Kautokeino før vinteren 1941, da tok de skoleinternatet»
Westrheim, Harry. Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. 1978: Tiden. s. 122. ISBN8210017101. «Rendulic ville ha denne levende kjøttmengden, 70000 dyr bort av trer gunner: De ville være gefundes fressen for 20.bergarme i Lyngenstillingene, de ville også være førsteklasses matreserver for den allierte arme som Rendulic var sikker på ville komme fra Sørøya og Alta. De ville være trekkdyr for russerne.»
Bustnes, Jan Ove; Nilsen, Stein. «Treårig forsøksordning med vårjakt på ender i Kautokeino: en oppsummering»(PDF). NINA. Besøkt 31. august 2022. «Fra 1994 til 1996 har det vært drevet en begrenset vårjakt på ender i Kautokeino. Kvoten har vært på 300 hanner av seks andearter (toppand, havelle, kvinand, siland, brunnakke og stokkand) i 1995 og 1996, mens fem arter var jaktbare i 1994.»
norgeshistorie.no
Øystein Lydik Idsø Viken (25. november 2015). «Noregs grenser: det historiske målebord». Universitetet i Oslo. Besøkt 25. august 2022. «Kautokeino og Karasjok gjekk frå Sverige til Noreg»
«Om museet». rdm.no. Besøkt 27. august 2022. ««Kirke-hytten 1650» – rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer – furu som den gang vokste lokalt»
«Fangeleirer i Karasjok». Riddo Duottar Museum. Besøkt 21. august 2022. «Bare en klarte å komme til Sverige. Det var Petar Filipovic som flyktet i september 1942 og som etter 28 dager, kom frem til Sverige. Petar flyktet sammen med Bora Ivankovic. Men de ble først angitt i Avzzi. Etter å ha flyktet fra vaktene i Kautokeino, ble Bora angitt på ny og da ble han skutt.»
Michael Stokke. «Fangeleirer i Karasjok». RiddoDuottarMuseat. Besøkt 26. august 2022. «15. desember 1942 ble de 111 overlevende fanger sendt til Osen-leiren i Vefsn kommune i Nordland. Av de 374 som ankom i juli var da 261 døde i Karasjok, en døde i Kautokeino og en kom seg til Sverige.»
«Tale til åpning av samisk påskefetival i Kautokeino - Sametinget». sametinget.no. 13. april 2022. Besøkt 4. september 2022. «Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) åpnet onsdag 13/4-22 påskefestivalen i Kautokeino. (---) Tradisjonelt har man samlet seg til messer før man flyttet mot kysten med reinen. I år er det 51 år siden man første gang arrangerte konsert i forbindelse med Sámi Beassášmárkanat.»
«Klart for samisk teater og reindriftsskole». www.statsbygg.no. Statsbygg. 8. februar 2022. Besøkt 30. august 2022. «Med mottatt oppdragsbrev for samlokalisering av samisk nasjonalteater og skole i Kautokeino planlegger Statsbygg nå å komme i gang med byggingen i mai.»
Blom, Jon Gunnar (2021). «Gáidnomanjávri | Sikringsundersøkelse av aktivitetsområder fra steinalder ved Kautokeino kirkested»(PDF). TROMURA 2021. 62 (62): 18 – via Universitetet i Tromsø. «Figur 14 - Løsfunn fra terrassene ved Kautokeino kirke /Ts6956). | Tverrspissene og flekkene (øverst) er trolig fra 7000 – 5000 f.Kr., mens de flatehogde spissene (nederst til venstre) er fra ca. 2000 – 1000 f.Kr. (foto: Adnan Icagic, NUM, UiT).»
Nygaard,Ingrid Hellem (1. mai 2021). «Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)»(PDF). Munin.uit.no: 35 – via munin.uit.no. «Utbruddet i Kautokeino januar 1919 utgjør en dødelighet på hele 2,2%, altså tre ganger så høy som landsgjennomsnittet.»
Sven-Donald Hedman, Bjørnar Olsen & Maria Vretemark (2015). «Hunters, herders and hearths: interpreting new results from hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway». Universitet i Tromsø og Västergötlands museum. Besøkt 26. august 2022. «Interpretations of these sites have varied, including an initial and quite persistent interpretation of them as cremation burials (Simonsen 1979, for an over-view see Hedman & Olsen 2009). More recent research, however, has seen the hearth row sites in connection with concurrent inter-ethnic and social “turbulenc-es” in the Viking Age and Early Me-dieval Period, em-phasizing “stress” factors such as in-creased competi-tion over land and resources, the need for consolidation of ethnic identity and rights, and/or masking of an emerging social inequality within Sami soci-eties themselves (Hedman and Olsen 2009, Halinen et al., 2013)." "And by stubbornly disregarding any prevailing anthropological nomenclature of life forms, they bluntly suggest that those who tented at the Pasvik hearth row sites nearly a millenni-um ago may well have been both hunters and herders and that their pastoral skills may have included more than reindeer."»
