Bjørnbakk, Jan-Morten (15. februar 2022). «Politisk hett om du skal skrive Kiev eller Kyiv». Aftenposten (på norsk). NTB. Besøkt 24. februar 2022. «Han var Norges første ambassadør til byen i årene 1992–1996. Nordsletten minnes at språket og hvordan det blir transkribert i utlandet, var en viktig sak for det nyslåtte uavhengige Ukraina tidlig på 90-tallet.»
Bukkvoll, Tor (24. februar 2022). «Kyiv». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2022. «På ukrainsk heter byen Київ og på russisk Киев. Transkripsjonen («oversettelsen») av bynavnet fra kyrilliske til latinske bokstaver har vært omstridt siden den russiske invasjonen av Ukraina i 2014. Ukrainske myndigheter har bedt om at deres transkripsjon fra kyrilliske til latinske bokstaver skal brukes på engelsk. Den offisielle ukrainske transkripsjonen ble i 1995 endret til Kyiv (før det var Kiev vanlig), mens den internasjonale ISO-standarden ISO 9 fra samme år gir Kiïv. Norsk har egne transkripsjonsregler fra ukrainsk, tilpasset norsk uttale, som ikke er lik den engelske transkripsjonen.»
Bukkvoll, Tor (18. februar 2022). «Kiev». Store norske leksikon. Besøkt 23. februar 2022.
«Kyiv og andre navn i Ukraina». Språkrådet (på norsk). Kultur- og likestillingsdepartementet. 2. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. «Hovedstaden i landet heter på ukrainsk Київ, og etter transkripsjonsreglene skulle det blitt Kyjiv på norsk. Her er det likevel formen uten j som har etablert seg i norske tekster, kanskje fordi det er den formen som brukes i engelsk. Etter samråd med Utenriksdepartementet og i lys av bruken i norske tekster anbefaler Språkrådet formen Kyiv. Også den tradisjonelle formen Kiev må fortsatt kunne brukes. Formen Kiev ligger nær det russiske navnet på byen, men strengt tatt tilsier transkripsjonsreglene for russisk at også denne formen skulle hatt med en j (Kijev).»
