Løvlie, Anders (25. august 2020). «Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven». Kritisk juss. 2 (på norsk). 46: 76–109. ISSN0804-7375. doi:10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02. Besøkt 31. januar 2024. «Lillehammer-saken inntatt i Rt. 1974 s. 382 kan tjene til illustrasjon. Saken gjaldt en likvidasjon som var planlagt over lang tid. Én av de tiltalte ble dømt for uaktsomt drap, ettersom hun ikke var fullt ut klar over aksjonens formål. Dersom aksjonen hadde blitt avverget på forsøksstadiet, ville det, uten aksept for ansvarsformen «uaktsom medvirkning til forsøk», vært utelukket med straff for denne personen.»
Røstad, Helge (desember 1983). «Lovprinsippet i strafferetten: Noen refleksjoner». Jussens Venner. 10 (på norsk). 18: 329–342. ISSN0022-6971. doi:10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01. Besøkt 31. januar 2024. «I Lillehajnmer-saken (Rt. 1974 s. 382) ble ett av gruppens medlemmer dømt for uaktsomt drap, selv om vedkommende ikke hadde vært med på den utøvende drapshandling. Vedkommende, gruppens svenske deltager, hadde ved sitt forhold ytet bidrag til fellesaksjonen – ved å skygge Bouchikhi, forhindre at han unnslapp slik at han ble tilgjengelig for dem som skulle ta livet av ham.»
idunn.no
Løvlie, Anders (25. august 2020). «Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven». Kritisk juss. 2 (på norsk). 46: 76–109. ISSN0804-7375. doi:10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02. Besøkt 31. januar 2024. «Lillehammer-saken inntatt i Rt. 1974 s. 382 kan tjene til illustrasjon. Saken gjaldt en likvidasjon som var planlagt over lang tid. Én av de tiltalte ble dømt for uaktsomt drap, ettersom hun ikke var fullt ut klar over aksjonens formål. Dersom aksjonen hadde blitt avverget på forsøksstadiet, ville det, uten aksept for ansvarsformen «uaktsom medvirkning til forsøk», vært utelukket med straff for denne personen.»
Røstad, Helge (desember 1983). «Lovprinsippet i strafferetten: Noen refleksjoner». Jussens Venner. 10 (på norsk). 18: 329–342. ISSN0022-6971. doi:10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01. Besøkt 31. januar 2024. «I Lillehajnmer-saken (Rt. 1974 s. 382) ble ett av gruppens medlemmer dømt for uaktsomt drap, selv om vedkommende ikke hadde vært med på den utøvende drapshandling. Vedkommende, gruppens svenske deltager, hadde ved sitt forhold ytet bidrag til fellesaksjonen – ved å skygge Bouchikhi, forhindre at han unnslapp slik at han ble tilgjengelig for dem som skulle ta livet av ham.»
nrk.no
NRK.no: Avverget terror i Oslo – «Drapet på marokkaneren Achmed Bouchiki på Lillehammer i 1973, som ble gjennomført av den israelske etterretningstjenesten Mossad, som del av Operasjon Guds vrede, er regnet som det mest alvorlige attentatet i Norge.»
Løvlie, Anders (25. august 2020). «Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven». Kritisk juss. 2 (på norsk). 46: 76–109. ISSN0804-7375. doi:10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02. Besøkt 31. januar 2024. «Lillehammer-saken inntatt i Rt. 1974 s. 382 kan tjene til illustrasjon. Saken gjaldt en likvidasjon som var planlagt over lang tid. Én av de tiltalte ble dømt for uaktsomt drap, ettersom hun ikke var fullt ut klar over aksjonens formål. Dersom aksjonen hadde blitt avverget på forsøksstadiet, ville det, uten aksept for ansvarsformen «uaktsom medvirkning til forsøk», vært utelukket med straff for denne personen.»
Røstad, Helge (desember 1983). «Lovprinsippet i strafferetten: Noen refleksjoner». Jussens Venner. 10 (på norsk). 18: 329–342. ISSN0022-6971. doi:10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01. Besøkt 31. januar 2024. «I Lillehajnmer-saken (Rt. 1974 s. 382) ble ett av gruppens medlemmer dømt for uaktsomt drap, selv om vedkommende ikke hadde vært med på den utøvende drapshandling. Vedkommende, gruppens svenske deltager, hadde ved sitt forhold ytet bidrag til fellesaksjonen – ved å skygge Bouchikhi, forhindre at han unnslapp slik at han ble tilgjengelig for dem som skulle ta livet av ham.»
