Litauen (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Litauen" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

10web.archive.org

1^st place

9worldcat.org

5^th place

13^th place

8doi.org

2^nd place

9^th place

6nb.no

1,595^th place

3^rd place

4jstor.org

26^th place

107^th place

3tandfonline.com

507^th place

472^nd place

3stat.gov.lt

4,535^th place

942^nd place

2theguardian.com

12^th place

35^th place

2vrk.lt

low place

6,914^th place

2worldbank.org

231^st place

51^st place

1brockhaus.de

1,322^nd place

48^th place

1bbc.com

20^th place

44^th place

1wikidata.org

43^rd place

11^th place

1economist.com

254^th place

309^th place

1forsvaretsforum.no

low place

174^th place

1dagbladet.no

1,677^th place

6^th place

1baltex-research.eu

low place

1harvard.edu

18^th place

86^th place

1meteo.lt

low place

1hindawi.com

6,828^th place

6,522^nd place

1wiley.com

222^nd place

262^nd place

1voruta.lt

low place

1state.gov

264^th place

331^st place

1bbc.co.uk

8^th place

21^st place

1snl.no

667^th place

5^th place

1nbcnews.com

137^th place

629^th place

1baltictimes.com

low place

6,754^th place

1dw.com

204^th place

397^th place

1tv2.no

3,532^nd place

12^th place

1nrk.no

849^th place

2^nd place

1lrs.lt

4,819^th place

6,030^th place

1europa.eu

68^th place

84^th place

1le.lt

low place

1bellona.org

low place

6,099^th place

1vtv.lt

low place

1speedtest.net

low place

1european-agency.org

low place

1smm.lt

low place

1lda.lt

low place

1eui.eu

low place

3,361^st place

baltex-research.eu

«Assessment of Climate Change for the Baltic Sea Basin - The BACC Project - 22-23 May 2006, Göteborg, Sweden» (PDF). Besøkt 25. april 2010.

baltictimes.com

«Lithuania officially joins OECD». www.baltictimes.com (på engelsk). Besøkt 21. juli 2018.

bbc.co.uk

news.bbc.co.uk

BBC Story

bbc.com

https://www.bbc.com/news/world-europe-17536867.

bellona.org

«Lithuania shuts down Soviet-era NPP, but being a nuclear-free nation is still under question». Arkivert fra originalen 23. april 2010. Besøkt 13. januar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. april 2010. Besøkt 16. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

brockhaus.de

Brockhaus Enzyklopädie, verkets språk tysk, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id litauen, besøkt 31. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

dagbladet.no

Lillegård, Gunnar Hultgreen, Henning (22. mai 2022). «Området russerne vil ha». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 24. mai 2022.

doi.org

Winkelmann, Rolf (2017). «Lithuania». I Günther Heydemann og Karel Vodicka. From Eastern Bloc to European Union: Comparative Processes of Transformation since 1990. 22 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78920-821-4. doi:10.2307/j.ctvw04d64.9.
Kaubrys, Saulius (september 1998). «Demographic data on the development of the German community in Lithuania (1918–1939)». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 29 (3): 253–260. ISSN 0162-9778. doi:10.1080/01629779800000101. Besøkt 17. april 2024.
Ubarevičienė, Rūta; van Ham, Maarten (januar 2017). «Population decline in Lithuania: who lives in declining regions and who leaves?». Regional Studies, Regional Science (på engelsk). 4 (1): 57–79. ISSN 2168-1376. doi:10.1080/21681376.2017.1313127. Besøkt 14. april 2024.
Ubarevičienė, Rūta; van Ham, Maarten; Burneika, Donatas (21. april 2016). «Shrinking Regions in a Shrinking Country: The Geography of Population Decline in Lithuania 2001–2011». Urban Studies Research (på engelsk). 2016: e5395379. ISSN 2090-4185. doi:10.1155/2016/5395379. Besøkt 14. april 2024.
Stankuniene, Vlada (2000). «Recent Population Development in Lithuania». I Kučera, Tomáš. New Demographic Faces of Europe: The Changing Population Dynamics in Countries of Central and Eastern Europe (på engelsk). Springer. s. 199–220. ISBN 978-3-642-59800-5. doi:10.1007/978-3-642-59800-5_10. Besøkt 17. april 2024.
Klüsener, Sebastian; Stankūnienė, Vlada; Grigoriev, Pavel; Jasilionis, Domantas (oktober 2015). «The Mass Emigration Context of Lithuania: Patterns and Policy Options». International Migration. 5 (på engelsk). 53: 179–193. ISSN 0020-7985. doi:10.1111/imig.12196. Besøkt 17. april 2024.
Park, Ausra (2. oktober 2015). «A society of departure in post-communist Europe: socio-political reasons behind mass Lithuanian emigration». East European Politics. 4 (på engelsk). 31: 407–428. ISSN 2159-9165. doi:10.1080/21599165.2015.1080163. Besøkt 14. april 2024.
Winkelmann, Rolf (2017). «Lithuania». I Günther Heydemann og Karel Vodicka. From Eastern Bloc to European Union: Comparative Processes of Transformation since 1990. 22 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78920-821-4. doi:10.2307/j.ctvw04d64.9.

dw.com

«A New Europe is Born – DW – 12/14/2002». dw.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2024.

economist.com

«Which countries have the best, and worst, living standards?». The Economist. 13. mars 2024. ISSN 0013-0613. Besøkt 19. april 2024.

eui.eu

«Lithuania, Academic Career Structure». European University Institute. Besøkt 7. april 2010.

europa.eu

european-union.europa.eu

«Lithuania – EU country profile | European Union». european-union.europa.eu (på engelsk). Besøkt 27. april 2024.

european-agency.org

«Education in Lithuania» (PDF). European Agency for Development in Special Needs Education. Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2010. Besøkt 6. april 2010. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2010. Besøkt 16. mai 2010.

forsvaretsforum.no

«Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere». forsvaretsforum.no. 17. desember 2019. Besøkt 4. mars 2022.

harvard.edu

adsabs.harvard.edu

«Effects of 2002 drought in Lithuania». Adsabs.harvard.edu. Besøkt 25. april 2010.

hindawi.com

Ubarevičienė, Rūta; van Ham, Maarten; Burneika, Donatas (21. april 2016). «Shrinking Regions in a Shrinking Country: The Geography of Population Decline in Lithuania 2001–2011». Urban Studies Research (på engelsk). 2016: e5395379. ISSN 2090-4185. doi:10.1155/2016/5395379. Besøkt 14. april 2024.

jstor.org

Winkelmann, Rolf (2017). «Lithuania». I Günther Heydemann og Karel Vodicka. From Eastern Bloc to European Union: Comparative Processes of Transformation since 1990. 22 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78920-821-4. doi:10.2307/j.ctvw04d64.9.
Stankuniene, Vlada; Jasilioniene, Aiva (2008). «Lithuania: Fertility decline and its determinants». Demographic Research. 19: 705–742. ISSN 1435-9871. Besøkt 14. april 2024.
Arens, Olavi (2021). Defending Eastern Europe: The defense policies of new NATO and EU member states. Manchester University Press. ISBN 978-1-5261-4756-1.
Winkelmann, Rolf (2017). «Lithuania». I Günther Heydemann og Karel Vodicka. From Eastern Bloc to European Union: Comparative Processes of Transformation since 1990. 22 (1 utg.). Berghahn Books. ISBN 978-1-78920-821-4. doi:10.2307/j.ctvw04d64.9.

lda.lt

«Invest in Lithuania». Lda.lt. Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 25. april 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 16. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

le.lt

events.le.lt

«Electricity Market in the Baltic Countries». Lietuvos Energija. Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 19. april 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 16. mai 2010.

lrs.lt

www3.lrs.lt

(lt) Lietuvos Respublikos vietos savivaldos įstatymo pakeitimo įstatymas (Republic of Lithuania Law on Amending the Law on Local Self-Governing), Seimas law database, October 12, 2000, Law no. VIII-2018. Accessed 3. juni 2006.

meteo.lt

«Records of Lithuanian climate». www.meteo.lt. Besøkt 25. april 2010.

nb.no

urn.nb.no

Båsland, Harald (1999). Geografisk leksikon for barn og ungdom. no#: Universitetsforl. ISBN 8200450694.
Geografisk leksikon, bind 4. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499.
Norge og Baltikum. Utenriksdepartementet. 1997. ISBN 8271774816.
Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging. Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200129187.
Fra Østersjøen til Karpatene. Det Beste. 1996. ISBN 8270102881.
Fra Østersjøen til Karpatene. Det Beste. 1996. ISBN 8270102881.

nbcnews.com

«Lithuania lawmakers remove president for abuse of power». NBC News (på engelsk). 6. april 2004. Besøkt 20. april 2024. «Lawmakers narrowly ousted Lithuania’s scandal-ridden president Tuesday for abuse of office, ending the Baltic state’s worst political crisis since it gained independence from Moscow.»

nrk.no

Reigstad, Joakim (22. april 2024). «Her kan en europeisk storkrig starte». NRK. Besøkt 23. april 2024.

smm.lt

«VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING in Lithuania» (PDF). Lithuanian Ministry of Science and Education. Besøkt 7. april 2010.

snl.no

Berg, Ole T. (23. august 2023). «Litauens politiske system». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. april 2024.

speedtest.net

Speedtest.net. «World Speedtest.net Results». Arkivert fra originalen 12. mai 2009. Besøkt 13. mai 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2009. Besøkt 16. mai 2010.

stat.gov.lt

Litauens statistiske departement (2007) http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 Arkivert 5. mars 2008 hos Wayback Machine.
Litauens statistiske direktorat. http://www.stat.gov.lt Arkivert 17. mars 2011 hos Wayback Machine.

osp.stat.gov.lt

Resident population by administrative territory at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q116790256, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=5c4a13a4-75e5-4abf-86aa-58b99778b777

state.gov

US Department of State Bureau of Public Affairs, August 2006

tandfonline.com

Kaubrys, Saulius (september 1998). «Demographic data on the development of the German community in Lithuania (1918–1939)». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 29 (3): 253–260. ISSN 0162-9778. doi:10.1080/01629779800000101. Besøkt 17. april 2024.
Ubarevičienė, Rūta; van Ham, Maarten (januar 2017). «Population decline in Lithuania: who lives in declining regions and who leaves?». Regional Studies, Regional Science (på engelsk). 4 (1): 57–79. ISSN 2168-1376. doi:10.1080/21681376.2017.1313127. Besøkt 14. april 2024.
Park, Ausra (2. oktober 2015). «A society of departure in post-communist Europe: socio-political reasons behind mass Lithuanian emigration». East European Politics. 4 (på engelsk). 31: 407–428. ISSN 2159-9165. doi:10.1080/21599165.2015.1080163. Besøkt 14. april 2024.

theguardian.com

Walsh, Nick Paton (7. april 2004). «Lithuania axes president in phone tap row». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. april 2024.
Association, Press (2. april 2004). «Seven join Nato in biggest expansion». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. april 2024.

tv2.no

«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette». TV2.no. 27.07.2024.

voruta.lt

Tomas Baranauskas. Lietuvos karalystei — 750 (750 years for Kingdom of Lithuania) Arkivert 24. august 2007 hos Wayback Machine..2001

vrk.lt

www3.vrk.lt

(lt) Dr. Žilvytis Bernardas Šaknys Lietuvos Respublikos administracinio teritorinio suskirstymo perspektyvos: etnografiniai kultūriniai regionai (Perspectives of Republic of Lithuania Administrative Subdivision: Ethnographic — Cultural Regions) Arkivert 28. april 2006 hos Wayback Machine., The Council for the Protection of Ethnic Culture, Seimas, December 12, 2002. Accessed 4. juni 2006.
(lt) Dr. Antanas Tyla, Pastabos dėl Apskričių valdymo reformos koncepcijos (Notes on Conception of County Governing Reform)^{[død lenke]}, The Council for the Protection of Ethnic Culture, Seimas, May 16, 2001. Accessed June 4, 2006.

vtv.lt

«Lietuviškas internetas – sparčiausias pasaulyje» (på litauisk). 8. april 2009. Besøkt 13. mai 2009.

web.archive.org

Litauens statistiske departement (2007) http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 Arkivert 5. mars 2008 hos Wayback Machine.
Litauens statistiske direktorat. http://www.stat.gov.lt Arkivert 17. mars 2011 hos Wayback Machine.
Tomas Baranauskas. Lietuvos karalystei — 750 (750 years for Kingdom of Lithuania) Arkivert 24. august 2007 hos Wayback Machine..2001
(lt) Dr. Žilvytis Bernardas Šaknys Lietuvos Respublikos administracinio teritorinio suskirstymo perspektyvos: etnografiniai kultūriniai regionai (Perspectives of Republic of Lithuania Administrative Subdivision: Ethnographic — Cultural Regions) Arkivert 28. april 2006 hos Wayback Machine., The Council for the Protection of Ethnic Culture, Seimas, December 12, 2002. Accessed 4. juni 2006.
«Electricity Market in the Baltic Countries». Lietuvos Energija. Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 19. april 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 16. mai 2010.
«Lithuania shuts down Soviet-era NPP, but being a nuclear-free nation is still under question». Arkivert fra originalen 23. april 2010. Besøkt 13. januar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. april 2010. Besøkt 16. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
Speedtest.net. «World Speedtest.net Results». Arkivert fra originalen 12. mai 2009. Besøkt 13. mai 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2009. Besøkt 16. mai 2010.
«Education in Lithuania» (PDF). European Agency for Development in Special Needs Education. Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2010. Besøkt 6. april 2010. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2010. Besøkt 16. mai 2010.
«World Bank - ICT at a Glance» (PDF). World Bank. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2007. Besøkt 7. april 2010.
«Invest in Lithuania». Lda.lt. Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 25. april 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2010. Besøkt 16. mai 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

wikidata.org

Resident population by administrative territory at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q116790256, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=5c4a13a4-75e5-4abf-86aa-58b99778b777

wiley.com

onlinelibrary.wiley.com

Klüsener, Sebastian; Stankūnienė, Vlada; Grigoriev, Pavel; Jasilionis, Domantas (oktober 2015). «The Mass Emigration Context of Lithuania: Patterns and Policy Options». International Migration. 5 (på engelsk). 53: 179–193. ISSN 0020-7985. doi:10.1111/imig.12196. Besøkt 17. april 2024.

worldbank.org

data.worldbank.org

https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=LT

devdata.worldbank.org

«World Bank - ICT at a Glance» (PDF). World Bank. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2007. Besøkt 7. april 2010.

worldcat.org

«Which countries have the best, and worst, living standards?». The Economist. 13. mars 2024. ISSN 0013-0613. Besøkt 19. april 2024.
Kaubrys, Saulius (september 1998). «Demographic data on the development of the German community in Lithuania (1918–1939)». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 29 (3): 253–260. ISSN 0162-9778. doi:10.1080/01629779800000101. Besøkt 17. april 2024.
Ubarevičienė, Rūta; van Ham, Maarten (januar 2017). «Population decline in Lithuania: who lives in declining regions and who leaves?». Regional Studies, Regional Science (på engelsk). 4 (1): 57–79. ISSN 2168-1376. doi:10.1080/21681376.2017.1313127. Besøkt 14. april 2024.
Ubarevičienė, Rūta; van Ham, Maarten; Burneika, Donatas (21. april 2016). «Shrinking Regions in a Shrinking Country: The Geography of Population Decline in Lithuania 2001–2011». Urban Studies Research (på engelsk). 2016: e5395379. ISSN 2090-4185. doi:10.1155/2016/5395379. Besøkt 14. april 2024.
Stankuniene, Vlada; Jasilioniene, Aiva (2008). «Lithuania: Fertility decline and its determinants». Demographic Research. 19: 705–742. ISSN 1435-9871. Besøkt 14. april 2024.
Klüsener, Sebastian; Stankūnienė, Vlada; Grigoriev, Pavel; Jasilionis, Domantas (oktober 2015). «The Mass Emigration Context of Lithuania: Patterns and Policy Options». International Migration. 5 (på engelsk). 53: 179–193. ISSN 0020-7985. doi:10.1111/imig.12196. Besøkt 17. april 2024.
Park, Ausra (2. oktober 2015). «A society of departure in post-communist Europe: socio-political reasons behind mass Lithuanian emigration». East European Politics. 4 (på engelsk). 31: 407–428. ISSN 2159-9165. doi:10.1080/21599165.2015.1080163. Besøkt 14. april 2024.
Walsh, Nick Paton (7. april 2004). «Lithuania axes president in phone tap row». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. april 2024.
Association, Press (2. april 2004). «Seven join Nato in biggest expansion». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. april 2024.