Jonassen, Trine Høklie (9. november 2007). «Forbudt å si neger». adressa.no (på norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021. «Nå gir altså Spesialenheten for politisaker klæbukvinnen Beate Michelsen medhold i at politiet ikke får bruke ordet neger.»
aftenposten.no
Lomheim, Sylfest (11. november 2006). «Kven bestemmer over orda?». Aftenposten (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «Så var det ordet "neger". Det er heva over tvil at berre femti år tilbake var det eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det. I 2006 har ordet "neger" blitt tvitydig, for å ikkje seia tvilsamt. Forklaringa er banal. Fleire og fleire har den siste generasjonen hevda med styrke at det er rasistisk. Problemet er at det framleis er tusenvis av nordmenn som ikkje oppfattar det slik. Dei som tvilar, kan berre ta seg ein tur vekk frå dei større byane.Kva seier Språkrådet til slikt? Me seier to ting: det kan ikkje reint sakleg seiast at "neger" per definisjon er diskriminerande i norsk. Dei som påstår det, får raskt ei dokumentasjonsutfordring. Men me seier òg at sidan det er eit faktum at svært mange av dei som har svart hudfarge, ikkje likar ordet, tilseier vanleg folkeskikk at me let vera å bruka det i alle samanhengar der det kan oppfattast som støytande. Verre er det ikkje. Me treng ikkje snakka om "politikk" for det.»
Dokka, Åsmund Gram (20. november 2013). «Bøker om Hedenold-barna anklages for rasisme». Aftenposten (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «Et eksempel er Barna Hedenhös och de urlympiska spelen fra 1952, der løpekonkurransen blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene», som vant de fleste løpene takket være sine lange ben.»
«Kunsten å forsvare ordet "neger"». Afrikan Youth In Norway (på engelsk). 26. mai 2012. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 14. desember 2021.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
«Tintin and Racism». CounterPunch.org (på engelsk). 15. februar 2012. Besøkt 14. desember 2021.
dagbladet.no
Lomheim, Sylfest (12. oktober 2006). «Farlig språkpoliti». Dagbladet (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «SPRÅKRÅDET LAGET i 2001 en uttalelse om såkalte \'sensitive ord\'. Den ligger på Språkrådets nettsider. Her heter det bl.a.: «Neger har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt.» Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet.»
Simonsen, Marie (30. august 2007). «Svartelistet norsk». Dagbladet (på norsk). Besøkt 14. desember 2021.
Espen Rustad Thoresen (6. desember 2022). «Woke up, TVNorge!». Dagbladet. Besøkt 3. februar 2024. «Ordet rik har en bedre valør enn fattig, og siden jeg selv er å betegne som melaninfattig er det nå gangbar mynt at jeg burde føle meg krenket, men som sagt, man skal velge sine slag.»
Gabrielsen, Lin Beate; Skjong, Mette Kamilla (18. oktober 2007). «- Greit å si neger». NRK (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- Dette har vi sagt hele tiden. Ordet ”neger” oppleves kanskje for de fleste i Oslo som et ord de ikke vil bruke, og som oppfattes som diskriminerende. Men i resten av landet oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si.»
NRK skriver at dette er hentet fra et intervju med Vinje i Dagbladet 15. november 2000.
Einem, Nina Birgitte (19. september 2007). «- ”Neger” er helt ålreit!». NRK (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- Dette er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.»
Skjong, Mette Kamilla (29. august 2007). «- Fordommer knekkes ikke med språk». NRK (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- Departementet må gjerne få folk til å tenke over språkbruk, men for meg blir dette unyansert og voldsomt optimistisk. Likevel vil jeg strekke meg så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk, sier Vinje.»
regjeringen.no
«Et inkluderende språk». Regjeringen.no (på norsk). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 4. september 2007. Besøkt 14. desember 2021.
Lundh, Francis (30. november 2007). «- Han var jo neger». VG (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- For det første er det ikke slik i språket at ord skal forsvinne, de eksisterer samme hva vi mener om det. Det andre er at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker. Mange i Oslo oppfatter det som diskriminerende, men andre bruker ordet som et nøytralt ord. Det er et ord med ulik mening i norsk, og det er slik det er. Så er spørsmålet om det skal brukes i administrative sammenhenger. Man råder til at det ikke brukes, siden det har forskjellige meninger på norsk og kan misforstås, sier han til VG Nett.»
«Egners familie vil kutte «Vesle Hoa»». VG (på norsk). 14. desember 2006. Besøkt 14. desember 2021. «Thorbjørn Egners familie vil sløyfe «Visen om vesle Hoa» når Egners visebok skal gis ut på nytt. Cappelens Forlag avviser at dette er sensur.»
web.archive.org
Jonassen, Trine Høklie (9. november 2007). «Forbudt å si neger». adressa.no (på norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021. «Nå gir altså Spesialenheten for politisaker klæbukvinnen Beate Michelsen medhold i at politiet ikke får bruke ordet neger.»
