«Bernt Tunold - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 11. juli 2019. «Kunstnaren frå Jølster debuterte før Tunold, og for hovudstadskritikarane vart Astrup målestokken på kunst frå Vestlandet. Dei to møttest første gong då Astrup stilte ut i Bergens Kunstforening i 1908. Bileta hans såg Tunold som «en aapenbarelse», dei må truleg ha gitt han ei stadfesting av at det han sjølv stelte med, hadde verdi. Det var aldri noko lærar/elev-forhold mellom dei, men det kan sporast ein påverknad i tida etter utstillinga i 1908. Alt etter eit par år ser vi likevel ei frigjering frå Astrup. «Vaar i Selje» (1908) har Astrup-effektar, men «Djupdalen i Selje» frå same året, har det ikkje.»
Hobbelstad, Inger Merete (5. oktober 2019). «Hvorfor snakker han dansk?». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. oktober 2019. «Det er mange utsøkte bilder i «Astrup – Flammen over Jølster», tydelig inspirert av malerens egen kunst. Ofte er det en enslig person som beveger seg gjennom et majestetisk landskap, som blir liten sett opp mot naturen, men som får automatisk en viktig rolle, som betrakter og fortolker.»
Romslo, I. (1990). «Nikolai Astrup and his asthma». Tidsskrift for Den norske legeforening. s. 3893–3898. Besøkt 10. juni 2019. «From a medical point of view it is interesting to know that Astrup suffered from asthma all his life, and one wonders whether his motives appeared to him during long walks at night while plagued by severe attacks of asthma. One also wonders what sort of impact the disease had on the composition of his paintings. There is reason to believe that his asthma not only hampered his creative activity and brought his life to a premature end, but also influenced his visionary imagination and helped him to discover the motives for his pictures.»
«Myklebust». Nikolai Astrup. Besøkt 12. juni 2019.
Astrup, Nikolai (2016). Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. Bergen: KODE Kunstmuseene i Bergen. s. 37–38. ISBN978-82-91808-56-7. «Det nytter intet at sige, at jeg jo kunde få lov til at forsøge et år på Tegneskolen i Kristiania; thi da tror han vel, at jeg vil få mere lyst på malningen, og af den grund er det vel også, at han ikke liker at jeg tegner nu heller. Han bliver så sint, når jeg begynder å tale om dette, at jeg for fredens skyld helst undgår at tale om det.»
Gjessing, Oda Wildhagen. «Om Nikolai Astrup». Nikolai Astrup. Besøkt 23. oktober 2017.
Nikolai Astrup (28.01.1908). «Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund». Besøkt 20.03.2017. «Turner er jo ogsaa prægtig, men oprigtigt talt blev jeg dog lidt skuffet; thi jeg havde tænkt mig ham ganske anderledes; Frost paastod at jeg, særlig i mine sidste ting (som du ikke har seet) lignede Turner i höi grad – jeg glædede mig derfor meget til at se ham; men jeg fandt ingen lighed mellem mine og hans ting. Han har jo en storartet fantasi; men han mangler alligevel det, som Böklin havde i saa höi grad – denne ur-instinktive fölelse for det organiske sammenhæng mellem fantasi og natúr.»
«Foxgloves». Nikolai Astrup (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. juni 2019. Besøkt 11. juli 2019. «Some trees have been chopped down for sake of the motif – this is a device Astrup uses in several landscapes. The sappy round stumps radiate towards us, and we become aware that had the trees still stood here, we would not be able to see the girls picking wild blueberries.»
National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987011525769805171, besøkt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
nrk.no
NRK fylkesleksikon: «Nikolai Astrup» (publisert 2001), lest 13. juni 2013.
«Nikolai Astrup». NRK fylkesleksikon. 15.05.2003. Besøkt 7. mars 2017.
Grov, Benedikte (27. september 2019). «Her møter Nikolai Astrup «Nikolai Astrup»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 6. oktober 2019. «Broen-stjerna Thure Lindhardt er premiereklar som Nikolai Astrup i filmen om den store norske kunstnaren. I dag møtte han Astrup sin yngste son, som også heiter Nikolai Astrup.»
Hverven, Tom Egil (9. mai 2005). «Hva er det med Nikolai Astrups bilder?». NRK. Besøkt 9. juni 2019. «Stemningen i bildet er underlig, nesten arkaisk, det hviler noe evig over hele scenen. Bortsett fra noen små antydninger om seint 1800-tall, kunne bildet av to mennesker som sår i jorda, vært mange hundre år gammelt. … I likhet med den såkalte Lysakerkretsen og miljøet som førte til opprettelse av Norsk Folkemuseum i 1894, vendte Nikolai Astrup seg bort dra samtida, mot det gamle bondesamfunnet. Ved å utelate moderniseringen av byggekunsten i sin egen samtid, hever han bondesamfunnet opp til noe evig, uforanderlig. Og kanskje er det en nøkkel til å forstå Astrups appell til brede lag av nordmenn hundre år seinere?»
Løset, Oddleif (17. desember 2014). «La ein million kroner på bordet for Astrup». NRK. Besøkt 9. juni 2019. «Ein europeisk samlar la ein million kroner på bordet, noko som gjer «Juninatt i haven» til det nest dyraste Astrup-trykket i historia. Versjonen som gjekk under hammaren i London var av dei større, med sine 31,5x41,5 centimeter.»
Jones, Jonathan (30. desember 2015). «Nikolai Astrup: the lost artist of Norway». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. ««He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him»»
uib.no
«Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv». Universitetet i Bergen. 15.10.2015. Besøkt 8. juni 2019. «Tove Kårstad Haugsbø disputerer fredag 30. oktober 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv».»
«Skandale-kunstneren». www.vg.no. 6. april 2005. Besøkt 6. oktober 2019. «Det ble stor skandale da 27 år gamle Nikolai Astrup giftet seg med 15 år unge Engel Sunde.»
«Astrup til folket». www.vg.no. 10. januar 2005. Besøkt 30. juni 2019. «Men uten Jon Chr. Brynildsen ville en bred presentasjon av Astrups kunst vært svært mye vanskeligere. Da Brynildsen i 1989 solgte rederiet Irgens Larsen AS, satt han igjen med en formue på over 250 millioner kroner. En stor del av dette ble investert i Astrup-kunst.»
«Foxgloves». Nikolai Astrup (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. juni 2019. Besøkt 11. juli 2019. «Some trees have been chopped down for sake of the motif – this is a device Astrup uses in several landscapes. The sappy round stumps radiate towards us, and we become aware that had the trees still stood here, we would not be able to see the girls picking wild blueberries.»
