Godzimirski, Jakub M. (22. desember 2011). «Diasporaer og norsk utenrikspolitikk». Internasjonal Politikk. 69 (4): 579–615. ISSN1891-1757. doi:10.18261/ISSN1891-1757-2011-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Norske interesser er omtalt utførlig i Meld. St. 15 (2008–2009). Imidlertid nevnes diasporaer kun fire ganger i det 178 sider lange dokumentet. Når det gjelder forholdet til den nye voksende norske diaspora i utlandet, satser den norske stat, i motsetning til den tyske eller ungarske, på en formell statsborgerskapsbasert tilnærming og ikke på det etniske prinsippet. Forstått slik er alle norske statsborgere nordmenn, uansett hvor i verden de måtte befinne seg og uansett deres tidligere statsborgerskap og nasjonalitet.»
Orupabo, Julia (3. februar 2021). «Spranget fra hvem somer rasist, til når , hvor og hvordan». Tidsskrift for samfunnsforskning(norsk). 62 (1): 116–120. ISSN0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Besøkt 15. november 2023. «Nyere studier illustrerer hvordan arbeidsgivere foretrekker innvandrere og styrer unna nordmenn i tradisjonelle arbeiderklasseyrker (Orupabo & Nadim, 2020; Friberg & Midtbøen, 2017). Mens nordmenn oppfattes som late og upålitelige, blir innvandrere oppfattet som arbeidsvillig attraktiv arbeidskraft.»
Bakkevig, Trond (18. april 2005). «Folkekirken og statens verdigrunnlag». Kirke og Kultur(norsk). 110 (1): 51–56. ISSN0023-186X. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06. Besøkt 15. november 2023. «Det gikk an å være nordmann uten å tilhøre statskirken. Slik hadde det egentlig lenge vært, men både da og nå har vi etniske nordmenn en tendens til å overse at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Før tvangskristningen av samene var vi også et flerreligiøst land. Ved den innvandring som skjøt fart på nittensyttitallet, ble dette svært synlig. Innvandrere til Norge er hverken nordmenn eller lutheranere. De er stort sett enten muslimer, katolikker eller ortodokse.»
Andersen, John Roger; Bjørhusdal, Eli; Nesse, Jon Gunnar; Årethun, Torbjørn, red. (9. juni 2017). Immateriell kapital: Fjordantologien 2017(norsk). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN978-82-15-02815-6. doi:10.18261/9788215028163-2017-04. «Da Tayyba kom til Oslo, var det svært få innvandrere i Norge. Det var både lettere og vanskeligere enn i dag, sier hun. Hun opplevde sjelden rasisme, samtidig som nordmenns kunnskap om islam og muslimske innvandrere var fraværende.»
Paine, Robert (10. januar 2006). «En hyllest til Harald Eidheim». Norsk antropologisk tidsskrift(norsk). 16 (4): 194–201. ISSN0802-7285. doi:10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Han påviser at «en voksende offentlig opinion i Norge forstår at det ydmykende og kulturelt ødeleggende formynderiet må bli nedtrappet, og at en relasjon bygd på etnisk likeverd mellom samer og nordmenn må etableres» (Eidheim et al. 1985:168).»
Passarino, Giuseppe; Cavalleri, Gianpiero L.; Lin, Alice A.; Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Børresen-Dale, Anne-Lise; Underhill, Peter A. (13. august 2002). «Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms». European Journal of Human Genetics. 9 (engelsk). 10: 521–529. ISSN1476-5438. doi:10.1038/sj.ejhg.5200834. Besøkt 15. januar 2020. «Both mtDNA and Y chromosome polymorphisms showed a noticeable genetic affinity between Norwegians and central Europeans, especially Germans. When the phylogeographic analysis of the Y chromosome haplotypes was attempted some interesting clues on the peopling of Norway emerged. Although Y chromosome binary and microsatellite data indicate that 80% of the haplotypes are closely related to Central and western Europeans, the remainder share a unique binary marker (M17) common in eastern Europeans with informative microsatellite haplotypes suggesting a different demographic history. Other minor genetic influences on the Norwegian population from Uralic speakers and Mediterranean populations were also highlighted. The frequency of the Y chromosome binary defined haplotypes suggests that, at least from the male perspective, the genetic pool of the Norwegians is mainly composed of genes that were present in Europe as early as the Palaeolithic. In fact we do not observe those polymorphisms that were putatively brought to Europe by Neolithic farmers (that is p12f2, M201, YAP+/M357,10). In addition our observation of TAT/M178 lineages at 7% corroborates previous observations,8,17,23 which have been interpreted as a signature of Uralic Finno-Ugric speaking males migrating to northern Scandinavia and Finland about 5000 years ago. The presence of Eu14 in Norway suggests that some admixture between Norwegians and the Finno-Ugric Uralic speakers of Scandinavia (Saami, Finns) has occurred. Interestingly, all the Y chromosome of our sample carrying the TAT/M178 mutations display different attached microsatellite haplotype, suggesting they come from sporadic cases of exchange and not by a single migration of a defined population.»
Godzimirski, Jakub M. (22. desember 2011). «Diasporaer og norsk utenrikspolitikk». Internasjonal Politikk. 69 (4): 579–615. ISSN1891-1757. doi:10.18261/ISSN1891-1757-2011-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Norske interesser er omtalt utførlig i Meld. St. 15 (2008–2009). Imidlertid nevnes diasporaer kun fire ganger i det 178 sider lange dokumentet. Når det gjelder forholdet til den nye voksende norske diaspora i utlandet, satser den norske stat, i motsetning til den tyske eller ungarske, på en formell statsborgerskapsbasert tilnærming og ikke på det etniske prinsippet. Forstått slik er alle norske statsborgere nordmenn, uansett hvor i verden de måtte befinne seg og uansett deres tidligere statsborgerskap og nasjonalitet.»
Orupabo, Julia (3. februar 2021). «Spranget fra hvem somer rasist, til når , hvor og hvordan». Tidsskrift for samfunnsforskning(norsk). 62 (1): 116–120. ISSN0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Besøkt 15. november 2023. «Nyere studier illustrerer hvordan arbeidsgivere foretrekker innvandrere og styrer unna nordmenn i tradisjonelle arbeiderklasseyrker (Orupabo & Nadim, 2020; Friberg & Midtbøen, 2017). Mens nordmenn oppfattes som late og upålitelige, blir innvandrere oppfattet som arbeidsvillig attraktiv arbeidskraft.»
Bakkevig, Trond (18. april 2005). «Folkekirken og statens verdigrunnlag». Kirke og Kultur(norsk). 110 (1): 51–56. ISSN0023-186X. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06. Besøkt 15. november 2023. «Det gikk an å være nordmann uten å tilhøre statskirken. Slik hadde det egentlig lenge vært, men både da og nå har vi etniske nordmenn en tendens til å overse at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Før tvangskristningen av samene var vi også et flerreligiøst land. Ved den innvandring som skjøt fart på nittensyttitallet, ble dette svært synlig. Innvandrere til Norge er hverken nordmenn eller lutheranere. De er stort sett enten muslimer, katolikker eller ortodokse.»
Andersen, John Roger; Bjørhusdal, Eli; Nesse, Jon Gunnar; Årethun, Torbjørn, red. (9. juni 2017). Immateriell kapital: Fjordantologien 2017(norsk). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN978-82-15-02815-6. doi:10.18261/9788215028163-2017-04. «Da Tayyba kom til Oslo, var det svært få innvandrere i Norge. Det var både lettere og vanskeligere enn i dag, sier hun. Hun opplevde sjelden rasisme, samtidig som nordmenns kunnskap om islam og muslimske innvandrere var fraværende.»
Paine, Robert (10. januar 2006). «En hyllest til Harald Eidheim». Norsk antropologisk tidsskrift(norsk). 16 (4): 194–201. ISSN0802-7285. doi:10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Han påviser at «en voksende offentlig opinion i Norge forstår at det ydmykende og kulturelt ødeleggende formynderiet må bli nedtrappet, og at en relasjon bygd på etnisk likeverd mellom samer og nordmenn må etableres» (Eidheim et al. 1985:168).»
Passarino, Giuseppe; Cavalleri, Gianpiero L.; Lin, Alice A.; Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Børresen-Dale, Anne-Lise; Underhill, Peter A. (13. august 2002). «Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms». European Journal of Human Genetics. 9 (engelsk). 10: 521–529. ISSN1476-5438. doi:10.1038/sj.ejhg.5200834. Besøkt 15. januar 2020. «Both mtDNA and Y chromosome polymorphisms showed a noticeable genetic affinity between Norwegians and central Europeans, especially Germans. When the phylogeographic analysis of the Y chromosome haplotypes was attempted some interesting clues on the peopling of Norway emerged. Although Y chromosome binary and microsatellite data indicate that 80% of the haplotypes are closely related to Central and western Europeans, the remainder share a unique binary marker (M17) common in eastern Europeans with informative microsatellite haplotypes suggesting a different demographic history. Other minor genetic influences on the Norwegian population from Uralic speakers and Mediterranean populations were also highlighted. The frequency of the Y chromosome binary defined haplotypes suggests that, at least from the male perspective, the genetic pool of the Norwegians is mainly composed of genes that were present in Europe as early as the Palaeolithic. In fact we do not observe those polymorphisms that were putatively brought to Europe by Neolithic farmers (that is p12f2, M201, YAP+/M357,10). In addition our observation of TAT/M178 lineages at 7% corroborates previous observations,8,17,23 which have been interpreted as a signature of Uralic Finno-Ugric speaking males migrating to northern Scandinavia and Finland about 5000 years ago. The presence of Eu14 in Norway suggests that some admixture between Norwegians and the Finno-Ugric Uralic speakers of Scandinavia (Saami, Finns) has occurred. Interestingly, all the Y chromosome of our sample carrying the TAT/M178 mutations display different attached microsatellite haplotype, suggesting they come from sporadic cases of exchange and not by a single migration of a defined population.»
Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2008. Besøkt 14. februar 2010.
Hansen, Frid Kvalpskarmo (9. januar 2018). «Dette var de første nordmennene». NRK. Besøkt 15. januar 2020. «Analysene viser at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest. – Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet.»
Rogstad, J. & Haagensen Midtbøen, A. (2009). «Rasisme og diskriminering - Begreper, kontroverser og nye perspektiver»(PDF). Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen(PDF) 30. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016. «Dermed skulle en kunne forvente at nyrasisme i realiteten refererer til forestillingen om biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker og følgelig har et utspring i en rasistisk ideologi. Den språklige overgangen fra ”kultur” til ”rase” vil i så fall bare være en eufemisme – skjønnmaling: Det er egentlig et uttrykk for klassisk rasisme, men blir gjennom språket fordekt som (mer) legitim kritikk av andre menneskers ”kulturelle særtrekk”.»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2008. Besøkt 14. februar 2010.
Rogstad, J. & Haagensen Midtbøen, A. (2009). «Rasisme og diskriminering - Begreper, kontroverser og nye perspektiver»(PDF). Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen(PDF) 30. januar 2016. Besøkt 23. januar 2016. «Dermed skulle en kunne forvente at nyrasisme i realiteten refererer til forestillingen om biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker og følgelig har et utspring i en rasistisk ideologi. Den språklige overgangen fra ”kultur” til ”rase” vil i så fall bare være en eufemisme – skjønnmaling: Det er egentlig et uttrykk for klassisk rasisme, men blir gjennom språket fordekt som (mer) legitim kritikk av andre menneskers ”kulturelle særtrekk”.»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Godzimirski, Jakub M. (22. desember 2011). «Diasporaer og norsk utenrikspolitikk». Internasjonal Politikk. 69 (4): 579–615. ISSN1891-1757. doi:10.18261/ISSN1891-1757-2011-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Norske interesser er omtalt utførlig i Meld. St. 15 (2008–2009). Imidlertid nevnes diasporaer kun fire ganger i det 178 sider lange dokumentet. Når det gjelder forholdet til den nye voksende norske diaspora i utlandet, satser den norske stat, i motsetning til den tyske eller ungarske, på en formell statsborgerskapsbasert tilnærming og ikke på det etniske prinsippet. Forstått slik er alle norske statsborgere nordmenn, uansett hvor i verden de måtte befinne seg og uansett deres tidligere statsborgerskap og nasjonalitet.»
Orupabo, Julia (3. februar 2021). «Spranget fra hvem somer rasist, til når , hvor og hvordan». Tidsskrift for samfunnsforskning(norsk). 62 (1): 116–120. ISSN0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Besøkt 15. november 2023. «Nyere studier illustrerer hvordan arbeidsgivere foretrekker innvandrere og styrer unna nordmenn i tradisjonelle arbeiderklasseyrker (Orupabo & Nadim, 2020; Friberg & Midtbøen, 2017). Mens nordmenn oppfattes som late og upålitelige, blir innvandrere oppfattet som arbeidsvillig attraktiv arbeidskraft.»
Bakkevig, Trond (18. april 2005). «Folkekirken og statens verdigrunnlag». Kirke og Kultur(norsk). 110 (1): 51–56. ISSN0023-186X. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06. Besøkt 15. november 2023. «Det gikk an å være nordmann uten å tilhøre statskirken. Slik hadde det egentlig lenge vært, men både da og nå har vi etniske nordmenn en tendens til å overse at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Før tvangskristningen av samene var vi også et flerreligiøst land. Ved den innvandring som skjøt fart på nittensyttitallet, ble dette svært synlig. Innvandrere til Norge er hverken nordmenn eller lutheranere. De er stort sett enten muslimer, katolikker eller ortodokse.»
Paine, Robert (10. januar 2006). «En hyllest til Harald Eidheim». Norsk antropologisk tidsskrift(norsk). 16 (4): 194–201. ISSN0802-7285. doi:10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03. Besøkt 15. november 2023. «Han påviser at «en voksende offentlig opinion i Norge forstår at det ydmykende og kulturelt ødeleggende formynderiet må bli nedtrappet, og at en relasjon bygd på etnisk likeverd mellom samer og nordmenn må etableres» (Eidheim et al. 1985:168).»
Passarino, Giuseppe; Cavalleri, Gianpiero L.; Lin, Alice A.; Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Børresen-Dale, Anne-Lise; Underhill, Peter A. (13. august 2002). «Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms». European Journal of Human Genetics. 9 (engelsk). 10: 521–529. ISSN1476-5438. doi:10.1038/sj.ejhg.5200834. Besøkt 15. januar 2020. «Both mtDNA and Y chromosome polymorphisms showed a noticeable genetic affinity between Norwegians and central Europeans, especially Germans. When the phylogeographic analysis of the Y chromosome haplotypes was attempted some interesting clues on the peopling of Norway emerged. Although Y chromosome binary and microsatellite data indicate that 80% of the haplotypes are closely related to Central and western Europeans, the remainder share a unique binary marker (M17) common in eastern Europeans with informative microsatellite haplotypes suggesting a different demographic history. Other minor genetic influences on the Norwegian population from Uralic speakers and Mediterranean populations were also highlighted. The frequency of the Y chromosome binary defined haplotypes suggests that, at least from the male perspective, the genetic pool of the Norwegians is mainly composed of genes that were present in Europe as early as the Palaeolithic. In fact we do not observe those polymorphisms that were putatively brought to Europe by Neolithic farmers (that is p12f2, M201, YAP+/M357,10). In addition our observation of TAT/M178 lineages at 7% corroborates previous observations,8,17,23 which have been interpreted as a signature of Uralic Finno-Ugric speaking males migrating to northern Scandinavia and Finland about 5000 years ago. The presence of Eu14 in Norway suggests that some admixture between Norwegians and the Finno-Ugric Uralic speakers of Scandinavia (Saami, Finns) has occurred. Interestingly, all the Y chromosome of our sample carrying the TAT/M178 mutations display different attached microsatellite haplotype, suggesting they come from sporadic cases of exchange and not by a single migration of a defined population.»
