Slaktestell. Oslo: Cappelen. 1970. s. 64. «Tørket saueribbe brukes som stek til jul. Det er tradisjon på store deler av Vestlandet å lage ribbe til som pinnestek («juleftasteik»).»
««Pinnekjøtt fra Norge» beskyttes mot kopiering». Regjeringen.no (på norsk). Landbruks- og matdepartementet. 10. november 2017. Besøkt 15. desember 2022. «Pinnekjøtt fra Norge er nå vernet med Beskyttet geografisk betegnelse. Det garanterer at Pinnekjøtt fra Norge er laget fra norsk lam eller sau.»
romlingsensbeste.blogspot.no
«Lillys Raspeballer». romlingsensbeste.blogspot.no. 31. juli 2011. Besøkt 17. desember 2012.
Høberg, Eva Narten (30. juni 2022). «pinnekjøtt». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. desember 2022.
sprakradet.no
«Pinnekjøtt». Språkrådet (på norsk). Besøkt 12. juli 2017.
uit.no
Maja, Sojtaric. «Julematkjemi | UiT». uit.no (på norsk). Besøkt 14. desember 2022. «– Dette gjør kjøttet mest mulig holdbart. Salt binder til seg vannet i kjøttet og trekker det ut. Lufttørkinga gjør det samme. Røykinga tilfører i tillegg en hel del andre kjemikalier. Noen av dem er antioksidanter og nitrogenforbindelser som hindrer bakteriene som gir den alvorlige nervelidelsen botulisme, forteller Aarmo Lund.»