Rossavik, Frank (26. februar 2018). «Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2019. «Man må ikke engang til kommentarfelt for å finne kloakken, det holder å gå til det «nye mediet» Resett, der en anonym barsking i en stort oppslått artikkel blant annet kaller Sumaya Jirde Ali «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».»
«Solberg: - Behandlingen av Sumaya Jirde Ali er forkastelig». Dagbladet.no (på norsk). 6. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Statsminister Erna Solberg (H) tar den prisbelønte spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i forsvar og kaller angrepene mot henne uakseptable. Lurås svarer begge lederne med å be dem være mer presise. – Solberg kan ikke komme med slik upresis kritikk uten å stå for det. Hva er det helt konkret som er kritikkverdig, spør han.»
«Resett klaget inn til PFU for muslimhets». Dagbladet.no (på norsk). 26. februar 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Søndag klaget hun Resett inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på blant annet punktet om beskyttelse av enkeltmennesker og grupper mot overgrep, på punktene om å vise saklighet, omtanke og respekt og for ikke å rette feilaktige opplysninger.»
«Erna burde stille opp i Bergen sammen med Sumaya på 8. mars (leder)». Dagbladet.no (på norsk). 5. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Etter å ha blitt utsatt for en ekstrem netthets og grove trusler i lengre tid, men særlig de siste par ukene etter at nettstedet Resett satte henne i gapestokken, valgte hun til slutt å trekke seg fra et 8. marsarrangement i Berge»
Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. «– Det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det.»
Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. «Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet, skriver Lurås»
«Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali». www.dagsavisen.no. 1. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Resett og Lurås kan umulig være overrasket over hvilket grums de har manet fram i egne kommentarfelt. De har valgt seg en av våre samfunnsdebattanter som får mest hets, og bygget opp et bilde av henne som passer perfekt med nettrollenes fordommer. Det er kynisk, og en grov forsømmelse av det ansvaret Resett hevder å ville ta som en alternativ del av medieoffentligheten.»
disqus.com
Jensen, Christine Rehn (15. mars 2019). «Slik ble Resett lurt av NRK Satiriks». NRK. Besøkt 18. januar 2021. «Jan A. Johansen har likevel fremstått som en rolig og relativt reflektert stemme på Resetts sider. Innholdet og språkbruken fra det såkalte manifestet har en mer behersket og analytisk form enn mye av det som skrives på Resett, både i kommentarfeltet og i de redaksjonelle kommentarene. https://disqus.com/by/janajohansen/»
Johannessen, Stian Øvrebø. «Pr-toppene lot Resett publisere deres innhold – nå sier ett pr-byrå stopp». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 23. april 2022. Besøkt 11. mai 2019. «Slik jeg ser det, står Resett på trygg, demokratisk grunn. Jeg kan faktisk ikke med min beste vilje forstå hvorfor mange i høst ble krakilske da jeg lot Resett republisere en tekst, sier konsernsjef Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.»
«Trollene som ikke sprakk: Et forsøk på kart og kompass til alt-right». Nytt Norsk Tidsskrift Vol 35, No 2 (på norsk). doi:10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07. Besøkt 19. februar 2022. «Nettavisa Resett, som ble startet i 2017, synes å bygge mer direkte på Breitbart-konseptet. I tillegg til skrikende overskrifter om muslimer og islam, er disse mediene opptatt av å beskylde hovedstrømsmediene og politikere for løgn og bedrag, i tillegg til harde kampanjer mot enkeltpersoner som har stukket hodet fram i innvandringsdebatten.»
«Trollene som ikke sprakk: Et forsøk på kart og kompass til alt-right». Nytt Norsk Tidsskrift Vol 35, No 2 (på norsk). doi:10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07. Besøkt 19. februar 2022. «Nettavisa Resett, som ble startet i 2017, synes å bygge mer direkte på Breitbart-konseptet. I tillegg til skrikende overskrifter om muslimer og islam, er disse mediene opptatt av å beskylde hovedstrømsmediene og politikere for løgn og bedrag, i tillegg til harde kampanjer mot enkeltpersoner som har stukket hodet fram i innvandringsdebatten.»
journalisten.no
Journalisten, Nils Martin Silvola, «Resett legger ned», verkets språk bokmål, utgitt 14. desember 2022, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
Lurås, Helge (18. desember 2021). «Pressen og psykisk helse: Vær varsom når folk vil ta et «oppgjør» med seg selv». Besøkt 24. mai 2022. «Dersom vi hadde publisert rasistiske og høyreekstreme artikler på Resett, så hadde det behørig blitt påpekt i mediene for lenge siden, og vi ville ha blitt politianmeldt. Så har ikke skjedd, heller ikke noe fra kommentarfeltet har blitt etterforsket av politiet. Disse påstandene fra Lars har etter min mening ingen rot i de faktiske forhold som har preget Resett, og det er urettferdig mot de andre ansatte at slike påstander blir stående i ledende norske medier.»
Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat». Morgenbladet. Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.»
«Nekt hets en plattform». morgenbladet.no. 7. september 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Helge Lurås bør selv begynne opprydningen i sitt eget alternative medium.»
«Ho blogga seg til topps i Oslo Frp». NRK. 6. mars 2022. Besøkt 24. mai 2022. «Kort tid etter ho starta bloggen, vart ho plukka opp av den omdiskuterte nettavisa Resett. Der er ho i dag vaktsjef og skribent, og har også skrive om det å vere trans.»
Jensen, Christine Rehn (15. mars 2019). «Slik ble Resett lurt av NRK Satiriks». NRK. Besøkt 18. januar 2021. «Jan A. Johansen har likevel fremstått som en rolig og relativt reflektert stemme på Resetts sider. Innholdet og språkbruken fra det såkalte manifestet har en mer behersket og analytisk form enn mye av det som skrives på Resett, både i kommentarfeltet og i de redaksjonelle kommentarene. https://disqus.com/by/janajohansen/»
Goffeng, Espen (5. mars 2020). «Venstresiden svikter seg selv». Intervju med Tore Sagen. NRK. Besøkt 24. mai 2020. «Hva med Resett og Document.no, såkalte alternative nyhetsmedier, er det viktig at vi har disse stemmene i norsk offentlighet? Alle stemmer er viktige så lenge de holder seg innenfor loven. Alternative medier dukker opp for å fylle tomrom. Er det venstresidens unnfallenhet som gjør at Resett og Document har oppstått? Absolutt.»|fornavn2= mangler |etternavn2= i Authors list (hjelp)
presse.no
Pressens faglige utvalg PFU-sak 239/17, hentet 29. november 2018
resett.no
Resett, Øystein Steiro Sr., «Resett melder oppbud», arkiveringsdato 14. desember 2022, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk bokmål, utgitt 14. desember 2022, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
Sr, Øystein Steiro (14. desember 2022). «Resett melder oppbud». Resett. Arkivert fra originalen 14. desember 2022. Besøkt 14. desember 2022.
Birkelund, Lars (13. juli 2018). «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011». resett. Arkivert fra originalen 23. april 2019. Besøkt 23. april 2019. «Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si [sic] totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal.»
Torgeir Knutsen og Truls Naas (2. august 2020). «22. juli byttet Resett-journalist profilbilde til Breiviks påståtte terrorgruppe: – Misforståelse» (på norsk). TV 2. Besøkt 26. august 2020. «Samtidig som store deler av Norge markerte at det er ni år siden Anders Breivik drepte 77 personer bytter journalisten i Resett profilbilde. | Bildet viser en ridder av «knights templar». Det er samme gruppe som Breivik hardnakket påsto at han var en del av i forbindelse med terrorangrepet den 22.juli. | Breivik har påstått at dette var en gruppe som han var kommandør av. I avhør har han fortalt at gruppen hadde andre terrorceller klare til angrep.»
Torgeir Knutsen (2. august 2020). «Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet» (på norsk). TV 2. Besøkt 28. august 2020. «Jeg kjenner Erling og vil gjerne tro ham på at det hele var en tilfeldighet. Men tvilen vil bestå hos mange, og det er svært viktig for Resett å ta fullstendig avstand Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister, skriver Lurås»
Markus Tobiassen, Ola Haram og Eiliv Frich Flydal (18. juni 2022). «Skulle ta Norge med storm. Nå er det fullt kaos. Maktkamp Intriger Milliardærer Trygd». vg.no. Besøkt 18. juni 2022. «Dette er historien om hva som skjedde da den alternative mediebølgen traff Norge. Det begynner med tre mangemillionærer, to milliardærer og én tidligere etterretningsoffiser. Milliardærene er Øystein Stray Spetalen (59) og Jan Haudemann-Andersen (64). Spetalen og Haudemann-Andersen kommer inn som eiere gjennom en av millionærene, Monica Staff, og hennes mann, nå avdøde Lars Ketil Staff (1961-2022). Resten av Resetts startlag er samlet sammen av Mikkel Dobloug (43).»
Markus Tobiassen, Ola Haram, Eiliv Frich Flydal, Tore Kristiansen (foto) (20. juni 2022). «Resett-redaktør Helge Lurås får sparken». vg.no. Besøkt 20. juni 2022. «– Jeg er avskjediget på dagen, skriver redaktøren i en tekstmelding til VG.»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
web.archive.org
Resett, Øystein Steiro Sr., «Resett melder oppbud», arkiveringsdato 14. desember 2022, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk bokmål, utgitt 14. desember 2022, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
Sr, Øystein Steiro (14. desember 2022). «Resett melder oppbud». Resett. Arkivert fra originalen 14. desember 2022. Besøkt 14. desember 2022.
Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat». Morgenbladet. Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.»
Birkelund, Lars (13. juli 2018). «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011». resett. Arkivert fra originalen 23. april 2019. Besøkt 23. april 2019. «Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si [sic] totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal.»
Johannessen, Stian Øvrebø. «Pr-toppene lot Resett publisere deres innhold – nå sier ett pr-byrå stopp». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 23. april 2022. Besøkt 11. mai 2019. «Slik jeg ser det, står Resett på trygg, demokratisk grunn. Jeg kan faktisk ikke med min beste vilje forstå hvorfor mange i høst ble krakilske da jeg lot Resett republisere en tekst, sier konsernsjef Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.»
