Rettskriving (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Rettskriving" in Norwegian language version.

refsWebsite
Global rank Norwegian rank
1st place
1st place
low place
337th place
4,170th place
28th place
1,779th place
7th place

aftenposten.no

tux.aftenposten.no

  • Hegge, Per Egil (30. mars 2008). «Spørsmål til Per Egil Hegge – Med og uten n». Aftenposten. Arkivert fra originalen 6. mai 2018. Besøkt 6. mai 2018. «Heter det rettskriving eller rettskrivning? Generelt markerer den innskutte n-lyden en mer konservativ form - således er den langt hyppigere på dansk enn på norsk. En falanks norske lingvister vil derfor fjerne n-en helt og går inn for innleding og veileding, selv om det ikke er særlig mange som finner det naturlig.» 

riksmalsforbundet.no

uib.no

ordbok.uib.no

web.archive.org

  • «Bokmålsordboka – Rettskriving». UIB og Språkrådet. Arkivert fra originalen 6. mai 2018. Besøkt 6. mai 2018. «rett|skriving m1, f1; el rett|skrivning m1, f1 (av III rett) tradisjonell eller offisielt fastsatt skrivemåte for ordene i et språk» 
  • Søk den 6. mai 2018 i den komplette riksmålsordlisten som beskrevet her https://www.riksmalsforbundet.no/riksmalsordlisten-na-pa-nett/ arkivert returnerer «rettskrivning -en» som eneste tillatte form på riksmål.
  • Hegge, Per Egil (30. mars 2008). «Spørsmål til Per Egil Hegge – Med og uten n». Aftenposten. Arkivert fra originalen 6. mai 2018. Besøkt 6. mai 2018. «Heter det rettskriving eller rettskrivning? Generelt markerer den innskutte n-lyden en mer konservativ form - således er den langt hyppigere på dansk enn på norsk. En falanks norske lingvister vil derfor fjerne n-en helt og går inn for innleding og veileding, selv om det ikke er særlig mange som finner det naturlig.» 
  • «Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur». Riksmålsforbundet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2004. Besøkt 8. juni 2007.  «- Å utgi og videreføre Norsk Riksmålsordbok. Det er den største ordboken i Norge, ble utgitt av Riksmålsvernet og utkom i fire store bind mellom 1937 og 1957. Akademiet overtok ansvaret for verket i 1981. To store supplementsbind (V og VI) ble utgitt i 1995, og bindene I-VI rommer nå mer enn 5000 tettrykte, tospaltede sider.»