Aristoteles: Poetikken, linje 1449a (engelsk oversettelse): «Comedy, as we have said, is a representation of inferior people, not indeed in the full sense of the word bad, but the laughable is a species of the base or ugly. It consists in some blunder or ugliness that does not cause pain or disaster, an obvious example being the comic mask which is ugly and distorted but not painful'.»
Bokmålsordboka: «Teater»Arkivert 23. januar 2019 hos Wayback Machine.: «...gj fr, ty. opph fra gr, av theasthai 'se (på)') hus el. utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera e l...»
Bokmålsordboka: «Teater»Arkivert 23. januar 2019 hos Wayback Machine.: «...gj fr, ty. opph fra gr, av theasthai 'se (på)') hus el. utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera e l...»
Betegnelsene mysteriespill og mirakelspill er tidvis adskilt som to ulike former, eksempelvis i henhold til Ward, Augustus William (1875): History of English dramatic literature. London, England: Macmillan: «Riktigere sagt, mysterier handler om hendelser i evangeliene. Mirakelspill, på den annen side, er opptatt med hendelser som er avledet fra kirkens helgenlegendene.» Men begrepene benyttet ofte som synonyme. Chambers, Robert (1844): Cyclopaedia of English Literature. Edinburgh, Scotland: Robert Chambers. OCLC 311881902, noterte at «særlig i England kom mirakelspill til å stå for religiøse skuespill generelt.»
Gassner, John; Quinn, Edward (1969): «England: Middle Ages» i: The Reader's Encyclopedia of World Drama. London: Methuen. OCLC 249158675, s. 203–204
