«Bhatti frifunnet for terror». www.aftenposten.no. 3. juni 2008. Besøkt 23. januar 2021. «Retten mener ikke at Bhatti og medtiltalte Andreas Bog Kristiansen (28) inngikk en bindende og alvorlig ment avtale om å gjennomføre terroranslag. Retten dømmer Bhatti til forvaring i åtte år med en minstetid på fire år. (---) Retten mener gjentakelsesfaren for alvorlige voldshandlinger er stor, og viser til at de forhold han nå dømmes for er svært alvorlige. Flere sakkyndige har konkludert med at Bhattis diagnose, som er dyssosial personlighetsforstyrrelse, er dyster. — Prognosene for Bhatti er svært dystre, sa dommeren da han leste opp domsslutningen.»
A.P. Schmid og A.J. Jongman (red.), Political Terrorism: A New Guide to Actors, Authors, Concepts, Data Bases, Theories and Literature, Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences, 1988, s. 28.
«Bosnian Refugee Pleads Guilty to Hijacking Norwegian Airliner». AP NEWS. 12. juni 1995. Besøkt 23. januar 2021. «A 25-year-old Bosnian refugee pleaded guilty Monday to hijacking a Norwegian airliner. He could face up to 21 years in prison. | Haris Kec was charged with hijacking Scandinavian Airlines System flight SK 347 in northern Norway on Nov. 3, 1994, and forcing it to fly south to Gardermoen airport, about 25 miles north of Oslo. | All 129 people aboard the airliner were released unharmed and Kec, who turned out to be unarmed, surrendered seven hours after seizing control of the plane.»
Hultgreen, Gunnar (26. mars 2020). «Utvist etter 17 år». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 23. januar 2021. «Krekar var en av grunnleggerne av opprørsgruppen Ansar al-Islam, og ledet fra 2001 til 2002 den sunnimuslimske salafistorganisasjonen som vil ha et nytt kalifat som skal forene alle muslimer. | 63-åringen kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. | Siden 2003 har norske myndigheter forsøkt å få «Mulla Krekar» utvist, av hensyn til rikets sikkerhet. | Han er blant annet dømt til flere års fengselsstraff for drapstrusler. Flere norske regjeringer har de siste 17 årene forsøkt å få «Mulla Krekar» utvist fra Norge.»
Tronstad, Ole-Christian (18. juni 2002). «Kapret fly - får bli». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 23. januar 2021.
«Eksperter: Også høyreekstreme angrep må kalles terror». dagen.no (på norsk). 29. oktober 2015. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. «Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet, der en ansatt og en elev ble drept, var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror. | – Angriperen var ikke først og fremst ute etter å drepe to personer. Han var først og fremst ute etter å påvirke innvandringspolitikken. Det er klassisk terrorisme, sier Bjørgo til NTB.»
Siw Ellen Jakobsen (18. juni 2014). «Minst 600 russere drept av høyreekstreme». forskning.no. Besøkt 28. november 2015. «Siden 2004 er 600 personer drept av høyreekstreme i Russland. Men mørketallene kan være store. | Det mener forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han deltar i arbeidet med å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved instituttet, sammen med kollega Jacob Ravndal.»
NRK (29. oktober 2015). «– Skoledrapene bør kalles terror». NRK. Besøkt 23. januar 2021. «Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror.»
NRK (28. mars 2004). «- Stod bak Blitz-attentat». NRK. Besøkt 23. januar 2021. «Den tidligere nynazisten Johnny Olsen hevder at det var han som stod bak de to uoppklarte bombeattentatene mot Blitz-huset midt på 90-tallet.»
«Juryens begrunnelse SKUP-pris og diplomer 1998». nettsidearkiv.skup.no. SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Arkivert fra originalen 30. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. «Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1998. Prisen ble dette året delt mellom Alexander Øystå og Lars-Erik Nygaard, VG, for «Norges siste fiende» og Kjetil Stormark, Arbeiderbladet og VG, for «Bouchiki-saken».»
Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme - gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001)
«Torleif var en av jentene – nå er han IS-terrorist». www.vg.no. 18. november 2015. Besøkt 23. januar 2021. «Torleif Angel Sanchez Hammer på fanget til fire jenter som elev ved Glemmen VGS i Fredrikstad ved førsteklasse på Design- og håndverk i 2007/2008. I 2012 skiftet han navn til Abdul Hakim Sanchez Hammer og i mars 2014 dro han til Syria for å kjempe for IS.»
«Eksperter: Også høyreekstreme angrep må kalles terror». dagen.no (på norsk). 29. oktober 2015. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. «Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet, der en ansatt og en elev ble drept, var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror. | – Angriperen var ikke først og fremst ute etter å drepe to personer. Han var først og fremst ute etter å påvirke innvandringspolitikken. Det er klassisk terrorisme, sier Bjørgo til NTB.»
«Juryens begrunnelse SKUP-pris og diplomer 1998». nettsidearkiv.skup.no. SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Arkivert fra originalen 30. januar 2021. Besøkt 23. januar 2021. «Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1998. Prisen ble dette året delt mellom Alexander Øystå og Lars-Erik Nygaard, VG, for «Norges siste fiende» og Kjetil Stormark, Arbeiderbladet og VG, for «Bouchiki-saken».»
