Diodorus, 14.3.6–7, sa at Theramenes motsatte seg forslaget til Lysander tvang ham til å frafalle innvendingen, men dette ser ut til å være propaganda som ble spredt av hans sammensvorne i årene etter hans død. Se Harding, The Theramenes Myth, 107.
Aristoteles (Constitution of the Athenians, 37) gir en litt annen beretning om Theramenes' dødsdom. Han antar at «Theramenes ble henrettet etter at Thrasybulos okkuperte Fyli og hevdet at de tretti introduserte to lover til rådet til de 3000 med ordre om å godkjenne dem. En var for å gi de tretti absolutt makt til å henrette enhver borger som ikke var medlem av de tre tusen, og den andre forhindret tilgang til borgerskap under den gjeldende konstitusjonen for alle som faktisk hadde deltatt i ødeleggelsen av fortet på Eteiona eller i enhver motstand mot de fire hundre som innførte det tidligere oligarkiet. I begge disse tilfellene hadde Theramenes deltatt, slik at resultatet var at da lovene ble ratifisert, ble han utstøtt fra konstitusjonen og de tretti autoriserte hans henrettelse.» Men i løpet av det siste halve århundret har forskere anerkjent Xenofons beretnings som mer sannsynlig.
