Hoel, 1994, s. 78 «Anmeldelsene som omhandler bind 1 er stort sett positive. Det er ikke en eneste entydig negativ anmeldelse av første bind i trilogien.» Hoel, Tore (1994). Trygve Gulbranssen og kritikken. Oslo: Aschehoug. ISBN82-03-17453-1.
Hoel, 1994, s. 122 «Nå er det vel litt mye forlangt at Hitler skulle klare å nå Gulbranssen med sitt ideologiske krimskrams ti år før han kom til makten i Tyskland og fikk hånd om media.» Hoel, Tore (1994). Trygve Gulbranssen og kritikken. Oslo: Aschehoug. ISBN82-03-17453-1.
Hoel, 1994, s. 121–122. «Dessverre for Gulbranssen førte dette til at hele forfatterskapet ble stigmatisert av den nazistiske omfavnelsen. [...] Dette lille skriftet [...] fikk meget gode anmeldelser i tysk presse. Det forhindret ikke at Gulbranssen litteraturhistorisk sett ble slått sammen med den naziinfiserte og nasjonalistiske Blut und Boden-litteraturen. [...] Den tyske litteraturhistoriens manglende interesse for Gulbranssen kan ikke bare tilskrives det at nazistenes litteratursyn ble stigmatisert etter krigen. Men nazistenes omfavnelse av den tyske og utenlandske heimstaddiktningen førte til at denne litteraturen ble stigmatisert sammen med det nazistiske litteratursynet.» Hoel, Tore (1994). Trygve Gulbranssen og kritikken. Oslo: Aschehoug. ISBN82-03-17453-1.
Hoel, 1997, s. 166. «Under krigen og noen år etter krigen ble all litterær virksomhet lagt bort, selv om han i et intervju antyder at han forlot bylivet og reiste til Hobøl for å få ro til å skrive. I virkeligheten overrasket nok den tyske invasjonen ham, og den roen han ville ha til å skrive, ble nok mer et forsøk på å få ro for nasjonalsosialistene som var på ham for å få ham til å støtte deres sak.» Hoel, Tore; Gulbranssen, Ragna (1997). Manns plikt - En biografisk dokumentar om Trygve Gulbranssen/Veslas egen beretning. Oslo: Aschehoug. ISBN82-03-26059-4.
Hoel, 1994, s. 120-121 «Det er ingen grunn til å tro at praksisen var annerledes ved omtalen av Gulbranssen enn av andre forfattere. Duuns og Hamsuns bondeskildringer, og villmarksskildringene til Mikkjel Fønhus, ble på samme måte som Gulbranssen skildring ‘omfavnet’ av regimet.» Hoel, Tore (1994). Trygve Gulbranssen og kritikken. Oslo: Aschehoug. ISBN82-03-17453-1.
Hoel, 1994, s. 159 Her nevnes Thor Steinar Fjeldstads hovedfagsavhandling Skogene I-III. En analyse av ideologi fra 1975 og Hoel selv argumenterer i mot å lese fascistisk ideologi inn i bøkene. Hoel, Tore (1994). Trygve Gulbranssen og kritikken. Oslo: Aschehoug. ISBN82-03-17453-1.
Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien «Av 65 norske kritikker som omhandlet Og bakom synger skogene, fant jeg en eneste negativ omtale som kan karakteriseres som en slakt av forfatterens debut-bok. Denne omtalen er skrevet av Paul Gjesdahl for avisen Tidens Tegn.» Hoel, Tore (1. mars 2013). «Trygve Gulbranssen og den kritikerroste Bjørndal-trilogien». Trygve Gulbranssens Venner. Besøkt 25. mars 2020.
Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien «Likevel skriver Philip Houm i sin litteraturhistorie Norges litteratur om kritikkens slakt av trilogien. [...] Fra mitt ståsted er det åpenbart at litteraturhistorikere etter Houm har basert sin fremstilling på hva han har skrevet, og at vi av den grunn neppe kan overvurdere Houms betydning for det senere litteraturhistorikere kom til å skrive om forfatteren, [...]» Hoel, Tore (1. mars 2013). «Trygve Gulbranssen og den kritikerroste Bjørndal-trilogien». Trygve Gulbranssens Venner. Besøkt 25. mars 2020.
Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien«I en artikkel i Dagbladet i 1954 nevner Philip Houm den harde behandlingen Gulbranssen fikk av enkelte i svensk presse, og den urettferdige måten forfatteren ble brukt på i den svenske litteraturdebatten. Likevel, eller kanskje på grunn av dette, velger han å formulere seg nedlatende til Gulbranssens forfatterskap som sådan, og legger dermed det litteraturhistoriske grunnlaget for mytebyggerne når han hevder at trilogien ble slaktet av kritikerne i Norge, men at «slaktingen foregikk grundigst på den andre siden av Kjølen». En nærmere undersøkelse av kildene viser at ingen deler av påstanden er riktig.
Kanskje har Houm festet seg ved Stolpes voldsomme utfall som var rettet mot den svenske litteraturnemnden, og som førte til nedrakkingen av Gulbranssen. Ikke nok med at han her skrev om Gulbranssen etter harelabb-prinsippet: han lot innholdet av sin avisartikkel vandre bortimot uendret inn i sin litteraturhistorie Norges litteratur fra 1955.» Hoel, Tore (1. mars 2013). «Trygve Gulbranssen og den kritikerroste Bjørndal-trilogien». Trygve Gulbranssens Venner. Besøkt 25. mars 2020.
