Ukraina (Norwegian Wikipedia)

2001.ukrcensus.gov.ua

• 31. About number and composition population of UKRAINE, folketellingen 2001

bbc.com

• 3. «Ukraine economy: How bad is the mess and can it be fixed?». BBC News (engelsk). 1. mai 2014. Besøkt 7. april 2022. 

books.google.no

• 33. Strauss, Herbert Arthur (1993). Hostages of Modernization: Studies on Modern Antisemitism, 1870-1933/39 (engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-013715-6. 

britannica.com

• 40. «Union of Brest-Litovsk | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 21. februar 2022. 

cambridge.org

• 60. Rabinbach, Anton G. (januar 1975). «The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880». Austrian History Yearbook (engelsk). 11: 43–54. ISSN 1558-5255. doi:10.1017/S0067237800015253. Besøkt 19. juni 2020. «The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.» 
• 62. Wróbel, Piotr (1994). «The Jews of Galicia under Austrian-Polish Rule, 1869–1918». Austrian History Yearbook (engelsk). 25: 97–138. ISSN 1558-5255. doi:10.1017/S0067237800006330. Besøkt 19. juni 2020. «Galicia occupied an important place in the history of the Jewish Diaspora. Galician Jews made up a majority of Habsburg subjects of Mosaic faith and formed a cultural bridge between Westjuden and Ostjuden. Numerous outstanding Jewish political figures and scholars, such as Isaac Deutscher, Karl Radek, and Martin Buber, were born or raised in Galicia, where Zionist and Jewish socialist movements flourished at that time. The unique atmosphere of a Galician shtetl was recorded in Hassidic tales, in the books of Emil Franzos, Manes Sperber, Bruno Schulz, Andrzej Kuśniewicz, and others.» 

cato.org

• 73. Ted Carpenter (24. januar 2022). «Did Putin’s 2007 Munich Speech Predict the Ukraine Crisis?». www.cato.org. Besøkt 25. februar 2022. «indications that Russian leaders are alarmed and angry at NATO’s growing encroachment on Russia’s security zone have been building for years. Indeed, Boris Yeltsin complained about the first stage of NATO expansion that brought Poland, the Czech Republic, and Hungary into the alliance in 1998.» 

cia.gov

• 1. https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ukraine/#geography; besøksdato: 29. desember 2022.

citypopulation.de

• 114. Brinkhoff, Thomas (25. juli 2009). «Ukraine: Regionen & Städte - Einwohnerzahlen & Karten». citypopulation.de. Besøkt 23. oktober 2009. 

cnn.com

• 102. CNN, Simone McCarthy. «As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
• 103. CNN, Natasha Bertrand and Jennifer Hansler. «US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 

commons.wikimedia.org

• 38. «Category:Destroyed synagogues in Ukraine - Wikimedia Commons». commons.wikimedia.org (engelsk). Besøkt 7. april 2022. 

dagbladet.no

• 87. Strand, Morten (21. februar 2022). «Hvor er den voksne i rommet?». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. februar 2022. «.... etter revolusjonen i 2014, da den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj måtte rømme for livet fra demonstrantene som behersket gatene i hovedstaden Kyiv, så var det første de nye makthaverne gjorde å vedta en lov som med et pennestrøk fjernet russisk som offisielt språk.» 
• 97. Berg (Grafikk), NTB |, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik (21. februar 2022). «Anerkjenner områder som uavhengige». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 

database.ukrcensus.gov.ua

• 27. «Number of Present Population of Ukraine, as of January 1» (PDF). State Statistics Service of Ukraine. Arkivert fra originalen (PDF) 6. april 2022. Besøkt 25. mars 2022. 

demoscope.ru

• 23. Folketelling 1897 (russisk)

digitalcollections.nypl.org

• 37. «Interior of the synagogue on Wechslergasse, Lemberg». NYPL Digital Collections (engelsk). Besøkt 7. april 2022. «DATE ISSUED: 1901 - 1906» 

doi.org

• 4. Kristian Gerner (17. mars 2005). «Länderna mellan Europa och Asien – Att konstruera stater, folk och nationer». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2005-01-02. Besøkt 21. februar 2022. 
• 5. Jakob Hedenskog (17. mars 2005). «Ukraina mellan öst och väst före och efter den orangea revolutionen». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2005-01-06. Besøkt 21. februar 2022. 
• 36. Alexander Tymczuk (18. februar 2002). «Religiøse motsetninger i Ukraina». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2002-01-05. Besøkt 21. februar 2022. 
• 54. Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
• 60. Rabinbach, Anton G. (januar 1975). «The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880». Austrian History Yearbook (engelsk). 11: 43–54. ISSN 1558-5255. doi:10.1017/S0067237800015253. Besøkt 19. juni 2020. «The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.» 
• 62. Wróbel, Piotr (1994). «The Jews of Galicia under Austrian-Polish Rule, 1869–1918». Austrian History Yearbook (engelsk). 25: 97–138. ISSN 1558-5255. doi:10.1017/S0067237800006330. Besøkt 19. juni 2020. «Galicia occupied an important place in the history of the Jewish Diaspora. Galician Jews made up a majority of Habsburg subjects of Mosaic faith and formed a cultural bridge between Westjuden and Ostjuden. Numerous outstanding Jewish political figures and scholars, such as Isaac Deutscher, Karl Radek, and Martin Buber, were born or raised in Galicia, where Zionist and Jewish socialist movements flourished at that time. The unique atmosphere of a Galician shtetl was recorded in Hassidic tales, in the books of Emil Franzos, Manes Sperber, Bruno Schulz, Andrzej Kuśniewicz, and others.» 
• 64. Rossoliński-Liebe, Grzegorz (16. september 2019). «Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:». East European Politics and Societies (engelsk). doi:10.1177/0888325419831351. Besøkt 6. november 2020. 
• 69. Allan Have Larsen (2002). «Mellem Prag og Moskva – den ukrainske dissidentbevægelse under Brezjnev». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2002-02-03. Besøkt 21. februar 2022. 
• 76. «Crimea after the Georgian Crisis». Nordisk Østforum (norsk). 8. juli 2009. doi:10.18261/issn1891-1773-2009-02-12. Besøkt 21. februar 2022. 
• 77. Brzezinski, Zbigniew (1. desember 1996). «Geopolitical pivot points». The Washington Quarterly. 4. 19: 206–216. ISSN 0163-660X. doi:10.1080/01636609609550224. Besøkt 21. februar 2022. 
• 77. Brzezinski, Zbigniew (1. desember 1996). «Geopolitical pivot points». The Washington Quarterly. 4. 19: 206–216. ISSN 0163-660X. doi:10.1080/01636609609550224. Besøkt 21. februar 2022. 
• 86. Flemming Splidsboel Hansen (7. oktober 2015). «Italesættelsen af en annektering: Rusland og Krim». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-03-02. Besøkt 21. februar 2022. 
• 88. Jakob Tolstrup (7. oktober 2015). «Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-03-03. Besøkt 21. februar 2022. 
• 89. Solveig Avelsgaard Lien (16. desember 2015). «Kalle Kniivilä: Krim tillhör oss: imperiets återkomst». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-04-10. Besøkt 21. februar 2022. 
• 90. Kristian Lundby Gjerde og Natalia Moen-Larsen (26. juni 2014). «Historier». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2014-02-01. Besøkt 21. februar 2022. 
• 105. Joakim Ekman (17. april 2007). «Hybridregimer i Östeuropa: mellan demokrati och diktatur». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2007-02-02. Besøkt 21. februar 2022. 
• 106. Martin Nilsson og Daniel Silander (17. juni 2015). «Demokratins förutsättningar i Ukraina: EU, Ryssland och den nationella politiska elitens roll». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-02-05. Besøkt 21. februar 2022. 

europa.eu

• 108. «European Commission - Statement. European Commission welcomes the Council adoption of visa liberalisation for the citizens of Ukraine». Besøkt 12. mai 2017. 

fn.no

• 112. «Ukraina», FN-Sambandet, sist oppdatert 4. mars 2022

forskersonen.no

• 81. Russernes broderkjærlighet til ukrainerne og Putins angrep på Ukraina: Hvor er sammenhengen? forskersonen.no Pål Kolstø kronikk 07. mars 2022. sitat: Før revolusjonen i 1917 fantes det en folketellingskategori som het «russkie». «Russkie» er det dagens russere kalles, men på 1800-tallet ble etniske russere omtalt med et annet navn: «velikorossy», eller «storrussere». «Russkie» derimot var en større kategori mennesker som omfattet ikke bare «russkie», men også «belorusy» (eller hviterussere) og en tredje gruppe kalt «malorossy», eller «lillerussere». Malorossy-ene var identisk med dagens ukrainere. Sammen utgjorde de tre gruppene det som offisielt ble kalt «det treenige russiske folket» (triednyj russkij narod). (...) Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet, og for å forhindre at ukrainsk identitet tippet i retning av det polske, ble det bestemt at ukrainerne måtte gjennomgå massiv russifisering. Et hemmelig dekret fra Innenriksdepartementet i juli 1863 – det såkalte Valuev-sirkulæret etter innenriksminister Pyotr Valuev – erklærte at «et eget lillerussisk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke og skal ikke eksistere. Det (lillerussiske) språk som brukes av vanlige mennesker, er kun russisk som er blitt forkvaklet gjennom polsk påvirkning».

forsvaretsforum.no

• 85. Hvor russisk er Ukraina? forsvaretsforum.no Olivia Durand 27.02.2022 sitat:Kulturelt hegemoni i Ukraina. Fremveksten til den ukrainske nasjonalistbevegelsen i det 19. århundret ble av russiske myndigheter oppfattet som et tegn på forstyrrende innflytelse fra utlandet – kanskje til og med et resultat av et vestlig komplott. Ukrainsk identitet ble omtalt som underlegen en for det meste urban, russisk høykultur, og det ukrainske språket ble forbundet med landsbygda. (...) Da Ukraina ble uavhengig i 1991 besto én tredjedel av befolkningen av disse russofile migrantene og etterfølgerne deres, spesielt i det industrielle øst og på Krim. Inntil denne dag huser Ukraina den største russisktalende befolkningen utenfor Russland. I 1991 stemte 90 prosent av befolkningen for et uavhengig Ukraina. Nå, 30 år senere, betrakter Ukraina seg selv som en postkolonial og multinasjonal stat – hverken som «russisk» eller «liten». Samtidig fortsetter russiske politikere å gi Ukraina en russisk innramming for egen vinnings skyld, ignorer dette synet hvordan Ukraina har holdt stand i møte med tvungen assimilering, kulturell differensiering, imperialistisk krigerskhet og kolonial utnyttelse for å bli sitt eget land.

idunn.no

• 4. Kristian Gerner (17. mars 2005). «Länderna mellan Europa och Asien – Att konstruera stater, folk och nationer». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2005-01-02. Besøkt 21. februar 2022. 
• 5. Jakob Hedenskog (17. mars 2005). «Ukraina mellan öst och väst före och efter den orangea revolutionen». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2005-01-06. Besøkt 21. februar 2022. 
• 36. Alexander Tymczuk (18. februar 2002). «Religiøse motsetninger i Ukraina». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2002-01-05. Besøkt 21. februar 2022. 
• 69. Allan Have Larsen (2002). «Mellem Prag og Moskva – den ukrainske dissidentbevægelse under Brezjnev». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2002-02-03. Besøkt 21. februar 2022. 
• 76. «Crimea after the Georgian Crisis». Nordisk Østforum (norsk). 8. juli 2009. doi:10.18261/issn1891-1773-2009-02-12. Besøkt 21. februar 2022. 
• 86. Flemming Splidsboel Hansen (7. oktober 2015). «Italesættelsen af en annektering: Rusland og Krim». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-03-02. Besøkt 21. februar 2022. 
• 88. Jakob Tolstrup (7. oktober 2015). «Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-03-03. Besøkt 21. februar 2022. 
• 89. Solveig Avelsgaard Lien (16. desember 2015). «Kalle Kniivilä: Krim tillhör oss: imperiets återkomst». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-04-10. Besøkt 21. februar 2022. 
• 90. Kristian Lundby Gjerde og Natalia Moen-Larsen (26. juni 2014). «Historier». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2014-02-01. Besøkt 21. februar 2022. 
• 105. Joakim Ekman (17. april 2007). «Hybridregimer i Östeuropa: mellan demokrati och diktatur». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2007-02-02. Besøkt 21. februar 2022. 
• 106. Martin Nilsson og Daniel Silander (17. juni 2015). «Demokratins förutsättningar i Ukraina: EU, Ryssland och den nationella politiska elitens roll». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2015-02-05. Besøkt 21. februar 2022. 

independent.co.uk

• 80. How the Ukraine crisis has centuries-old roots in Russian imperialism www.independent.co.uk av David Keys, dato Søndag 20 Februar 2022. Sitat: Russian national and territorial identity - partly originating in the ethos of the Czarist imperial system - has always reflected the old ideology that, at its core, the Russian Empire consisted of not one, but three Russias: Little Russia (Ukraine), White Russia (Belarus) and Great Russia (Russia itself). Indeed, the czars’s title was “Emperor of all the Russias” and the head of the Russian Orthodox Church is still called the “Metropolitan of Moscow and of all Rus” (Rus being the original medieval name for the territories of Russia, Ukraine and Belarus). Those three “Russias” were also the core constituent republics of the Soviet Union, until its collapse 31 years ago.

ji.lviv.ua

• 82. «Андрій Окара». www.ji.lviv.ua. Besøkt 8. mars 2023. 

journals.sagepub.com

• 64. Rossoliński-Liebe, Grzegorz (16. september 2019). «Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:». East European Politics and Societies (engelsk). doi:10.1177/0888325419831351. Besøkt 6. november 2020. 

jstor.org

• 52. Roucek, Joseph S. (1948). «The Bulgarian, Rumanian, and Hungarian Peace Treaties». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 257: 97–105. ISSN 0002-7162. Besøkt 24. februar 2022. 
• 59. HRYTSAK, YAROSLAV (2000). «Lviv: A Multicultural History through the Centuries». Harvard Ukrainian Studies. 24: 47–73. ISSN 0363-5570. Besøkt 19. juni 2020. 

kiis.com.ua

• 39. [1] kiis.com.ua Kyiv internasjonalt institutt for sosiologi. Religiøs selvidentifikasjon av befolkningen og holdning til de viktigste kirkene i Ukraina: juni 2021. Telefonintervju med befolkning over 18 år i del av territoriet under Ukrainsk kontroll. oversatt via google translate sitat: Konfesjonell struktur for befolkningen i Ukraina (ved selvidentifikasjon) Det store flertallet av ukrainere (73%) fortsetter å betrakte seg som ortodokse. Ytterligere 9% anser seg selv som greske katolikker og 7% som ateister. Andre svar ble valgt av færre respondenter; Blant dem som anser seg som ortodokse, anser flertallet - 58% - seg selv som medlemmer av den ortodokse kirken i Ukraina . Dette tallet økte sammenlignet med juni 2020 fra 48% til 58%; 25% anser seg selv for å tilhøre den ukrainske ortodokse kirken i Moskva-patriarkatet (mot 21,5% i juni 2020). I tillegg anser 12 % av slike respondenter seg selv som ortodokse, uten å spesifisere patriarkatet (sammenlignet med 23 % i juni 2020).

medium.com

• 7. «Походження назви “Україна”» (ukrainsk). 3. mai 2015. 

nettavisen.no

• 79. Heldahl, Henrik (24. februar 2022). «Ekspert forklarer: Slik tenker Russland og derfor angriper de». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 

nrk.no

• 94. NRK (22. februar 2022). «Drømmen om et imperium og stormaktsspill». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
• 95. Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022). «Putin har beordret soldater inn i Ukraina». NRK. Besøkt 22. februar 2022. «Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.» 
• 96. Mjaaland, Ola (22. februar 2022). «Forsker: Russland har fått det som de vil». NRK. Besøkt 22. februar 2022. «– Ukraina opplever at dette har blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina, noe de mener det ikke er. De mener det er Russland som har kontrollert disse væpnede gruppene siden 2014, sier Flikke.» 
• 98. Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022). «Putin har beordret soldater inn i Ukraina». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
• 100. Myklebust, Bjørn (21. februar 2022). «Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
• 104. Kolberg, Marit (18. februar 2022). «Biden: Russland kan angripe innen en uke». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 

nupi.no

• 71. Tor Bukkvoll (10. januar 2022). «Hva er greia med Ukraina?». NUPI (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 

politico.eu

• 93. https://www.politico.eu/article/life-in-ukraines-buffer-zone/

snl.no

• 12. Løkeland-Stai, Espen (4. november 2021). «Frankrike». Store norske leksikon. Besøkt 24. februar 2022. 
• 46. Børtnes, Jostein (23. april 2021). «Taras Sjevtsjenko». Store norske leksikon. Besøkt 21. februar 2022. 
• 56. Sulyok, Vince (14. januar 2019). «Miklós Horthy». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2019. 

state.gov

• 35. «Ukraine : International Religious Freedom Report 2006». Det amerikanske utenriksdepartementet. 2006. Besøkt 18. oktober 2009. 

theguardian.com

• 91. «What is the background to the separatist attack in east Ukraine?». the Guardian (engelsk). 17. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
• 92. «Is Russia invading Ukraine and what will happen next?». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. «Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.» 
• 99. «Russia strongly condemned at UN after Putin orders troops into eastern Ukraine». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. 

thehill.com

• 74. Todd, Deborah (12. februar 2022). «Fifteen years after Munich, Putin is driven by the same fears». TheHill (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. «One of the most remembered elements of Putin’s 2007 speech is his condemnation of the policy of NATO’s eastward expansion, toward which he and his government had previously oscillated between hostility and tolerance. Putin questioned whether NATO’s expansion was targeted at Russia and if the West sought to box in the nation.» 

tourismroi.com

• 111. (en) UNWTO World Tourism Barometer, volume 6 Arkivert 19. august 2008 hos Wayback Machine., UNWTO (Juni 2008)

transparency.org

• 109. «Corruptions Perceptions Index 2015 for Ukraine». Transparency.org (engelsk). Besøkt 21. januar 2022. 
• 110. «2021 Corruption Perceptions Index - Explore Ukraine’s results». Transparency.org (engelsk). Besøkt 7. april 2022. 

tv2.no

• 101. AS, TV 2 (22. februar 2022). «- Et alvorlig brudd på FN-pakten». TV 2 (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 

ukrcensus.gov.ua

• 28. ukrcensus.gov.ua Arkivert 31. oktober 2004 hos Wayback Machine.
• 29. ukrcensus.gov.ua Arkivert 1. november 2004 hos Wayback Machine.
• 83. ukrcensus.gov.ua Arkivert 31. oktober 2004 hos Wayback Machine.
• 84. ukrcensus.gov.ua Arkivert 1. november 2004 hos Wayback Machine.

ukrstat.gov.ua

• 2. "Чисельність наявного населення Українина 1 січня 2022"; Number of Present Population of Ukraine, as of January 1, 2022; utgiver: Ukrainas statistikkbyrå; utgivelsesdato: 2022; utgivelsessted: Kyiv.

urn.nb.no

• 6. Brandt-Hansen, Anne (2000). Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina. Kjeller: FFI. ISBN 8246404571. 
• 8. Leitzinger, Antero (1996). Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan. Oslo: Det Beste. ISBN 8270102555. 
• 9. Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land. Köln: Könemann. 2000. ISBN 3829024835. 
• 10. Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1951. 
• 11. Rekkedal, Nils Marius (1995). Ukraina: i klemme mellom Russland og Vesten. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. ISBN 8246400452. 
• 13. Brandt-Hansen, Anne (2000). Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina. Kjeller: FFI. ISBN 8246404571. 
• 14. Hildingson, Kaj (1990). Øst-Europa. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205192715. 
• 15. Lundstøl, Sigrun Riedel (1999). Land i Europa. Oslo: Faktum Orfeus. ISBN 8254002622. 
• 16. Geografisk leksikon, 6. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044499. 
• 17. Damms illustrerte verdens land. Oslo: Damm. 1997. ISBN 8251790301. 
• 18. Clozier, R. (1965). Øst-Europa og Sovjet-Samveldet: natur, folk og næringsveier. Oslo: Tiden. 
• 19. Alle verdens land. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1992. ISBN 8257305499. 
• 20. Hafslund, Bjørn (1966). Økonomisk geografi for økonomisk gymnas. Oslo: Gyldendal. 
• 21. Umanskij, L.A. (Leonid A.) (1985). Sovjetunionens folkeslag: tall og fakta. Moskva: Novosti. 
• 22. Det 20. århundre: Stater og nasjoner. Oslo: Aschehoug. 1995. ISBN 8203170390. 
• 26. Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187. 
• 32. Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187. 
• 42. McDowell, Bart (1979). Reise gjennom Russland: Sovjetunionen idag. Oslo: Schibsted. ISBN 8251607361. 
• 43. Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187. 
• 44. Eriksen, Nina (2000). Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land. [Bergen]: Senter for samfunnsforskning. 
• 45. Kommisrud, Arne (1996). Stat, nasjon, imperium: Habsburgmonarkiet, Tsar-Russland og Sovjetunionen : et historisk sosiologisk perspektiv. Oslo: Spartacus. ISBN 8243000674. 
• 47. Sovjetunionen. Oslo: Gyldendal. 1984. ISBN 8257403709. 
• 48. Stang, Nic. (1963). 90 år verdenshistorie 1870–1960. Oslo: Tanum. 
• 49. Det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. 1993. ISBN 8203170331. 
• 58. Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1969. ISBN 8203061222. 
• 63. Leitzinger, Antero (1996). Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan. Oslo: Det Beste. ISBN 8270102555. 
• 65. Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187. 
• 66. Ploetz, Karl (1989). Verdenshistorien i årstall. Oslo: Stromboli. ISBN 8290548206. 
• 68. Brandt-Hansen, Anne (2000). Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina. Kjeller: FFI. ISBN 8246404571. 
• 70. Et nytt øst-vest skille i Europa?. Oslo: Europa-programmet. 1994. ISBN 8291165068. 
• 78. Brandt-Hansen, Anne (2000). Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina. Kjeller: FFI. ISBN 8246404571. 

washingtonpost.com

• 75. David Ignatius (20. februar 2022). «Opinion | Putin warned the West 15 years ago. Now, in Ukraine, he’s poised to wage war.». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 25. februar 2022. «“NATO has put its front-line forces on our borders,” Putin complained, bemoaning the alliance’s eastward expansion. Citing what he claimed were Western promises not to move east of Germany, he said, with bitter sarcasm: “We have the right to ask: Against whom is this expansion intended?” I watched Putin’s speech that day and have to admit: It didn’t make much of an impression. Sen. Lindsey O. Graham (R-S.C.) criticized it as a return of Cold War rhetoric, but America was fighting two hot wars then, in Iraq and Afghanistan, and Putin’s Russia seemed too feeble to worry about.» 

web.archive.org

• 24. «Folketellingen i Sovjetunionen 1970». Arkivert fra originalen 11. desember 2007.  hos webgeo.ru
• 25. «Folketellingen i Sovjetunionen 1979». Arkivert fra originalen 2. mai 2009.  hos webgeo.ru
• 27. «Number of Present Population of Ukraine, as of January 1» (PDF). State Statistics Service of Ukraine. Arkivert fra originalen (PDF) 6. april 2022. Besøkt 25. mars 2022. 
• 28. ukrcensus.gov.ua Arkivert 31. oktober 2004 hos Wayback Machine.
• 29. ukrcensus.gov.ua Arkivert 1. november 2004 hos Wayback Machine.
• 34. Vladimir Melamed Dr. Vladimir Melamed, Archivist and Historian, Los Angeles Museum of the Holocaust (12. januar 2012). «Steiger Affair and Ukrainian-Jewish Relations in Eastern Galicia in the 1920s». Jewish L'viv, via web.archive.org. Archived from the original on 12. januar 2012. Besøkt 7. april 2022. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
• 83. ukrcensus.gov.ua Arkivert 31. oktober 2004 hos Wayback Machine.
• 84. ukrcensus.gov.ua Arkivert 1. november 2004 hos Wayback Machine.
• 111. (en) UNWTO World Tourism Barometer, volume 6 Arkivert 19. august 2008 hos Wayback Machine., UNWTO (Juni 2008)

webgeo.ru

• 24. «Folketellingen i Sovjetunionen 1970». Arkivert fra originalen 11. desember 2007.  hos webgeo.ru
• 25. «Folketellingen i Sovjetunionen 1979». Arkivert fra originalen 2. mai 2009.  hos webgeo.ru

• ar Arabic
• az Azerbaijani
• be Belarusian
• bg Bulgarian
• ca Catalan
• cs Czech
• da Danish
• de German
• el Greek
• en English
• eo Esperanto
• es Spanish
• et Estonian
• eu Basque
• fa Persian
• fi Finnish
• fr French
• gl Galician
• he Hebrew
• hi Hindi
• hr Croatian
• hu Hungarian
• hy Armenian
• id Indonesian
• it Italian
• ja Japanese
• ka Georgian
• kk Kazakh
• ko Korean
• la Latin
• lt Lithuanian
• ms Malay
• nl Dutch
• nn Norwegian (Nynorsk)
• no Norwegian
• pl Polish
• pt Portuguese
• ro Romanian
• ru Russian
• sh Serbo-Croatian
• simple Simple English
• sk Slovak
• sl Slovenian
• sr Serbian
• sv Swedish
• ta Tamil
• th Thai
• tr Turkish
• uk Ukrainian
• ur Urdu
• uz Uzbek
• vi Vietnamese
• vo Volapük
• zh Chinese
• zh-min-nan Min Nan
• More languages...