Uranus’ ringer (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Uranus’ ringer" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

30doi.org

2^nd place

9^th place

29harvard.edu

18^th place

86^th place

12nih.gov

4^th place

23^rd place

7webcitation.org

24^th place

46^th place

2bbc.co.uk

8^th place

21^st place

2iop.org

1,725^th place

1,133^rd place

1physorg.com

6,156^th place

5,413^th place

1hubblesite.org

6,632^nd place

3,061^st place

1umd.edu

1,747^th place

3,127^th place

1newscientist.com

774^th place

298^th place

1berkeley.edu

580^th place

1,020^th place

1nature.com

234^th place

369^th place

bbc.co.uk

news.bbc.co.uk

Originalsitat: «February 22, 1789: A ring was suspected» BBC News & 19. april 2007. «Uranus rings 'were seen in 1700s'» (på engelsk). BBC News. 19. april 2007. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 21. november 2013.
BBC News & 19. april 2007. «Uranus rings 'were seen in 1700s'» (på engelsk). BBC News. 19. april 2007. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 21. november 2013.

berkeley.edu

Sanders 2006. Sanders, Robert (6. april 2006). «Blue ring discovered around Uranus» (på engelsk). UC Berkeley News. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.

doi.org

En rings normale optiske dybde τ er forholdet mellom det totale geometriske tverrsnittet av ringens partikler og ringens overflate. Den antar verdien fra null til uendelig. En lysstråle som under normale forhold passerer gjennom ringen vil svekkes med en faktor på e^−τ. Ockert et al. 1987, s. 14969–78. Ockert, M.E.; Cuzzin, J.N.; Porco, C.C.; Johnson, T.V. (1987). «Uranian ring photometry: Results from Voyager 2». Journal of Geophysical Research (på engelsk). 92. doi:10.1029/JA092iA13p14969.
Den ekvivalente dybden ED av en ring defineres som et integral av den normale optiske dybden tvers over ringen. Det vil si ED=∫τdr, der r er radien. de Pater et al. 2006. de Pater, Imke; Gibbard, Seran G.; Lebofsky, Hammel, H.B. (2006). «Evolution of the dusty rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 180. doi:10.1016/j.icarus.2005.08.011.
6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringenes radier er hentet fra Esposito 2002, s. 1741–1783. Bredden på 6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringene er hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83 og ζ- og 1986U2R-ringenes radier er hentet fra de Pater, Gibbard & Lebofsky 2006, s. 186–200. Bredden for λ-ringen er hentet fra Holberg et al. 1987, s. 178–188. Radiene og breddene for μ- og ν-ringene er hentet fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Esposito, L.W. (2002). «Planetary rings» (pdf). Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. Holberg, J.B.; Nicholson, P.D.; French, R.G.; Elliot, J.L. (1987). «Stellar Occultation probes of the Uranian Rings at 0.1 and 2.2 μm: A comparison of Voyager UVS and Earth based results». The Astronomical Journal (på engelsk). 94. doi:10.1086/114462. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Den ekvivalente dybden hos 1986U2R-ringen er et resultat av dens bredde og den normalet optiske dybden. Den ekvivalente hos 6-, 5-, 4-, α-, β-, η-, γ-, δ- og ε-ringene har blitt hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83. Den ekvivalente dybden hos λ- og ζ-, μ- og ν-ringene er avledet ved å bruke μEW-verdien fra de Pater et al. 2006, s. 186–200 og dePater et al. 2006, s. 92–94 μEW-verdien for disse ringene ganges med faktoren 20, som tilsvarer den antatte albedoen på 5 % for ringenes partikler. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. de Pater, Imke; Gibbard, Seran G.; Lebofsky, Hammel, H.B. (2006). «Evolution of the dusty rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 180. doi:10.1016/j.icarus.2005.08.011. dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter, Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: One Ring, Two Ring, Red Ring, Blue Ring». Science (på engelsk). 312 (5770). PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110.
Den normale optiske dybden for alle ringer utenom 1986U2R, μ og ν er beregnet gjennom forholdet mellom de ekvivalente dypdene og bredden. Den normale optiske dybden hos 1986U2R-ringen er hentet fra Smith, Soderblom & Beebe 1986, s. 97–102. Den normale optiske dybden for μ- og ν-ringene er de høyeste verdiene fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Anslaget av tykkelsen kommer fra Lane, Hord & West 1986, s. 65–69. Lane, Arthur L.; Hord, Charles W.; West, Robert A. (1986). «Photometry from Voyager 2: Initial results from the uranian atmosphere, satellites and rings». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812890. doi:10.1126/science.233.4759.65.
Ringenes eksentrisitet og inklinasjon er hentet fra Stone & Miner 1986, s. 39–43 og French, Elliot & French 1988, s. 349–478 Stone, E.C.; Miner, E.D. (1986). «Voyager 2 encounter with the uranian system». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812888. doi:10.1126/science.233.4759.39. French, Richard D.; Elliot, J.L.; French, Linda M. (1988). «Uranian Ring Orbits from Earth-based and Voyager Occultation Observations». Icarus (på engelsk). 73. doi:10.1016/0019-1035(88)90104-2.
de Pater et al. 2007, s. 1888–1890. de Pater, Imke; Hammel, H.B.; Showalter, Mark R.; Van Dam, Marcos A. (2007). «The Dark Side of the Rings of Uranus». Science (på engelsk). 317 (5846). PMID 17717152. doi:10.1126/science.1148103.
Nicholson, Persson & Matthews 1978, s. 1240-1248. Nicholson, P.D.; Persson, S.E.; Matthews, K. (1978). «The Rings of Uranus: Results from 10 April 1978 Occultations». The Astronomical Journal (på engelsk). 83. doi:10.1086/112318.
Millis & Wasserman 1978, s. 993–998. Millis, R.L.; Wasserman, L.H. (1978). «The Occultation of BD –15 3969 by the Rings of Uranus». The Astronomical Journal (på engelsk). 83. doi:10.1086/112281.
Esposito 2002, s. 1741–17783. Esposito, L.W. (2002). «Planetary rings» (pdf). Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201.
Smith, Soderblom & Beebe 1986. Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43.
Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Ockert et al. 1987, s. 14969–78. Ockert, M.E.; Cuzzin, J.N.; Porco, C.C.; Johnson, T.V. (1987). «Uranian ring photometry: Results from Voyager 2». Journal of Geophysical Research (på engelsk). 92. doi:10.1029/JA092iA13p14969.
Lane, Hord & West 1986. Lane, Arthur L.; Hord, Charles W.; West, Robert A. (1986). «Photometry from Voyager 2: Initial results from the uranian atmosphere, satellites and rings». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812890. doi:10.1126/science.233.4759.65.
Karkoshka 1997, s. 348–363. Karkoshka, Erich (1997). «Rings and Satellites of Uranus: Colorful and Not So Dark». Icarus (på engelsk). 125. doi:10.1006/icar.1996.5631.
Baines, Yanamandra-Fisher & Lebofsky 1998, s. 266–284. Baines, Kevin H.; Yanamandra-Fisher, Padmavati A.; Lebofsky, Larry A. (1998). «Near-Infrared Absolute Photometric Imaging of the Uranian System». Icarus (på engelsk). 132. doi:10.1006/icar.1998.5894.
dePater et al. 2006, s. 92–94. dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter, Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: One Ring, Two Ring, Red Ring, Blue Ring». Science (på engelsk). 312 (5770). PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110.
Stone & Miner 1986, s. 39–43. Stone, E.C.; Miner, E.D. (1986). «Voyager 2 encounter with the uranian system». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812888. doi:10.1126/science.233.4759.39.
Karkoshka 2001, s. 78–83. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598.
Karkoshka 1997, s. 348-363. Karkoshka, Erich (1997). «Rings and Satellites of Uranus: Colorful and Not So Dark». Icarus (på engelsk). 125. doi:10.1006/icar.1996.5631.
Tyler, Sweetnam & Anderson 1986, s. 79–84. Tyler, J.L.; Sweetnam, D.N.; Anderson, J.D. (1986). «Voyger 2 Radio Science Observations of the Uranian System: Atmosphere, Rings, and Satellites». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812893. doi:10.1126/science.233.4759.79.
Esposito & Colwell 1989, s. 605–607. Esposito, L.W.; Colwell, Joshua E. (1989). «Creation of The Uranus Rings and Dust bands». Nature (på engelsk). 339: 605–607. doi:10.1038/339605a0.
Horn et al. 1988, s. 485–492. Horn, L.J.; Lane, A.L.; Yanamandra-Fisher, P.; Esposito, L. W. (1988). «Physical properties of Uranian delta ring from a possible density wave». Icarus (på engelsk). 76. doi:10.1016/0019-1035(88)90016-4.
Porco & Goldreich 1987, s. 724–778. Porco, Carolyn C.; Goldreich, Peter (1987). «Shepherding of the Uranian rings I: Kinematics». The Astronomical Journal (på engelsk). 93. doi:10.1086/114354.
Holberg et al. 1987, s. 178–188. Holberg, J.B.; Nicholson, P.D.; French, R.G.; Elliot, J.L. (1987). «Stellar Occultation probes of the Uranian Rings at 0.1 and 2.2 μm: A comparison of Voyager UVS and Earth based results». The Astronomical Journal (på engelsk). 94. doi:10.1086/114462.
French, Elliot & French 1988, s. 349–478. French, Richard D.; Elliot, J.L.; French, Linda M. (1988). «Uranian Ring Orbits from Earth-based and Voyager Occultation Observations». Icarus (på engelsk). 73. doi:10.1016/0019-1035(88)90104-2.
Gibbard, de Pater & Hammel 2005, s. 253–262. Gibbard, S.G.; de Pater, I.; Hammel, H.B. (2005). «Near-infrared adaptive optics imaging of the satellites and individual rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 174. doi:10.1016/j.icarus.2004.09.008.
Chiang & Culter 2003, s. 675–685. Chiang, Eugene I.; Culter, Christopher J. (2003). «Three-Dimensional Dynamics of Narrow Planetary Rings». The Astrophysical Journal (på engelsk). 599. doi:10.1086/379151.
Goldreich & Tremaine 1979, s. 97–99. Goldreich, Peter; Tremaine, Scott (1979). «Towards a theory for the uranian rings». Nature (på engelsk). Nature Publishing Group. 277. doi:10.1038/277097a0.

harvard.edu

adsabs.harvard.edu

En rings normale optiske dybde τ er forholdet mellom det totale geometriske tverrsnittet av ringens partikler og ringens overflate. Den antar verdien fra null til uendelig. En lysstråle som under normale forhold passerer gjennom ringen vil svekkes med en faktor på e^−τ. Ockert et al. 1987, s. 14969–78. Ockert, M.E.; Cuzzin, J.N.; Porco, C.C.; Johnson, T.V. (1987). «Uranian ring photometry: Results from Voyager 2». Journal of Geophysical Research (på engelsk). 92. doi:10.1029/JA092iA13p14969.
Den ekvivalente dybden ED av en ring defineres som et integral av den normale optiske dybden tvers over ringen. Det vil si ED=∫τdr, der r er radien. de Pater et al. 2006. de Pater, Imke; Gibbard, Seran G.; Lebofsky, Hammel, H.B. (2006). «Evolution of the dusty rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 180. doi:10.1016/j.icarus.2005.08.011.
6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringenes radier er hentet fra Esposito 2002, s. 1741–1783. Bredden på 6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringene er hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83 og ζ- og 1986U2R-ringenes radier er hentet fra de Pater, Gibbard & Lebofsky 2006, s. 186–200. Bredden for λ-ringen er hentet fra Holberg et al. 1987, s. 178–188. Radiene og breddene for μ- og ν-ringene er hentet fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Esposito, L.W. (2002). «Planetary rings» (pdf). Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. Holberg, J.B.; Nicholson, P.D.; French, R.G.; Elliot, J.L. (1987). «Stellar Occultation probes of the Uranian Rings at 0.1 and 2.2 μm: A comparison of Voyager UVS and Earth based results». The Astronomical Journal (på engelsk). 94. doi:10.1086/114462. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Den ekvivalente dybden hos 1986U2R-ringen er et resultat av dens bredde og den normalet optiske dybden. Den ekvivalente hos 6-, 5-, 4-, α-, β-, η-, γ-, δ- og ε-ringene har blitt hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83. Den ekvivalente dybden hos λ- og ζ-, μ- og ν-ringene er avledet ved å bruke μEW-verdien fra de Pater et al. 2006, s. 186–200 og dePater et al. 2006, s. 92–94 μEW-verdien for disse ringene ganges med faktoren 20, som tilsvarer den antatte albedoen på 5 % for ringenes partikler. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. de Pater, Imke; Gibbard, Seran G.; Lebofsky, Hammel, H.B. (2006). «Evolution of the dusty rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 180. doi:10.1016/j.icarus.2005.08.011. dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter, Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: One Ring, Two Ring, Red Ring, Blue Ring». Science (på engelsk). 312 (5770). PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110.
Den normale optiske dybden for alle ringer utenom 1986U2R, μ og ν er beregnet gjennom forholdet mellom de ekvivalente dypdene og bredden. Den normale optiske dybden hos 1986U2R-ringen er hentet fra Smith, Soderblom & Beebe 1986, s. 97–102. Den normale optiske dybden for μ- og ν-ringene er de høyeste verdiene fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Anslaget av tykkelsen kommer fra Lane, Hord & West 1986, s. 65–69. Lane, Arthur L.; Hord, Charles W.; West, Robert A. (1986). «Photometry from Voyager 2: Initial results from the uranian atmosphere, satellites and rings». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812890. doi:10.1126/science.233.4759.65.
Ringenes eksentrisitet og inklinasjon er hentet fra Stone & Miner 1986, s. 39–43 og French, Elliot & French 1988, s. 349–478 Stone, E.C.; Miner, E.D. (1986). «Voyager 2 encounter with the uranian system». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812888. doi:10.1126/science.233.4759.39. French, Richard D.; Elliot, J.L.; French, Linda M. (1988). «Uranian Ring Orbits from Earth-based and Voyager Occultation Observations». Icarus (på engelsk). 73. doi:10.1016/0019-1035(88)90104-2.
de Pater et al. 2007, s. 1888–1890. de Pater, Imke; Hammel, H.B.; Showalter, Mark R.; Van Dam, Marcos A. (2007). «The Dark Side of the Rings of Uranus». Science (på engelsk). 317 (5846). PMID 17717152. doi:10.1126/science.1148103.
Nicholson, Persson & Matthews 1978, s. 1240-1248. Nicholson, P.D.; Persson, S.E.; Matthews, K. (1978). «The Rings of Uranus: Results from 10 April 1978 Occultations». The Astronomical Journal (på engelsk). 83. doi:10.1086/112318.
Millis & Wasserman 1978, s. 993–998. Millis, R.L.; Wasserman, L.H. (1978). «The Occultation of BD –15 3969 by the Rings of Uranus». The Astronomical Journal (på engelsk). 83. doi:10.1086/112281.
Smith, Soderblom & Beebe 1986. Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43.
Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Showalter, Lissauer & French 2008. Showalter, Mark R.; Lissauer, J.J.; French, R.G. (2008). «The Outer Dust Rings of Uranus in the Hubble Space Telescope» (på engelsk). American Astronomical Society. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.
Ockert et al. 1987, s. 14969–78. Ockert, M.E.; Cuzzin, J.N.; Porco, C.C.; Johnson, T.V. (1987). «Uranian ring photometry: Results from Voyager 2». Journal of Geophysical Research (på engelsk). 92. doi:10.1029/JA092iA13p14969.
Lane, Hord & West 1986. Lane, Arthur L.; Hord, Charles W.; West, Robert A. (1986). «Photometry from Voyager 2: Initial results from the uranian atmosphere, satellites and rings». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812890. doi:10.1126/science.233.4759.65.
Karkoshka 1997, s. 348–363. Karkoshka, Erich (1997). «Rings and Satellites of Uranus: Colorful and Not So Dark». Icarus (på engelsk). 125. doi:10.1006/icar.1996.5631.
Baines, Yanamandra-Fisher & Lebofsky 1998, s. 266–284. Baines, Kevin H.; Yanamandra-Fisher, Padmavati A.; Lebofsky, Larry A. (1998). «Near-Infrared Absolute Photometric Imaging of the Uranian System». Icarus (på engelsk). 132. doi:10.1006/icar.1998.5894.
dePater et al. 2006, s. 92–94. dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter, Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: One Ring, Two Ring, Red Ring, Blue Ring». Science (på engelsk). 312 (5770). PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110.
Stone & Miner 1986, s. 39–43. Stone, E.C.; Miner, E.D. (1986). «Voyager 2 encounter with the uranian system». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812888. doi:10.1126/science.233.4759.39.
Karkoshka 2001, s. 78–83. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598.
Karkoshka 1997, s. 348-363. Karkoshka, Erich (1997). «Rings and Satellites of Uranus: Colorful and Not So Dark». Icarus (på engelsk). 125. doi:10.1006/icar.1996.5631.
Tyler, Sweetnam & Anderson 1986, s. 79–84. Tyler, J.L.; Sweetnam, D.N.; Anderson, J.D. (1986). «Voyger 2 Radio Science Observations of the Uranian System: Atmosphere, Rings, and Satellites». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812893. doi:10.1126/science.233.4759.79.
Esposito & Colwell 1989, s. 605–607. Esposito, L.W.; Colwell, Joshua E. (1989). «Creation of The Uranus Rings and Dust bands». Nature (på engelsk). 339: 605–607. doi:10.1038/339605a0.
Horn et al. 1988, s. 485–492. Horn, L.J.; Lane, A.L.; Yanamandra-Fisher, P.; Esposito, L. W. (1988). «Physical properties of Uranian delta ring from a possible density wave». Icarus (på engelsk). 76. doi:10.1016/0019-1035(88)90016-4.
Porco & Goldreich 1987, s. 724–778. Porco, Carolyn C.; Goldreich, Peter (1987). «Shepherding of the Uranian rings I: Kinematics». The Astronomical Journal (på engelsk). 93. doi:10.1086/114354.
Holberg et al. 1987, s. 178–188. Holberg, J.B.; Nicholson, P.D.; French, R.G.; Elliot, J.L. (1987). «Stellar Occultation probes of the Uranian Rings at 0.1 and 2.2 μm: A comparison of Voyager UVS and Earth based results». The Astronomical Journal (på engelsk). 94. doi:10.1086/114462.
French, Elliot & French 1988, s. 349–478. French, Richard D.; Elliot, J.L.; French, Linda M. (1988). «Uranian Ring Orbits from Earth-based and Voyager Occultation Observations». Icarus (på engelsk). 73. doi:10.1016/0019-1035(88)90104-2.
Gibbard, de Pater & Hammel 2005, s. 253–262. Gibbard, S.G.; de Pater, I.; Hammel, H.B. (2005). «Near-infrared adaptive optics imaging of the satellites and individual rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 174. doi:10.1016/j.icarus.2004.09.008.
Chiang & Culter 2003, s. 675–685. Chiang, Eugene I.; Culter, Christopher J. (2003). «Three-Dimensional Dynamics of Narrow Planetary Rings». The Astrophysical Journal (på engelsk). 599. doi:10.1086/379151.

hubblesite.org

NASA 2005. «NASA's Hubble Discovers New Rings and Moons Around Uranus». Hubblesite (på engelsk). 2005. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.

iop.org

6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringenes radier er hentet fra Esposito 2002, s. 1741–1783. Bredden på 6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringene er hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83 og ζ- og 1986U2R-ringenes radier er hentet fra de Pater, Gibbard & Lebofsky 2006, s. 186–200. Bredden for λ-ringen er hentet fra Holberg et al. 1987, s. 178–188. Radiene og breddene for μ- og ν-ringene er hentet fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Esposito, L.W. (2002). «Planetary rings» (pdf). Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. Holberg, J.B.; Nicholson, P.D.; French, R.G.; Elliot, J.L. (1987). «Stellar Occultation probes of the Uranian Rings at 0.1 and 2.2 μm: A comparison of Voyager UVS and Earth based results». The Astronomical Journal (på engelsk). 94. doi:10.1086/114462. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Esposito 2002, s. 1741–17783. Esposito, L.W. (2002). «Planetary rings» (pdf). Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201.

nature.com

Goldreich & Tremaine 1979, s. 97–99. Goldreich, Peter; Tremaine, Scott (1979). «Towards a theory for the uranian rings». Nature (på engelsk). Nature Publishing Group. 277. doi:10.1038/277097a0.

newscientist.com

space.newscientist.com

Battersby 2006. Stephen Battersby (2006). «Blue ring of Uranus linked to sparkling ice». NewScientistSpace (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.

nih.gov

ncbi.nlm.nih.gov

6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringenes radier er hentet fra Esposito 2002, s. 1741–1783. Bredden på 6-,5-,4-, α-, β-, η-, γ-, δ-, λ- og ε-ringene er hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83 og ζ- og 1986U2R-ringenes radier er hentet fra de Pater, Gibbard & Lebofsky 2006, s. 186–200. Bredden for λ-ringen er hentet fra Holberg et al. 1987, s. 178–188. Radiene og breddene for μ- og ν-ringene er hentet fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Esposito, L.W. (2002). «Planetary rings» (pdf). Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. Holberg, J.B.; Nicholson, P.D.; French, R.G.; Elliot, J.L. (1987). «Stellar Occultation probes of the Uranian Rings at 0.1 and 2.2 μm: A comparison of Voyager UVS and Earth based results». The Astronomical Journal (på engelsk). 94. doi:10.1086/114462. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Den ekvivalente dybden hos 1986U2R-ringen er et resultat av dens bredde og den normalet optiske dybden. Den ekvivalente hos 6-, 5-, 4-, α-, β-, η-, γ-, δ- og ε-ringene har blitt hentet fra Karkoshka 2001, s. 78–83. Den ekvivalente dybden hos λ- og ζ-, μ- og ν-ringene er avledet ved å bruke μEW-verdien fra de Pater et al. 2006, s. 186–200 og dePater et al. 2006, s. 92–94 μEW-verdien for disse ringene ganges med faktoren 20, som tilsvarer den antatte albedoen på 5 % for ringenes partikler. Karkoshka, Erich (2001). «Photometric Modeling of the Epsilon Ring of Uranus and Its Spacing of Particles». Icarus (på engelsk). 151. doi:10.1006/icar.2001.6598. de Pater, Imke; Gibbard, Seran G.; Lebofsky, Hammel, H.B. (2006). «Evolution of the dusty rings of Uranus». Icarus (på engelsk). 180. doi:10.1016/j.icarus.2005.08.011. dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter, Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: One Ring, Two Ring, Red Ring, Blue Ring». Science (på engelsk). 312 (5770). PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110.
Den normale optiske dybden for alle ringer utenom 1986U2R, μ og ν er beregnet gjennom forholdet mellom de ekvivalente dypdene og bredden. Den normale optiske dybden hos 1986U2R-ringen er hentet fra Smith, Soderblom & Beebe 1986, s. 97–102. Den normale optiske dybden for μ- og ν-ringene er de høyeste verdiene fra Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Anslaget av tykkelsen kommer fra Lane, Hord & West 1986, s. 65–69. Lane, Arthur L.; Hord, Charles W.; West, Robert A. (1986). «Photometry from Voyager 2: Initial results from the uranian atmosphere, satellites and rings». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812890. doi:10.1126/science.233.4759.65.
Ringenes eksentrisitet og inklinasjon er hentet fra Stone & Miner 1986, s. 39–43 og French, Elliot & French 1988, s. 349–478 Stone, E.C.; Miner, E.D. (1986). «Voyager 2 encounter with the uranian system». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812888. doi:10.1126/science.233.4759.39. French, Richard D.; Elliot, J.L.; French, Linda M. (1988). «Uranian Ring Orbits from Earth-based and Voyager Occultation Observations». Icarus (på engelsk). 73. doi:10.1016/0019-1035(88)90104-2.
de Pater et al. 2007, s. 1888–1890. de Pater, Imke; Hammel, H.B.; Showalter, Mark R.; Van Dam, Marcos A. (2007). «The Dark Side of the Rings of Uranus». Science (på engelsk). 317 (5846). PMID 17717152. doi:10.1126/science.1148103.
Smith, Soderblom & Beebe 1986. Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Beebe, A. (1986). «Voyager 2 in the Uranian System: Imaging Science Results». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812889. doi:10.1126/science.233.4759.43.
Showalter & Lissauer 2006, s. 973–977. Showalter, Mark R.; Lissauer, Jack J. (2006). «The Second Ring-Moon System of Uranus: Discovery and Dynamics». Science (på engelsk). 311. PMID 16373533. doi:10.1126/science.1122882.
Lane, Hord & West 1986. Lane, Arthur L.; Hord, Charles W.; West, Robert A. (1986). «Photometry from Voyager 2: Initial results from the uranian atmosphere, satellites and rings». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812890. doi:10.1126/science.233.4759.65.
dePater et al. 2006, s. 92–94. dePater, Imke; Hammel, Heidi B.; Gibbard, Seran G.; Showalter, Mark R. (2006). «New Dust Belts of Uranus: One Ring, Two Ring, Red Ring, Blue Ring». Science (på engelsk). 312 (5770). PMID 16601188. doi:10.1126/science.1125110.
Stone & Miner 1986, s. 39–43. Stone, E.C.; Miner, E.D. (1986). «Voyager 2 encounter with the uranian system». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812888. doi:10.1126/science.233.4759.39.
Tyler, Sweetnam & Anderson 1986, s. 79–84. Tyler, J.L.; Sweetnam, D.N.; Anderson, J.D. (1986). «Voyger 2 Radio Science Observations of the Uranian System: Atmosphere, Rings, and Satellites». Science (på engelsk). 233 (4759). PMID 17812893. doi:10.1126/science.233.4759.79.

physorg.com

Physorg.com 2007. «Did William Herschel Discover The Rings Of Uranus In The 18th Century?». Physorg.com (på engelsk). 2007. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 26. november 2013.

umd.edu

astro.umd.edu

Burns, Hamilton & Showalter 2001, s. 641–725. Burns, J.A.; Hamilton, D.P.; Showalter, M.R. (2001). Grun, E.; Gustafson, B. A. S.; Dermott, S. T.; Fechtig H., red. Dusty Rings and Circumplanetary Dust: Observations and Simple Physics (PDF). Interplanetary Dust (på engelsk). Berlin: Springer.

webcitation.org

Originalsitat: «February 22, 1789: A ring was suspected» BBC News & 19. april 2007. «Uranus rings 'were seen in 1700s'» (på engelsk). BBC News. 19. april 2007. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 21. november 2013.
BBC News & 19. april 2007. «Uranus rings 'were seen in 1700s'» (på engelsk). BBC News. 19. april 2007. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 21. november 2013.
Physorg.com 2007. «Did William Herschel Discover The Rings Of Uranus In The 18th Century?». Physorg.com (på engelsk). 2007. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 26. november 2013.
NASA 2005. «NASA's Hubble Discovers New Rings and Moons Around Uranus». Hubblesite (på engelsk). 2005. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.
Showalter, Lissauer & French 2008. Showalter, Mark R.; Lissauer, J.J.; French, R.G. (2008). «The Outer Dust Rings of Uranus in the Hubble Space Telescope» (på engelsk). American Astronomical Society. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.
Battersby 2006. Stephen Battersby (2006). «Blue ring of Uranus linked to sparkling ice». NewScientistSpace (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.
Sanders 2006. Sanders, Robert (6. april 2006). «Blue ring discovered around Uranus» (på engelsk). UC Berkeley News. Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 25. november 2013.