ß (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "ß" in Norwegian language version.

refsWebsite
Global rank Norwegian rank
low place
low place
low place
4,936th place
201st place
549th place
low place
100th place

sprakradet.no

  • Astrid Sverresdotter Dypvik (26. oktober 2006). «Den endelause reforma». Språkrådet. Besøkt 29. mai 2022. «I 1980 vart den internasjonale arbeidsgruppa for tysk rettskrivingsreform oppretta. Der satt germanistar frå Vest-Tyskland, Aust-Tyskland, Austerrike og Sveits. I 1992 la arbeidsgruppa fram eit utkast, og utkastet gjekk gjennom fleire rundar med endringar fram til 1996. Det året forplikta Tyskland, Austerrike, Sveits, Liechtenstein og fleire andre land med store tyske minoritetar seg til å innføra den nye tyske rettskrivinga innan 1998. Nokre tyske delstatar innførte rettskrivingsendringane alt same skuleår. (---) Målet med reforma var at meir systematikk skulle gjera språket enklare. Det tyske skriftspråket var frå før nokså systematisk i tilhøvet mellom lyd og skrivemåte, men det fanst mange uregelmessigheiter. Lyden s kunne til dømes skrivast som s, ss eller ß. Med den nye rettskrivinga vart ß fjerna etter kort vokal og erstatta av ss. Dermed vart Kuß til Kuss (kyss) og Fluß til Fluss (elv). Etter lang vokal og etter diftong skal ß framleis brukast, slik som i Straße (gate). | Om tre like bokstavar kjem etter kvarandre i samansetjingar, skal alle behaldast. Frå før galdt denne regelen i ord der det kom ein konsonant etterpå, som til dømes i ordet Schifffracht (båtfrakt). No blir dei også behaldne etter vokal, som i ordet Schifffahrt (båtreise). Regelen gjeld også for vokalar, til dømes i ordet Seeelefant. For å gjera det meir lesarvenleg kan ein bruka bindestrek og skriva See-Elefant og Schiff-Fracht. (---) Astrid Sverresdotter Dypvik er skribent og masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo.» 

typography.guru

welt.de

wirtschaftswissen.de