Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Anje Müller Gjesdal og Gyri S. Losnegaard (2012). «Norsk i det europeiske informasjonssamfunnet». The Norwegian Language in the Digital Age. White Paper Series. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg. s. 9. ISBN9783642313882. doi:10.1007/978-3-642-31389-9. «Norsk er felles tale- og skriftspråk i Norge, og er mors- målet til det store flertallet av den norske befolkningen (mer enn 90 %, omtrent 4 320 000 språkbrukere).»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Anje Müller Gjesdal og Gyri S. Losnegaard (2012). «Norsk i det europeiske informasjonssamfunnet». The Norwegian Language in the Digital Age. White Paper Series. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg. s. 9. ISBN9783642313882. doi:10.1007/978-3-642-31389-9. «Norsk er felles tale- og skriftspråk i Norge, og er mors- målet til det store flertallet av den norske befolkningen (mer enn 90 %, omtrent 4 320 000 språkbrukere).»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Torp, Arne (2004). «Nordiske språk i nåtid og fortid». I Sletten, Iben Stampe. Nordens språk - med røtter og føtter(PDF). ISBN92-893-1042-1. Arkivert fra originalen(PDF)Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 25. september 2007.«Arkivert kopi»(PDF). Archived from the original on 2. oktober 2006. Besøkt 25. september 2007.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
regjeringen.no
«St.meld. nr. 35 (2007–2008). Mål og meining Ein heilskapleg norsk språkpolitikk»(PDF). Kultur- og kyrkjedepartementet. «I dag er norsk morsmål for over 90 prosent av befolkninga i Noreg. (...) 10.5.3.3 Uttrykket «offisielt språk» (...) Men at noko er offisielt, tyder eigentleg ikkje noko anna enn at det er formelt autorisert, eller at det er godkjent av ansvarlege styresmakter. Uttrykket gjev ikkje utan vidare svar på i kva funksjon,
for kva formål, til kva bruk det er autorisert eller godkjent.
Alle språk kan difor seiast å ha offisiell status dersom dei direkte eller indirekte er omfatta av eit eller anna slags tiltak som det offentlege er ansvarleg for å tilby i medhald av lov, forskrift eller på anna formelt grunnlag. Norsk teiknspråk er mellom
anna omfatta av føresegner i opplæringslova som gjev rett til opplæring i og på teiknspråk for elevar som har dette som førstespråk.16 Også i vidaregåande opplæring har teiknspråklege elevar nærare definerte rettar etter lova.
Likevel blir uttrykket offisielt språk kanskje oftast brukt om språk som i kraft av vedtak eller sedvane har rettsleg status som offentleg administrasjonsspråki eit land. Dette er som regel identisk med majoritetsspråket i landet, såleis norsk i Noreg, svensk i Sverige og dansk i Danmark.
Her i landet blir dessutan samisk rekna som offisielt språk i kraft av den særskilde grunnlovsføresegna
og gjennom føresegna i samelova som seier at samisk og norsk er likeverdige språk, og at dei skal vera likestilte språk etter dei nærare reglane i den same lova. Gjennomgåande har like-vel ikkje samisk og norsk same funksjonar som administrasjonsspråk i det norske samfunnet. Jamført
med norsk er det offisielle bruksområdet for samisk avgrensa gjennom dei nærare språkreglane
i lova.»linjeskift-tegn i |sitat= på plass 318 (hjelp)
Vikør, Lars S. (6. mars 2020). «språk i Norge». Store norske leksikon. Besøkt 12. august 2020. «Noen statistikk over nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 og 15 prosent.»
Framlegg til samlenormal(PDF). Språklig samlings småskrifter. Landslaget for språklig samling. 1966. Arkivert fra originalen(PDF) 14. mars 2016.«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fra originalen(PDF) 14. mars 2016. Besøkt 29. september 2007.
Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Anje Müller Gjesdal og Gyri S. Losnegaard (2012). «Norsk i det europeiske informasjonssamfunnet». The Norwegian Language in the Digital Age. White Paper Series. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg. s. 9. ISBN9783642313882. doi:10.1007/978-3-642-31389-9. «Norsk er felles tale- og skriftspråk i Norge, og er mors- målet til det store flertallet av den norske befolkningen (mer enn 90 %, omtrent 4 320 000 språkbrukere).»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Koenraad De Smedt, Gunn Inger Lyse, Anje Müller Gjesdal og Gyri S. Losnegaard (2012). «Norsk i det europeiske informasjonssamfunnet». The Norwegian Language in the Digital Age. White Paper Series. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg. s. 9. ISBN9783642313882. doi:10.1007/978-3-642-31389-9. «Norsk er felles tale- og skriftspråk i Norge, og er mors- målet til det store flertallet av den norske befolkningen (mer enn 90 %, omtrent 4 320 000 språkbrukere).»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
språkrådet.no
Einar Lundeby (1966). «Stortinget og språksaken». Innstilling om språksaken fra Komitéen til å vurdere språksituasjonen m.v. oppnevnt ved kongelig resolusjon 31. januar 1964. Arkivert fra originalen 24. juli 2011.
ssb.no
«2019-12-19». ssb.no (på norsk). Besøkt 12. august 2020.
Torp, Arne (2004). «Nordiske språk i nåtid og fortid». I Sletten, Iben Stampe. Nordens språk - med røtter og føtter(PDF). ISBN92-893-1042-1. Arkivert fra originalen(PDF)Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 25. september 2007.«Arkivert kopi»(PDF). Archived from the original on 2. oktober 2006. Besøkt 25. september 2007.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
Einar Lundeby (1966). «Stortinget og språksaken». Innstilling om språksaken fra Komitéen til å vurdere språksituasjonen m.v. oppnevnt ved kongelig resolusjon 31. januar 1964. Arkivert fra originalen 24. juli 2011.
Framlegg til samlenormal(PDF). Språklig samlings småskrifter. Landslaget for språklig samling. 1966. Arkivert fra originalen(PDF) 14. mars 2016.«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fra originalen(PDF) 14. mars 2016. Besøkt 29. september 2007.
