Kalle Moene, Rolf Aaberge (23. april 2019). «Civitas useriøse beregninger». Aftenposten. Besøkt 6. mai 2019. «Civitas ny-regning endrer imidlertid ikke på realitetene. Statens finansformue eller finansinntekter dukker ikke opp på husholdningenes bankkonti. Ulikheten i husholdningenes formuesfordeling blir selvsagt ikke mindre. De eksisterende forskjellene i norske familiers muligheter til å hjelpe barna sine med å kjøpe egen bolig forsvinner heller ikke. Det eneste Civita oppnår, er å tilsløre formuesforskjellene og å så tvil om offisiell statistikk og ulikhetsforskningen.»
Nicolai Tangen, og Christopher Wright (14. desember 2021). «Innlegg fra Oljefondet: Nå forhåndsfiltrerer vi selskaper med bærekraftsrisiko». Dagens Næringsliv. Besøkt 14. desember 2021. «Fondet skal forvaltes indeksnært. Det betyr at Oljefondet i utgangspunktet må investere i de aller fleste selskapene som er i indeksen.»
Kalle Moene (30. april 2019). «Tankeløst om formuesfordeling». Dagens Næringsliv. Besøkt 6. mai 2019. «Juel legger sammen privateide og statseide formuer. Hver husholdning får like eierandeler i statens formue. Ved å legge de to formuene sammen for å finne fordelingen av den samlede Juel-formuen må vi tro at: det er det samme for folk om de har formuen sin på egen eller på statens hånd, folk kan omgjøre de to typene formue til privat forbruk og investering på en måte som kan sammenlignes, avkastningen på fellesformuen er den samme til alle husholdninger. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, legger vi sammen epler og pærer. Vi vet at ingen av de tre vilkårene er oppfylt. Da blir det meningsløst å spørre om ulikheten i den samlede Juel-formuen går opp eller ned så lenge viktige deler av denne formuen disponeres under helt ulike vilkår.»
Kalle Moene (26. april 2019). «Varsellamper bør lyse rødt når noen sier «som økonom mener jeg»». Dagens Næringsliv. Besøkt 6. mai 2019. «For å illustrere, la oss tenke som om avkastningen på Oljefondet er inntekter til oss alle som i hovedsak går til offentlig forbruk og velferdsstaten. I fjor var avkastningen omtrent 85.000 kroner per innbygger. Dette betyr at en familie med tre personer og en samlet inntekt på cirka 500.000 måtte «bidra» med 255.000 kroner til offentlige budsjetter fra disse midlene i tillegg til vanlige skatter og avgifter. En advokat og to andre medlemmer av en husstand med la oss si fire millioner kroner i inntekt ville også «betale» det samme fra formuesinntekten til staten. Slik sett fungerer fellesbetalte utgifter via avkastningen på Oljefondet som en «koppskatt», en skatt med likt skattebeløp uavhengig av inntekt. Dette betyr at skattesystemet blir betydelig mindre progressivt enn det vi har på papiret. Kanskje vi burde gå inn for et for mer progressiv skatt av de private inntektene for å rette opp denne utilsiktede effekten? Regjeringen og stortingsflertallet har som kjent i stedet brukt deler av avkastningen av oljeformuen til å gi de største skattelettelsene (redusert selskaps- og formuesskatt) til de rikeste.»
«50-årsjubileum for Ekofisk – på dagen da oljefondet passerte 10.000 milliarder kroner». finansavisen.no(norsk). 25. oktober 2019. Besøkt 26. oktober 2019. «I dag er det nøyaktig 50 år siden oljefeltet Ekofisk ble funnet, noe som var starten på oljealderen som endret Norge. Funnet av Ekofisk var det første på norsk sokkel som var stort nok til å kunne bygges ut. En litt morsomkuriositet er at Statens pensjonsfond utland - Oljefondet - passerte over 10.000 milliarder kroner for første gang i dag.»
