«Omlegging av to svinger i Trollstigvegen». www.bygg.no (på norsk). 29. april 2005. Besøkt 4. juli 2021. «Mandag 2. mai 2005 starter arbeidet med omlegging av de to nederste svingene på riksveg 63 Trollstigvegen. Det er en 600 lang rasutsatt strekning ved Grustaksvingen som skal legges om.»
Kalsnes, Bjørn; Eidsvig, Unni K.; Heyerdahl, Håkon; Piciullo, Luca; Solheim, Anders; Strout, James M.; Vicari, Hervé (2. mai 2022). «Håndtering av skredrisiko i et endret klima». Naturen. 2-3 (på engelsk). 146: 126–136. ISSN0028-0887. doi:10.18261/naturen.146.2-3.7. Besøkt 26. november 2022. «Et annet pilotprosjekt som bruker varsling som verktøy for skredsikring, gjennomføres i Trollstigen. Her undersøkes muligheten for å benytte små radarsystemer som overvåker svært lokale forhold, da som et supplement til regionale systemer. Disse dataene, kombinert med lokale målinger av nedbør, temperatur og vannføring i bekker og elver, undersøkes som et mulig tiltak for å kunne utføre risikovurdering for lokale områder, for eksempel for en enkelt dal, et fjellplatå eller til og med en enkelt skråning.»
Kalsnes, Bjørn; Eidsvig, Unni K.; Heyerdahl, Håkon; Piciullo, Luca; Solheim, Anders; Strout, James M.; Vicari, Hervé (2. mai 2022). «Håndtering av skredrisiko i et endret klima». Naturen. 2-3 (på engelsk). 146: 126–136. ISSN0028-0887. doi:10.18261/naturen.146.2-3.7. Besøkt 26. november 2022. «Et annet pilotprosjekt som bruker varsling som verktøy for skredsikring, gjennomføres i Trollstigen. Her undersøkes muligheten for å benytte små radarsystemer som overvåker svært lokale forhold, da som et supplement til regionale systemer. Disse dataene, kombinert med lokale målinger av nedbør, temperatur og vannføring i bekker og elver, undersøkes som et mulig tiltak for å kunne utføre risikovurdering for lokale områder, for eksempel for en enkelt dal, et fjellplatå eller til og med en enkelt skråning.»
NRK (26. november 2019). «Besøksrekord for Trollstigen». NRK. Besøkt 10. mai 2023. «Besøksrekord for Trollstigen Det er satt ny rekord for Trollstigen i Rauma, skriver Åndalsnes avis. 1.160.000 mennesker tok turen opp den populære vegstrekningen i 2019, viser ferske trafikktall fra Statens vegvesen. Det er nesten tolv prosent økning.»
NRK (9. november 2019). «Trollstigen er nå stengt». NRK. Besøkt 31. mars 2020. «Trafikk i Møre og Romsdal 9. november 2019 kl. 13:36 Trollstigen er nå stengt Trollstigen, på fylkesvei 63, er nå stengt for vinteren. Det melder Statens vegvesen.»
NRK (27. oktober 2019). «Trollstigen er stengt». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 31. mars 2020. «Trollstigen er stengt Fylkesveg 63 Trollstigen er stengt på grunn av vanskelege køyreforhold, opplyser Statens vegvesen. Det blir ikkje tatt ny vurdering på om vegen skal opnast før onsdag.»
NRK (30. november 2020). «Trollstigen er vinterstengt». NRK. Besøkt 24. mai 2021. «Trollstigen er vinterstengt På fylkesveg 63 er Trollstigen no stengt for vinteren. Vegen har den siste tida vore stengt fleire gonger på grunn av vêrforholda.»
Engås, Terje (25. juni 2015). «Her finst det ikkje mobildekning». smp.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. juli 2021. «Telenor tok saka, og meinte det var mogeleg å få låne seg plass på mastene til det planlagde naudnettet Motorola skal setje opp for Direktoratet for nødkommunikasjon.»
Strande, Mona (20. september 2012). «Dette er Norges vakreste betongarkitektur». Tu.no (på norsk). Besøkt 5. juli 2021. «Trollstigplatået er vinneren av Betongtavlen 2012.»
«Trollstigen er nå vinterstengt». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. mai 2023. «Årets sesong er en av historiens lengste, bare slått av rekorden som er 8. desember - den seneste datoen Trollstigvegen har vært stengt noensinne.»
Kalsnes, Bjørn; Eidsvig, Unni K.; Heyerdahl, Håkon; Piciullo, Luca; Solheim, Anders; Strout, James M.; Vicari, Hervé (2. mai 2022). «Håndtering av skredrisiko i et endret klima». Naturen. 2-3 (på engelsk). 146: 126–136. ISSN0028-0887. doi:10.18261/naturen.146.2-3.7. Besøkt 26. november 2022. «Et annet pilotprosjekt som bruker varsling som verktøy for skredsikring, gjennomføres i Trollstigen. Her undersøkes muligheten for å benytte små radarsystemer som overvåker svært lokale forhold, da som et supplement til regionale systemer. Disse dataene, kombinert med lokale målinger av nedbør, temperatur og vannføring i bekker og elver, undersøkes som et mulig tiltak for å kunne utføre risikovurdering for lokale områder, for eksempel for en enkelt dal, et fjellplatå eller til og med en enkelt skråning.»