Rettssaken mot Adolf Eichmann (Norwegian Wikipedia)

Analysis of information sources in references of the Wikipedia article "Rettssaken mot Adolf Eichmann" in Norwegian language version.

refsWebsite

Global rank Norwegian rank

54worldcat.org

5^th place

13^th place

40nb.no

1,595^th place

3^rd place

39doi.org

2^nd place

9^th place

22heinonline.org

3,322^nd place

low place

14jstor.org

26^th place

107^th place

11spiegel.de

66^th place

187^th place

8idunn.no

low place

167^th place

8ushmm.org

1,534^th place

846^th place

6theguardian.com

12^th place

35^th place

6nytimes.com

7^th place

33^rd place

3welt.de

201^st place

549^th place

3web.archive.org

1^st place

3britannica.com

40^th place

17^th place

3snl.no

667^th place

5^th place

3nih.gov

4^th place

23^rd place

3wiley.com

222^nd place

262^nd place

3bbc.co.uk

8^th place

21^st place

2oup.com

485^th place

429^th place

2timesofisrael.com

571^st place

830^th place

2haaretz.com

497^th place

1,120^th place

2yadvashem.org

1,898^th place

1,838^th place

2newyorker.com

146^th place

443^rd place

1uchicago.edu

230^th place

288^th place

1raphaelswerk.de

low place

1nrk.no

849^th place

2^nd place

1fmh.org.ar

low place

1academia.edu

121^st place

339^th place

1commentarymagazine.com

low place

4,432^nd place

1lrb.co.uk

3,577^th place

5,124^th place

1irishtimes.com

266^th place

888^th place

1dagbladet.no

1,677^th place

6^th place

1theatlantic.com

228^th place

520^th place

1politiken.dk

2,513^th place

320^th place

1aftenposten.no

1,779^th place

7^th place

1guardian.co.uk

197^th place

134^th place

1commentary.org

low place

1cambridge.org

305^th place

302^nd place

1time.com

61^st place

150^th place

1degruyter.com

1,425^th place

384^th place

1tandfonline.com

507^th place

472^nd place

1columbia.edu

488^th place

1,815^th place

1hogrefe.com

low place

1independent.co.uk

36^th place

119^th place

1guilfordjournals.com

low place

1plos.org

2,112^th place

1,475^th place

1psychologytoday.com

1,544^th place

2,882^nd place

1hdg.de

low place

1,386^th place

1freitag.de

6,097^th place

6,875^th place

1jta.org

1,757^th place

6,842^nd place

academia.edu

Christian Cwik: The other immigration to Argentina: The case of Adolf Eichmann, Revista Clío América

aftenposten.no

(no) Nicolai Heyerdahl (7. juni 2006). «CIA beskyttet nazi-topp». Aftenposten. Besøkt 13. mai 2009.

bbc.co.uk

«BBC - History - World Wars: Adolf Eichmann: The Mind of a War Criminal». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 5. september 2021.
Cesarani, David (17. februar 2011). «BBC - History - World Wars: Adolf Eichmann: The Mind of a War Criminal». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 1. april 2021.

news.bbc.co.uk

(en) «Argentina uncovers Eichmann pass. A student has found the passport used by Nazi war criminal Adolf Eichmann to enter Argentina in 1950». BBC. 29. mai 2007. Besøkt 13. mai 2009.

britannica.com

«Martin Bormann | German Nazi leader». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 26. september 2021.
«Adolf Eichmann | Role in the Holocaust, Trial, & Death». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 29. september 2019.
«Adolf Eichmann | Role in the Holocaust, Trial, & Death». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 29. september 2019.

cambridge.org

Schabas, William (2013). «The Contribution of the Eichmann Trial to International Law». Leiden Journal of International Law. 3 (på engelsk). 26: 667–699. ISSN 0922-1565. doi:10.1017/S0922156513000290. Besøkt 27. mai 2021.

columbia.edu

magazine.columbia.edu

«Salo Wittmayer Baron: Demystifying Jewish History». Columbia Magazine (på engelsk). Besøkt 31. august 2021.

commentary.org

Léon Poliakov (1. januar 1967). «And the Crooked Shall Be Made Straight, by Jacob Robinson; Justice in Jerusalem, by Gideon Hausner». Commentary Magazine (på engelsk). Besøkt 12. september 2021.

commentarymagazine.com

Poliakov, L. (1949): Eichmann. Administrator of Extermination. Commentary 8 (1949): 439.

dagbladet.no

«Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå». Dagbladet.no (på norsk). 2. september 2008. Besøkt 12. august 2018.

degruyter.com

Kovacs, Andras (2017). Communism's Jewish Question (på engelsk). De Gruyter Oldenbourg. ISBN 978-3-11-041159-1. doi:10.1515/9783110411591.

doi.org

Gallant, Mary J. (2012). «Review of The Eichmann Trial». Shofar. 4. 30: 192–194. ISSN 0882-8539. doi:10.5703/shofar.30.4.192. Besøkt 2. juni 2021.
Pendas, Devin O. (1. juni 2009). «Seeking Justice, Finding Law: Nazi Trials in Postwar Europe». The Journal of Modern History. 2. 81: 347–368. ISSN 0022-2801. doi:10.1086/598922. Besøkt 25. februar 2020.
Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science. 1 (på engelsk). 450: 46–67. ISSN 0002-7162. doi:10.1177/000271628045000106. Besøkt 9. august 2020. «Nor could he claim "superior orders" because the IMT (London) Charter ruled out such a defense, except as miti gation. Ohlendorf and some of his fellow defendants in the same case contended that they were convinced at the time that Soviet Jewry was a mainstay of bolshevism and therefore constituted a direct threat to the security of the Third Reich.»
Earl, Hilary (1. september 2013). «Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949». Journal of Genocide Research. 3. 15: 317–337. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2013.821225. Besøkt 9. august 2020. «As ideological soldiers of the Third Reich they had killed one million civilians, mainly Jews, between June 1941 and July 1943, clear evidence of genocide according to Lemkin's definition of the crime that was circulating in Nuremberg at the time. Even though ‘genocide’ had been articulated when this trial began, the Nuremberg prosecutors did not fully employ it at trial.»
Wolfe, Robert (1. desember 1998). «Flaws in the Nuremberg Legacy: An Impediment to International War Crimes Tribunals' Prosecution of Crimes Against Humanity». Holocaust and Genocide Studies. 3 (på engelsk). 12: 434–453. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/12.3.434. Besøkt 9. august 2020. «For despite their legacy, the Nuremberg trials did accomplish what all later war crimes prosecutions have attempted: they produced incontrovertible evidence of genocide.»
Shostak, Arthur (17. februar 2019). «Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community». The European Legacy. 2. 24: 246–248. ISSN 1084-8770. doi:10.1080/10848770.2018.1558846. Besøkt 12. februar 2020.
Mixon 2019, s. 1. Mixon,, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency (på engelsk). Palgrave Macmillan. doi:10.1007/978-3-030-25767-5. Besøkt 3. januar 2021.
Teitelbaum, Raul; Shumacher, Yvette (1. januar 2011). «Hans Globke and the Eichmann Trial: A Memoir». Israel Journal of Foreign Affairs. 2. 5: 79–86. ISSN 2373-9770. doi:10.1080/23739770.2011.11446462. Besøkt 9. juni 2021.
Mixon 2019, s. 2. Mixon,, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency (på engelsk). Palgrave Macmillan. doi:10.1007/978-3-030-25767-5. Besøkt 3. januar 2021.
Auerbach, Jerold S. (13. oktober 2011). «Deborah E. Lipstadt: The Eichmann Trial». Society. 6 (på engelsk). 48: 550. ISSN 1936-4725. doi:10.1007/s12115-011-9494-8. Besøkt 12. september 2021.
Mixon 2019, s. 3. Mixon,, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency (på engelsk). Palgrave Macmillan. doi:10.1007/978-3-030-25767-5. Besøkt 3. januar 2021.
Draper, G. I. A. D. (1. oktober 1962). «The Eichmann Trial: A Judicial Precedent». International Affairs. 4. 38: 485–493. ISSN 0020-5850. doi:10.2307/2609572. Besøkt 3. april 2021.
Schabas, William (2013). «The Contribution of the Eichmann Trial to International Law». Leiden Journal of International Law. 3 (på engelsk). 26: 667–699. ISSN 0922-1565. doi:10.1017/S0922156513000290. Besøkt 27. mai 2021.
Ben-Naftali, Orna; Tuval, Yogev (1. mars 2006). «Punishing International Crimes Committed by the PersecutedThe Kapo Trials in Israel (1950s–1960s)». Journal of International Criminal Justice. 1 (på engelsk). 4: 128–178. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqi022. Besøkt 6. august 2020.
Kovacs, Andras (2017). Communism's Jewish Question (på engelsk). De Gruyter Oldenbourg. ISBN 978-3-11-041159-1. doi:10.1515/9783110411591.
Tighe, Carl (2007). «Six, Franz Alfred». Journal of European Studies. 1. 37: 5–50. ISSN 0047-2441. doi:10.1177/0047244107067481. Besøkt 4. februar 2022.
Eiebakke, Martin (2006). «Sivil ulydighet». Kritisk juss. 04 (på norsk). 32: 267–269. ISSN 2387-4546. doi:10.18261/ISSN2387-4546-2006-04-01. Besøkt 12. september 2021.
Geva, Sharon (2014). «Wife, Lover, Woman: The Image of Hansi Brand in Israeli Public Discourse». Nashim: A Journal of Jewish Women's Studies & Gender Issues. 27: 97–119. ISSN 0793-8934. doi:10.2979/nashim.27.97. Besøkt 31. august 2021. «After the Nazi occupation of Hungary, Brand—together with Rezsö Kasztner and Joel Brand—took part in the negotiations with Adolf Eichmann and other Nazi officials for halting the deportation of Hungarian Jews. In the 1950s, these negotiations were at the center of a major public controversy that became known as the Kasztner Affair.»
Whitfield, Stephen J. (1981). «Hannah Arendt and the Banality of Evil». The History Teacher. 4. 14: 469–477. ISSN 0018-2745. doi:10.2307/493684. Besøkt 3. april 2021.
Peralta, Alberto A. (1. januar 1999). «The Adolf Eichmann Case: Contradictions, New Data, and Integration». Rorschachiana. 1. 23: 76–89. ISSN 1192-5604. doi:10.1027/1192-5604.23.1.76. Besøkt 3. april 2021.
Ritzler, Barry A. (1. august 1978). «The Nuremberg Mind Revisited: A Quantitative Approach to Nazi Rorschachs». Journal of Personality Assessment. 4. 42: 344–353. ISSN 0022-3891. PMID 690800. doi:10.1207/s15327752jpa4204_2. Besøkt 3. april 2021.
McCully, Robert S. (1. juni 1980). «A Commentary on Adolf Eichmann's Rorschach». Journal of Personality Assessment. 3. 44: 311–318. ISSN 0022-3891. PMID 16366942. doi:10.1207/s15327752jpa4403_16. Besøkt 3. april 2021.
Kunich, John C.; Lester, Richard I. (1. mars 1994). «Profile of a Leader: The Wallenberg Effect». Journal of Leadership Studies. 2 (på engelsk). 1: 94–107. ISSN 1071-7919. doi:10.1177/107179199400100209. Besøkt 31. august 2021.
Bègue, Laurent; Beauvois, Jean-Léon; Courbet, Didier; Oberlé, Dominique; Lepage, Johan; Duke, Aaron A. (2015). «Personality Predicts Obedience in a Milgram Paradigm». Journal of Personality. 3 (på engelsk). 83: 299–306. ISSN 1467-6494. doi:10.1111/jopy.12104. Besøkt 1. april 2021.
Benjamin, L. T., Jr., & Simpson, J. A. (2009). The power of the situation: The impact of Milgram's obedience studies on personality and social psychology. American Psychologist, 64(1), 12–19. https://doi.org/10.1037/a0014077
Alford, C. Fred (1997). «The Political Psychology of Evil». Political Psychology. 1 (på engelsk). 18: 1–17. ISSN 1467-9221. doi:10.1111/0162-895X.00042. Besøkt 8. april 2021.
Maloney, Steven Douglas (1. april 2013). «The two Eichmanns The Eichmann trial». Journal of Political Power. 1. 6: 165–172. ISSN 2158-379X. doi:10.1080/2158379X.2013.774977. Besøkt 17. september 2021.
Roth, Bennett (1. april 2015). «Banal No More: An Essay on the Film Hannah Arendt, with Special Reference to Eichmann and the Nazi Killing Groups». The Psychoanalytic Review. 2. 102: 265–289. ISSN 0033-2836. doi:10.1521/prev.2015.102.2.265. Besøkt 1. april 2021.
Gerlach, Christian (1. desember 2001). «The Eichmann Interrogations in Holocaust Historiography». Holocaust and Genocide Studies. 3. 15: 428–452. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/15.3.428. Besøkt 1. april 2021.
Hollander, Paul (1. februar 2016). «Revisiting the Banality of Evil: Contemporary Political Violence and the Milgram Experiments». Society. 1 (på engelsk). 53: 56–66. ISSN 1936-4725. doi:10.1007/s12115-015-9973-4. Besøkt 6. april 2021. «after witnessing hundreds of ordinary people submit to the authority in our experiments, I must conclude that Arendt’s conception of the banality of evil comes closer to the truth than one might dare imagine.»
Fretheim, Kjetil (2007). «Hvorfor måtte Eichmann dø? – Dødsstraff og menneskesyn hos Hannah Arendt». Tidsskrift for Teologi og Kirke. 02 (på norsk). 78: 98–115. ISSN 1504-2952. doi:10.18261/ISSN1504-2952-2007-02-03. Besøkt 12. september 2021.
Haslam, S. Alexander; Reicher, Stephen D. (20. november 2012). «Contesting the “Nature” Of Conformity: What Milgram and Zimbardo's Studies Really Show». PLOS Biology. 11 (på engelsk). 10: e1001426. ISSN 1545-7885. PMC 3502509 . PMID 23185132. doi:10.1371/journal.pbio.1001426. Besøkt 6. april 2021. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)
Carnahan, Thomas; McFarland, Sam (1. mai 2007). «Revisiting the Stanford Prison Experiment: Could Participant Self-Selection Have Led to the Cruelty?». Personality and Social Psychology Bulletin. 5 (på engelsk). 33: 603–614. ISSN 0146-1672. doi:10.1177/0146167206292689. Besøkt 2. april 2021.
Mixon 2019. Mixon,, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency (på engelsk). Palgrave Macmillan. doi:10.1007/978-3-030-25767-5. Besøkt 3. januar 2021.
Mixon 2019, s. 5. Mixon,, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency (på engelsk). Palgrave Macmillan. doi:10.1007/978-3-030-25767-5. Besøkt 3. januar 2021.
Brayard, Florent (2008). «“Grasping the Spokes of the Wheel of History”: Gerstein, Eichmann and the Genocide of the Jews». History and Memory. 1. 20: 48–88. ISSN 0935-560X. doi:10.2979/his.2008.20.1.48. Besøkt 31. mai 2021.
Schwarzenberger, Georg (1. januar 1962). «The Eichmann Judgment: An Essay in Censorial Jurisprudence». Current Legal Problems. 1. 15: 248–265. ISSN 0070-1998. doi:10.1093/clp/15.1.248. Besøkt 16. juni 2021.
Gerlach, Christian (1. desember 2001). «The Eichmann Interrogations in Holocaust Historiography». Holocaust and Genocide Studies. 3. 15: 428–452. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/15.3.428. Besøkt 31. august 2021. «According to his wife, Eichmann's first "memoirs" were taped between 1951 and 1959 in Argentina, typed by unknown secretaries ("Schreibkraften"), and handcorrected by Eichmann himself for publication after his death. In 1980 these memoirs were edited—and obviously manipulated—by die right-wing attorney Rudolf Aschenauer, and printed by a radical-right publisher." Leni Yaliil has already shown that some parts of the book consist of Aschenauer's rephrasing of the Sassen interview.»
Wisely, Andrew (1. oktober 2020). «Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)». Holocaust Studies. 4. 26: 484–509. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2020.1718921. Besøkt 31. august 2021. «Aschenauer’s ideological commitment extended to his editing of the memoirs of Adolf Eichmann in 1980, based on Willem Sassen’s interviews of Eichmann during the fifties in Argentina. Aschenauer saw fit to omit Eichmann’s accounts of seeing his first gassing action at Chelmno and witnessing his first mass shooting in Minsk. In effect, Aschenauer erased Eichmann’s participation in the events to which he confessed.»

fmh.org.ar

(po) «Nueva edición de la revista del Museo del Holocausto, Información de prensa — Buenos Aires, enero de 2008 (Se agradece su difusión)». Holocaust-museet i Buenos Aires (Museo del Holocausto). Arkivert fra originalen 20. september 2008. Besøkt 13. mai 2009.

freitag.de

«CIA-Aktenfunde - Eichmann, Globke, Adenauer». www.freitag.de (på tysk). Besøkt 16. september 2021.

guardian.co.uk

(en) Julian Borger (8. juni 2006). «Why Israel's capture of Eichmann caused panic at the CIA». The Guardian. Besøkt 16. september 2008. «The Americans and the German BND knew Eichmann was hiding in Argentina at least two years before Israeli agents snatched him from the streets of Buenos Aires on his way back from work»

guilfordjournals.com

Roth, Bennett (1. april 2015). «Banal No More: An Essay on the Film Hannah Arendt, with Special Reference to Eichmann and the Nazi Killing Groups». The Psychoanalytic Review. 2. 102: 265–289. ISSN 0033-2836. doi:10.1521/prev.2015.102.2.265. Besøkt 1. april 2021.

haaretz.com

(en) Shmuel Rosner (11. juni 2006). «Documents show post-war CIA covered up Nazi war crimes». Haaretz. Besøkt 13. mai 2009.
«Abba Kovner in Letter After Adolf Eichmann Trial: A Dam Has Burst of Holocaust Survivors' Emotions». Haaretz (på engelsk). 2. desember 2010. Besøkt 19. september 2019.

hdg.de

Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Hans Globke». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 5. september 2021.

heinonline.org

Lippman 1982, s. 6. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 7. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 7-11. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 13-14. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 15. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 17. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 19. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 29. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 16. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 5. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 20. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 24. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 25. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 26-27. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 30. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 21. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 12. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 4. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 28. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 23. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 31. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).
Lippman 1982, s. 32. Lippman, Matthew (1982). «The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.». Houston Journal of International Law. 5 (1).

hogrefe.com

econtent.hogrefe.com

Peralta, Alberto A. (1. januar 1999). «The Adolf Eichmann Case: Contradictions, New Data, and Integration». Rorschachiana. 1. 23: 76–89. ISSN 1192-5604. doi:10.1027/1192-5604.23.1.76. Besøkt 3. april 2021.

idunn.no

Johansen, Karl Egil (2006). ««Et slikt folk kan ingen Eichmann utrydde» – haldninga til jødane og staten Israel i norsk presse 1945–1967». Historisk tidsskrift. 01 (på norsk). 85: 25–56. ISSN 1504-2944. Besøkt 4. april 2021.
Eiebakke, Martin (2006). «Sivil ulydighet». Kritisk juss. 04 (på norsk). 32: 267–269. ISSN 2387-4546. doi:10.18261/ISSN2387-4546-2006-04-01. Besøkt 12. september 2021.
Sangolt, Linda (2007). «Hannah Arendt – en tenker for mørke tider». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 24: 243–252. ISSN 1504-3053. Besøkt 4. april 2021.
Lavik, Nils Johan (2007). «Folkemord, psykologi og ondskap». Kirke og Kultur. 05 (på norsk). 112: 447–454. ISSN 1504-3002. Besøkt 4. april 2021. «Diskusjonen om hvorvidt overgriperne i et folkemord er psykisk avvikende personer, skjøt fart i forbindelse med prosessen mot Adolf Eichmann. Det skyldtes ikke minst filosofen Hannah Arendts utsagn om det ondes banalitet. Det var basert på den forskjell hun opplevde mellom de ugjerninger som Adolf Eichmann hadde utført i virkeligheten, og det inntrykk han ga i rettssalen i Jerusalem. Der så hun en blek, fantasiløs byråkrat som hevdet at han bare hadde utført sine plikter samvittighetsfullt. Hun mente ikke å bagatellisere ondskapens grusomhet, men å sette på spissen at de som utfører onde handlinger ikke nødvendigvis fremtrer som psykologiske monstre, men at de derimot så ut som helt alminnelige mennesker.»
Fretheim, Kjetil (2007). «Hvorfor måtte Eichmann dø? – Dødsstraff og menneskesyn hos Hannah Arendt». Tidsskrift for Teologi og Kirke. 02 (på norsk). 78: 98–115. ISSN 1504-2952. doi:10.18261/ISSN1504-2952-2007-02-03. Besøkt 12. september 2021.
Stigen, Jo (2009). «Universaljurisdiksjon – en kritisk analyse». Tidsskrift for Rettsvitenskap. 01 (på norsk). 122: 1–46. ISSN 1504-3096. Besøkt 5. april 2021.
Moss, Erling (1999). «Haagdomstolen og Tadic-dommen». Lov og Rett. 11 (på norsk). 38: 660–667. ISSN 1504-3061. Besøkt 5. april 2021.
Zimmermann, Andreas (2003). «Prosecuting the crime of genocide: The role of national courts, international criminal tribunals and the international court of justice». Nordic Journal of Human Rights. 02 (på norsk). 21: 179–194. ISSN 1891-814X. Besøkt 5. april 2021.

independent.co.uk

«Tommy Lapid: Champion of secularism in Israel». The Independent (på engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 31. august 2021.

irishtimes.com

Berger, Joseph. «Spymaster behind the capture of Adolf Eichmann dies aged 92». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 5. juni 2021.

jstor.org

Gallant, Mary J. (2012). «Review of The Eichmann Trial». Shofar. 4. 30: 192–194. ISSN 0882-8539. doi:10.5703/shofar.30.4.192. Besøkt 2. juni 2021.
Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 450: 46–67. ISSN 0002-7162. Besøkt 21. august 2020.
Douglas, Lawrence (2014). «From IMT to NMT: The Emergence of a Jurisprudence of Atrocity». I Kim C. Priemel og Alexa Stiller. Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: Transitional Justice, Trial Narratives, and Historiography on JSTOR. www.jstor.org (på engelsk). Berghahn Books. s. 276-292. Besøkt 18. september 2021. Parameteren |= støttes ikke av malen. (hjelp)
Schwanitz, Wolfgang G. (2010). Steinacher, Gerald, red. «Nazis on the Run». Jewish Political Studies Review. 1/2. 22: 116–122. ISSN 0792-335X. Besøkt 11. september 2021.
Hiruta, Kei (2021). Hannah Arendt and Isaiah Berlin: Freedom, Politics and Humanity. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-22612-5.
Geva, Sharon (2014). «Wife, Lover, Woman: The Image of Hansi Brand in Israeli Public Discourse». Nashim: A Journal of Jewish Women's Studies & Gender Issues. 27: 97–119. ISSN 0793-8934. doi:10.2979/nashim.27.97. Besøkt 31. august 2021. «After the Nazi occupation of Hungary, Brand—together with Rezsö Kasztner and Joel Brand—took part in the negotiations with Adolf Eichmann and other Nazi officials for halting the deportation of Hungarian Jews. In the 1950s, these negotiations were at the center of a major public controversy that became known as the Kasztner Affair.»
Whitfield, Stephen J. (1981). «Hannah Arendt and the Banality of Evil». The History Teacher. 4. 14: 469–477. ISSN 0018-2745. doi:10.2307/493684. Besøkt 3. april 2021.
Zaretsky, N. (2000). The Holocaust in American Life. Journal of the Illinois State Historical Society, Vol. 93, No. 3, (Autumn, 2000), s. 343-347. https://www.jstor.org/stable/40193355
Cate, Johannes Houwink ten (2008). «THE ENLARGEMENT OF THE CIRCLE OF PERPETRATORS OF THE HOLOCAUST». Jewish Political Studies Review. 3/4. 20: 51–72. ISSN 0792-335X. Besøkt 18. april 2021. «Dutch territories gave direct orders to Dutch police commanders. Whether these high-ranking Germans knew what was happening in the camps is not entirely clear. Two of them, Dr. Wilhelm Harster, the commander of the Security Police and Security Service in The Hague, and Willy Zopf, his assistant for Jewish Affairs, later admitted that they had known or rather had»
Minerbi, Sergio I. (2013). «Review of The Eichmann Trial». Jewish Political Studies Review. 1/2. 25: 116–119. ISSN 0792-335X. Besøkt 17. september 2021.
HASLAM, S. ALEXANDER; REICHER, STEPHEN D. (2005). «THE PSYCHOLOGY OF TYRANNY». Scientific American Mind. 3. 16: 44–51. ISSN 1555-2284. Besøkt 6. april 2021.
Brayard, Florent (2008). «“Grasping the Spokes of the Wheel of History”: Gerstein, Eichmann and the Genocide of the Jews». History and Memory. 1. 20: 48–88. ISSN 0935-560X. doi:10.2979/his.2008.20.1.48. Besøkt 31. mai 2021.
Lasok, D. (1962). The Eichmann Trial. The International and Comparative Law Quarterly Vol. 11, No. 2 (Apr., 1962), pp. 355-374. https://www.jstor.org/stable/756599
Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 450: 46–67. ISSN 0002-7162. Besøkt 18. mai 2021.

jta.org

«Identity of Nazi Who Recorded Eichmann's Confessions is Established». Jewish Telegraphic Agency (på engelsk). 2. desember 1960. Besøkt 19. september 2021. «Wilhelm Sassen, alias Willem S. Sassen, the Dutch Nazi whom Adolf Eichmann entrusted with the tape-recording of his confessions on the mass-murder of Jews in Nazi-held countries–which were published in Life magazine–was identified here today also as a writer for the Argentine German-language publication Der Weg, which was suppressed in 1957 by the Argentine Government for its Nazi policy. He published his articles in that newspaper under the name Willem Sluyse.»

lrb.co.uk

Laqueur, Thomas (4. november 2004). «Four pfennige per track km». London Review of Books. 21 (på engelsk). 26. ISSN 0260-9592. Besøkt 2. april 2021.

nb.no

urn.nb.no

Reynolds 1961, s. 98-99. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. ISBN 8253020139.
Arendt, Hannah og Bent Hagtvet (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. «Fra Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.»
Reynolds 1961. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 30-35. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 47. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 48. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 30-34. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 51-54. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 34. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 55. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 18, 39. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 58. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 61. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Reynolds 1961, s. 59. Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
Arbeiderbladet 5. mai 1961. Oslo. 1961-05-05. s. 13.
Hagtvet 2000, s. 147. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Cesarani, David (2008). Eichmann. Oslo: Spartacus. ISBN 9788243004627.
Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. . Tidligere norske utgaver 1963 og 1998 (ISBN 82-530-2013-9)
Hagtvet 2000, s. lxix. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lx. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lvii, lxviii-lxix. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lx-lxii. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lx-lxiii. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. xlix. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lvii. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lxxi. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lxiv-lxvi. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. lxvi. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. LI. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen. s. 206.
Hagtvet 2000, s. LVII. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. LIX. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Friedman, Towiah (1961). Men Eichmann var ikke død. [Bergen]: Grieg.
Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. s. 115. ISBN 8253020139.
Grant, R.G. (1999). Holocaust. Oslo: Libretto forl. ISBN 8278880521 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
Hagtvet 2000, s. LIII. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. LV. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.
Hagtvet 2000, s. 245. Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Innledning ved Bernt Hagtvet til 2000-utgaven.

newyorker.com

Arendt, Hannah (8. februar 1963). «Eichmann in Jerusalem». The New Yorker (på engelsk). Besøkt 18. april 2021.
«Zusya on the Roof». The New Yorker (på engelsk). 28. januar 2013. Besøkt 31. august 2021. «Salo Wittmayer Baron, who knew twenty languages and had testified at Eichmann’s trial, the first man to receive a chair in Jewish History at a university in the Western world.»

nih.gov

ncbi.nlm.nih.gov

Ritzler, Barry A. (1. august 1978). «The Nuremberg Mind Revisited: A Quantitative Approach to Nazi Rorschachs». Journal of Personality Assessment. 4. 42: 344–353. ISSN 0022-3891. PMID 690800. doi:10.1207/s15327752jpa4204_2. Besøkt 3. april 2021.
McCully, Robert S. (1. juni 1980). «A Commentary on Adolf Eichmann's Rorschach». Journal of Personality Assessment. 3. 44: 311–318. ISSN 0022-3891. PMID 16366942. doi:10.1207/s15327752jpa4403_16. Besøkt 3. april 2021.
Haslam, S. Alexander; Reicher, Stephen D. (20. november 2012). «Contesting the “Nature” Of Conformity: What Milgram and Zimbardo's Studies Really Show». PLOS Biology. 11 (på engelsk). 10: e1001426. ISSN 1545-7885. PMC 3502509 . PMID 23185132. doi:10.1371/journal.pbio.1001426. Besøkt 6. april 2021. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)

nrk.no

(no) «Fant passet til nazitopp». NRK Nyheter. NTB. 29. mai 2007. Besøkt 13. mai 2009.

nytimes.com

Martin, Douglas (5. februar 2011). «Tuviah Friedman, Tireless Pursuer of Nazis, Dies at 88». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. august 2021.
(en) Scott Shane (7. juni 2006). «C.I.A. Knew Where Eichmann Was Hiding, Documents Show». The New York Times. Besøkt 13. mai 2009.
«DR. JACOB ROBINSON, HISTORIAN,DIES AT 88». The New York Times (på engelsk). 28. oktober 1977. ISSN 0362-4331. Besøkt 11. oktober 2021. «Dr. Jacob Robinson, a historian of the destruction of Eastern European Jewry during the Nazi regime, died Monday at the New York Infirmary at the age of 88. He was the founder of the institute or Jewish Affairs and was a consultant to Justice Robert H. Jackson, chief counsel at the Nuremberg war crime trials in 1946.»
«Nemesis of Nazis; Michael A. Musmanno». The New York Times (på engelsk). 16. mai 1961. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. september 2020. «FIFTEEN years ago, Justice Michael A. Musmanno of the Pennsylvania Supreme Court, who testified yesterday for the prosecution in the Adolf Eichmann trial, proposed that a world court be set up to try "international criminals" responsible for "crimes against humanity."»
Steinfels, Peter (26. november 1989). «Salo W. Baron, 94, Scholar of Jewish History, Dies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. august 2021.
Michael Selzer (27. november 1977). «THE MURDEROUS MIND». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. april 2021.

oup.com

academic.oup.com

Wolfe, Robert (1. desember 1998). «Flaws in the Nuremberg Legacy: An Impediment to International War Crimes Tribunals' Prosecution of Crimes Against Humanity». Holocaust and Genocide Studies. 3 (på engelsk). 12: 434–453. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/12.3.434. Besøkt 9. august 2020. «For despite their legacy, the Nuremberg trials did accomplish what all later war crimes prosecutions have attempted: they produced incontrovertible evidence of genocide.»
Ben-Naftali, Orna; Tuval, Yogev (1. mars 2006). «Punishing International Crimes Committed by the PersecutedThe Kapo Trials in Israel (1950s–1960s)». Journal of International Criminal Justice. 1 (på engelsk). 4: 128–178. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqi022. Besøkt 6. august 2020.

plos.org

journals.plos.org

Haslam, S. Alexander; Reicher, Stephen D. (20. november 2012). «Contesting the “Nature” Of Conformity: What Milgram and Zimbardo's Studies Really Show». PLOS Biology. 11 (på engelsk). 10: e1001426. ISSN 1545-7885. PMC 3502509 . PMID 23185132. doi:10.1371/journal.pbio.1001426. Besøkt 6. april 2021. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)

politiken.dk

(da) «CIA beskyttede topnazist». Politiken. 7. juni 2006. Besøkt 13. mai 2008.

psychologytoday.com

Brogaard, Berit (31. mars 2019). «Origin of Evil». Psychology Today (på engelsk). Besøkt 2. april 2021.

raphaelswerk.de

«Beratung für Auswanderer, Rückkehrer, Geflüchtete, Berufstätige die im Ausland leben möchten.». www.raphaelswerk.de (på tysk). 10. august 2021. Besøkt 5. september 2021.

snl.no

«Adolf Eichmann». Store norske leksikon (på norsk). 9. januar 2019. Besøkt 29. september 2019.
«Adolf Eichmann». Store norske leksikon (på norsk). 9. januar 2019. Besøkt 29. september 2019.
Aavitsland, Vilde Lid (14. oktober 2020). «Hannah Arendt». Store norske leksikon. Besøkt 26. mai 2021.

spiegel.de

«SS-BECHER : Ärger mit Blaupapier - DER SPIEGEL 33/1961». www.spiegel.de. Besøkt 7. november 2020.
Wiegrefe, Klaus (31. mars 2011). «A Triumph of Justice: On the Trail of Holocaust Organizer Adolf Eichmann». Der Spiegel (på engelsk). Besøkt 19. september 2021.
«NS-Verbrecher: Israelis wollten Eichmann aus Österreich entführen». Der Spiegel (på tysk). 15. januar 2011. Besøkt 5. september 2021. «Bereits 1949 wähnten Agenten sich am Ziel: Mit einem Flugzeug wollten sie ihn nach SPIEGEL-Informationen aus Österreich entführen. Die Maschine stand bereit - doch die Operation schlug fehl.»
Beste, Ralf; Bönisch, Georg; Darnstaedt, Thomas; Friedmann, Jan; Fröhlingsdorf, Michael; Wiegrefe, Klaus (6. mars 2012). «From Dictatorship to Democracy: The Role Ex-Nazis Played in Early West Germany». Der Spiegel (på engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 23. september 2021.
«Interview with Mossad Agent: 'We Could Have Killed Mengele'». Spiegel Online. 8. september 2008. Besøkt 12. august 2018.
«The Long Road to Eichmann's Arrest: A Nazi War Criminal's Life in Argentina». Der Spiegel (på engelsk). 1. april 2011. Besøkt 22. september 2021.
«SS-BECHER : Ärger mit Blaupapier - DER SPIEGEL 33/1961». www.spiegel.de. Besøkt 7. november 2020.
SPIEGEL, DER (9. mars 1986). «Absolute Gerechtigkeit». www.spiegel.de (på tysk). Besøkt 26. mai 2021.
Wiegrefe, Klaus (15. april 2011). «The Holocaust in the Dock: West Germany's Efforts to Influence the Eichmann Trial». Der Spiegel (på engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 11. oktober 2023.
SPIEGEL, Klaus Wiegrefe, DER. «The Holocaust in the Dock: West Germany's Efforts to Influence the Eichmann Trial». www.spiegel.de (på engelsk). Besøkt 9. juni 2021.
SPIEGEL, Klaus Wiegrefe, DER. «The Holocaust in the Dock: West Germany's Efforts to Influence the Eichmann Trial». www.spiegel.de (på engelsk). Besøkt 5. september 2021. «And to this day, no credible document has turned up that establishes a connection among Eichmann, Globke and the Holocaust.»

tandfonline.com

Goda, N. J. (2006). Law, Memory, and History in the Trials of Nazis. The International History Review, 28(4), 798-806.

theatlantic.com

Frum, David (8. oktober 2014). «The Lies of Adolf Eichmann». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 15. september 2021.

theguardian.com

Evans, Richard J. (17. oktober 2014). «Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer – review». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. april 2020.
Kermode, Mark (11. januar 2015). «The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 12. februar 2020. «…. to interview Benjamin Murmelstein, the only surviving president of the Jewish Council in Theresienstadt – Adolf Eichmann’s so-called “model ghetto” in which thousands died in appalling squalor, while many more were transported on to death camps in “the East”.»
«Why Israel's capture of Eichmann caused panic at the CIA». the Guardian (på engelsk). 8. juni 2006. Besøkt 12. september 2021.
Staff, Guardian (25. januar 2002). «The Real Odessa by Uki Goni». the Guardian (på engelsk). Besøkt 19. september 2021.
«Why Israel's capture of Eichmann caused panic at the CIA». the Guardian (på engelsk). 8. juni 2006. Besøkt 12. september 2021.
«Why Adolf Eichmann’s final message remains so profoundly unsettling | Giles Fraser: Loose canon». the Guardian (på engelsk). 28. januar 2016. Besøkt 1. april 2021.

time.com

«How Israel’s Justice System Dealt With Alleged Jewish Collaborators in Concentration Camps—And Why That Still Matters Today». Time. 25. oktober 2019. Besøkt 6. august 2020. «It was only after the establishment of the State of Israel and after a repeated demand from a high-ranking police officer that the Ministry of Justice drafted a bill setting up a system for trying functionaries in criminal court, where they would face their accusers. The Nazis and Nazi Collaborators Punishment Law, passed by the Knesset in 1950, inaugurated what became known as the kapo trials, which would go on for the next 22 years.»

timesofisrael.com

«Man who identified Eichmann in Argentina is honored posthumously». www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 19. september 2021.
Simon, Ben (8. mai 2020). «60 years on, Israeli prosecutor recalls Eichmann trial». www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 12. oktober 2021. «A few days later, the Germany-born Bach received a call from Israeli justice minister Pinchas Rosen, the now 93-year-old Bach recounted in an interview with AFP at his Jerusalem home.....At the prison, renamed Camp Iyar, Bach coordinated a team of some 40 police officers who interrogated and compiled evidence against Eichmann.»

uchicago.edu

journals.uchicago.edu

Pendas, Devin O. (1. juni 2009). «Seeking Justice, Finding Law: Nazi Trials in Postwar Europe». The Journal of Modern History. 2. 81: 347–368. ISSN 0022-2801. doi:10.1086/598922. Besøkt 25. februar 2020.

ushmm.org

collections.ushmm.org

«A Hungarian official reads the death sentence of former Prime Minister Dr. Laszlo V. Bardossy prior to his execution in the courtyard of the Academy of Music in Budapest. - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 9. desember 2020.
«Execution of War Criminals - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 26. september 2019. «Kommentar: Filmopptak av henrettelsen av Szalasi. Han ble hengt med pålemetoden.»
https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1001558
«Eichmann Trial -- Session 14 and 15 -- Testimonies of Z. & M. Grynszpan, B. Cohn, A. Lindenstrauss - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 13. mai 2021.
«Eichmann Trial - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 31. mai 2021.

ushmm.org

«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2015. Besøkt 13. januar 2015.
https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007112

encyclopedia.ushmm.org

«Eichmann Trial». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. «On June 1, 1962, Eichmann was executed by hanging. His body was cremated and the ashes were spread at sea, beyond Israel's territorial waters. The execution of Adolf Eichmann remains the only time that Israel has enacted a death sentence.»

web.archive.org

(po) «Nueva edición de la revista del Museo del Holocausto, Información de prensa — Buenos Aires, enero de 2008 (Se agradece su difusión)». Holocaust-museet i Buenos Aires (Museo del Holocausto). Arkivert fra originalen 20. september 2008. Besøkt 13. mai 2009.
«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2015. Besøkt 13. januar 2015.
Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust Arkivert 26. februar 2020 hos Wayback Machine.. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.

welt.de

«NS-Verbrecher Alois Brunner: Elender Tod im syrischen Asyl». Die Welt. 11. januar 2017. Besøkt 30. mars 2019. «Brunner arbeitete zwei Jahre für die US-Besatzung in Deutschland, 1953 flüchtete er nach Ägypten und von dort aus nach Syrien, wo er den Schutz der politischen Führung genoss. Er soll der syrischen Geheimpolizei als Berater gedient und dabei vor allem die Verhör- und Foltermethoden der Nazis weitergegeben haben.»
Borgstede, Michael (11. mai 2010). «Geheimdienst: Als Israelis den Nazi Adolf Eichmann entführten». DIE WELT. Besøkt 12. september 2021.
https://www.welt.de/kultur/article7576549/Als-Israelis-den-Nazi-Adolf-Eichmann-entfuehrten.html

wiley.com

onlinelibrary.wiley.com

Bègue, Laurent; Beauvois, Jean-Léon; Courbet, Didier; Oberlé, Dominique; Lepage, Johan; Duke, Aaron A. (2015). «Personality Predicts Obedience in a Milgram Paradigm». Journal of Personality. 3 (på engelsk). 83: 299–306. ISSN 1467-6494. doi:10.1111/jopy.12104. Besøkt 1. april 2021.
Alford, C. Fred (1997). «The Political Psychology of Evil». Political Psychology. 1 (på engelsk). 18: 1–17. ISSN 1467-9221. doi:10.1111/0162-895X.00042. Besøkt 8. april 2021.

spssi.onlinelibrary.wiley.com

Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust Arkivert 26. februar 2020 hos Wayback Machine.. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.

worldcat.org

Evans, Richard J. (17. oktober 2014). «Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer – review». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. april 2020.
Gallant, Mary J. (2012). «Review of The Eichmann Trial». Shofar. 4. 30: 192–194. ISSN 0882-8539. doi:10.5703/shofar.30.4.192. Besøkt 2. juni 2021.
Pendas, Devin O. (1. juni 2009). «Seeking Justice, Finding Law: Nazi Trials in Postwar Europe». The Journal of Modern History. 2. 81: 347–368. ISSN 0022-2801. doi:10.1086/598922. Besøkt 25. februar 2020.
Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science. 1 (på engelsk). 450: 46–67. ISSN 0002-7162. doi:10.1177/000271628045000106. Besøkt 9. august 2020. «Nor could he claim "superior orders" because the IMT (London) Charter ruled out such a defense, except as miti gation. Ohlendorf and some of his fellow defendants in the same case contended that they were convinced at the time that Soviet Jewry was a mainstay of bolshevism and therefore constituted a direct threat to the security of the Third Reich.»
Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 450: 46–67. ISSN 0002-7162. Besøkt 21. august 2020.
Earl, Hilary (1. september 2013). «Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949». Journal of Genocide Research. 3. 15: 317–337. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2013.821225. Besøkt 9. august 2020. «As ideological soldiers of the Third Reich they had killed one million civilians, mainly Jews, between June 1941 and July 1943, clear evidence of genocide according to Lemkin's definition of the crime that was circulating in Nuremberg at the time. Even though ‘genocide’ had been articulated when this trial began, the Nuremberg prosecutors did not fully employ it at trial.»
Wolfe, Robert (1. desember 1998). «Flaws in the Nuremberg Legacy: An Impediment to International War Crimes Tribunals' Prosecution of Crimes Against Humanity». Holocaust and Genocide Studies. 3 (på engelsk). 12: 434–453. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/12.3.434. Besøkt 9. august 2020. «For despite their legacy, the Nuremberg trials did accomplish what all later war crimes prosecutions have attempted: they produced incontrovertible evidence of genocide.»
Kermode, Mark (11. januar 2015). «The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 12. februar 2020. «…. to interview Benjamin Murmelstein, the only surviving president of the Jewish Council in Theresienstadt – Adolf Eichmann’s so-called “model ghetto” in which thousands died in appalling squalor, while many more were transported on to death camps in “the East”.»
Shostak, Arthur (17. februar 2019). «Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community». The European Legacy. 2. 24: 246–248. ISSN 1084-8770. doi:10.1080/10848770.2018.1558846. Besøkt 12. februar 2020.
Martin, Douglas (5. februar 2011). «Tuviah Friedman, Tireless Pursuer of Nazis, Dies at 88». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. august 2021.
Schwanitz, Wolfgang G. (2010). Steinacher, Gerald, red. «Nazis on the Run». Jewish Political Studies Review. 1/2. 22: 116–122. ISSN 0792-335X. Besøkt 11. september 2021.
Beste, Ralf; Bönisch, Georg; Darnstaedt, Thomas; Friedmann, Jan; Fröhlingsdorf, Michael; Wiegrefe, Klaus (6. mars 2012). «From Dictatorship to Democracy: The Role Ex-Nazis Played in Early West Germany». Der Spiegel (på engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 23. september 2021.
Laqueur, Thomas (4. november 2004). «Four pfennige per track km». London Review of Books. 21 (på engelsk). 26. ISSN 0260-9592. Besøkt 2. april 2021.
Teitelbaum, Raul; Shumacher, Yvette (1. januar 2011). «Hans Globke and the Eichmann Trial: A Memoir». Israel Journal of Foreign Affairs. 2. 5: 79–86. ISSN 2373-9770. doi:10.1080/23739770.2011.11446462. Besøkt 9. juni 2021.
Johansen, Karl Egil (2006). ««Et slikt folk kan ingen Eichmann utrydde» – haldninga til jødane og staten Israel i norsk presse 1945–1967». Historisk tidsskrift. 01 (på norsk). 85: 25–56. ISSN 1504-2944. Besøkt 4. april 2021.
Auerbach, Jerold S. (13. oktober 2011). «Deborah E. Lipstadt: The Eichmann Trial». Society. 6 (på engelsk). 48: 550. ISSN 1936-4725. doi:10.1007/s12115-011-9494-8. Besøkt 12. september 2021.
«DR. JACOB ROBINSON, HISTORIAN,DIES AT 88». The New York Times (på engelsk). 28. oktober 1977. ISSN 0362-4331. Besøkt 11. oktober 2021. «Dr. Jacob Robinson, a historian of the destruction of Eastern European Jewry during the Nazi regime, died Monday at the New York Infirmary at the age of 88. He was the founder of the institute or Jewish Affairs and was a consultant to Justice Robert H. Jackson, chief counsel at the Nuremberg war crime trials in 1946.»
Draper, G. I. A. D. (1. oktober 1962). «The Eichmann Trial: A Judicial Precedent». International Affairs. 4. 38: 485–493. ISSN 0020-5850. doi:10.2307/2609572. Besøkt 3. april 2021.
Schabas, William (2013). «The Contribution of the Eichmann Trial to International Law». Leiden Journal of International Law. 3 (på engelsk). 26: 667–699. ISSN 0922-1565. doi:10.1017/S0922156513000290. Besøkt 27. mai 2021.
Ben-Naftali, Orna; Tuval, Yogev (1. mars 2006). «Punishing International Crimes Committed by the PersecutedThe Kapo Trials in Israel (1950s–1960s)». Journal of International Criminal Justice. 1 (på engelsk). 4: 128–178. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqi022. Besøkt 6. august 2020.
«Nemesis of Nazis; Michael A. Musmanno». The New York Times (på engelsk). 16. mai 1961. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. september 2020. «FIFTEEN years ago, Justice Michael A. Musmanno of the Pennsylvania Supreme Court, who testified yesterday for the prosecution in the Adolf Eichmann trial, proposed that a world court be set up to try "international criminals" responsible for "crimes against humanity."»
Tighe, Carl (2007). «Six, Franz Alfred». Journal of European Studies. 1. 37: 5–50. ISSN 0047-2441. doi:10.1177/0047244107067481. Besøkt 4. februar 2022.
Steinfels, Peter (26. november 1989). «Salo W. Baron, 94, Scholar of Jewish History, Dies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. august 2021.
Eiebakke, Martin (2006). «Sivil ulydighet». Kritisk juss. 04 (på norsk). 32: 267–269. ISSN 2387-4546. doi:10.18261/ISSN2387-4546-2006-04-01. Besøkt 12. september 2021.
Geva, Sharon (2014). «Wife, Lover, Woman: The Image of Hansi Brand in Israeli Public Discourse». Nashim: A Journal of Jewish Women's Studies & Gender Issues. 27: 97–119. ISSN 0793-8934. doi:10.2979/nashim.27.97. Besøkt 31. august 2021. «After the Nazi occupation of Hungary, Brand—together with Rezsö Kasztner and Joel Brand—took part in the negotiations with Adolf Eichmann and other Nazi officials for halting the deportation of Hungarian Jews. In the 1950s, these negotiations were at the center of a major public controversy that became known as the Kasztner Affair.»
Whitfield, Stephen J. (1981). «Hannah Arendt and the Banality of Evil». The History Teacher. 4. 14: 469–477. ISSN 0018-2745. doi:10.2307/493684. Besøkt 3. april 2021.
Michael Selzer (27. november 1977). «THE MURDEROUS MIND». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. april 2021.
Peralta, Alberto A. (1. januar 1999). «The Adolf Eichmann Case: Contradictions, New Data, and Integration». Rorschachiana. 1. 23: 76–89. ISSN 1192-5604. doi:10.1027/1192-5604.23.1.76. Besøkt 3. april 2021.
Ritzler, Barry A. (1. august 1978). «The Nuremberg Mind Revisited: A Quantitative Approach to Nazi Rorschachs». Journal of Personality Assessment. 4. 42: 344–353. ISSN 0022-3891. PMID 690800. doi:10.1207/s15327752jpa4204_2. Besøkt 3. april 2021.
McCully, Robert S. (1. juni 1980). «A Commentary on Adolf Eichmann's Rorschach». Journal of Personality Assessment. 3. 44: 311–318. ISSN 0022-3891. PMID 16366942. doi:10.1207/s15327752jpa4403_16. Besøkt 3. april 2021.
Kunich, John C.; Lester, Richard I. (1. mars 1994). «Profile of a Leader: The Wallenberg Effect». Journal of Leadership Studies. 2 (på engelsk). 1: 94–107. ISSN 1071-7919. doi:10.1177/107179199400100209. Besøkt 31. august 2021.
Sangolt, Linda (2007). «Hannah Arendt – en tenker for mørke tider». Nytt Norsk Tidsskrift. 03 (på norsk). 24: 243–252. ISSN 1504-3053. Besøkt 4. april 2021.
Bègue, Laurent; Beauvois, Jean-Léon; Courbet, Didier; Oberlé, Dominique; Lepage, Johan; Duke, Aaron A. (2015). «Personality Predicts Obedience in a Milgram Paradigm». Journal of Personality. 3 (på engelsk). 83: 299–306. ISSN 1467-6494. doi:10.1111/jopy.12104. Besøkt 1. april 2021.
Lavik, Nils Johan (2007). «Folkemord, psykologi og ondskap». Kirke og Kultur. 05 (på norsk). 112: 447–454. ISSN 1504-3002. Besøkt 4. april 2021. «Diskusjonen om hvorvidt overgriperne i et folkemord er psykisk avvikende personer, skjøt fart i forbindelse med prosessen mot Adolf Eichmann. Det skyldtes ikke minst filosofen Hannah Arendts utsagn om det ondes banalitet. Det var basert på den forskjell hun opplevde mellom de ugjerninger som Adolf Eichmann hadde utført i virkeligheten, og det inntrykk han ga i rettssalen i Jerusalem. Der så hun en blek, fantasiløs byråkrat som hevdet at han bare hadde utført sine plikter samvittighetsfullt. Hun mente ikke å bagatellisere ondskapens grusomhet, men å sette på spissen at de som utfører onde handlinger ikke nødvendigvis fremtrer som psykologiske monstre, men at de derimot så ut som helt alminnelige mennesker.»
Alford, C. Fred (1997). «The Political Psychology of Evil». Political Psychology. 1 (på engelsk). 18: 1–17. ISSN 1467-9221. doi:10.1111/0162-895X.00042. Besøkt 8. april 2021.
Cate, Johannes Houwink ten (2008). «THE ENLARGEMENT OF THE CIRCLE OF PERPETRATORS OF THE HOLOCAUST». Jewish Political Studies Review. 3/4. 20: 51–72. ISSN 0792-335X. Besøkt 18. april 2021. «Dutch territories gave direct orders to Dutch police commanders. Whether these high-ranking Germans knew what was happening in the camps is not entirely clear. Two of them, Dr. Wilhelm Harster, the commander of the Security Police and Security Service in The Hague, and Willy Zopf, his assistant for Jewish Affairs, later admitted that they had known or rather had»
Maloney, Steven Douglas (1. april 2013). «The two Eichmanns The Eichmann trial». Journal of Political Power. 1. 6: 165–172. ISSN 2158-379X. doi:10.1080/2158379X.2013.774977. Besøkt 17. september 2021.
Minerbi, Sergio I. (2013). «Review of The Eichmann Trial». Jewish Political Studies Review. 1/2. 25: 116–119. ISSN 0792-335X. Besøkt 17. september 2021.
Roth, Bennett (1. april 2015). «Banal No More: An Essay on the Film Hannah Arendt, with Special Reference to Eichmann and the Nazi Killing Groups». The Psychoanalytic Review. 2. 102: 265–289. ISSN 0033-2836. doi:10.1521/prev.2015.102.2.265. Besøkt 1. april 2021.
Gerlach, Christian (1. desember 2001). «The Eichmann Interrogations in Holocaust Historiography». Holocaust and Genocide Studies. 3. 15: 428–452. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/15.3.428. Besøkt 1. april 2021.
HASLAM, S. ALEXANDER; REICHER, STEPHEN D. (2005). «THE PSYCHOLOGY OF TYRANNY». Scientific American Mind. 3. 16: 44–51. ISSN 1555-2284. Besøkt 6. april 2021.
Hollander, Paul (1. februar 2016). «Revisiting the Banality of Evil: Contemporary Political Violence and the Milgram Experiments». Society. 1 (på engelsk). 53: 56–66. ISSN 1936-4725. doi:10.1007/s12115-015-9973-4. Besøkt 6. april 2021. «after witnessing hundreds of ordinary people submit to the authority in our experiments, I must conclude that Arendt’s conception of the banality of evil comes closer to the truth than one might dare imagine.»
Fretheim, Kjetil (2007). «Hvorfor måtte Eichmann dø? – Dødsstraff og menneskesyn hos Hannah Arendt». Tidsskrift for Teologi og Kirke. 02 (på norsk). 78: 98–115. ISSN 1504-2952. doi:10.18261/ISSN1504-2952-2007-02-03. Besøkt 12. september 2021.
Haslam, S. Alexander; Reicher, Stephen D. (20. november 2012). «Contesting the “Nature” Of Conformity: What Milgram and Zimbardo's Studies Really Show». PLOS Biology. 11 (på engelsk). 10: e1001426. ISSN 1545-7885. PMC 3502509 . PMID 23185132. doi:10.1371/journal.pbio.1001426. Besøkt 6. april 2021. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)
Carnahan, Thomas; McFarland, Sam (1. mai 2007). «Revisiting the Stanford Prison Experiment: Could Participant Self-Selection Have Led to the Cruelty?». Personality and Social Psychology Bulletin. 5 (på engelsk). 33: 603–614. ISSN 0146-1672. doi:10.1177/0146167206292689. Besøkt 2. april 2021.
Brayard, Florent (2008). «“Grasping the Spokes of the Wheel of History”: Gerstein, Eichmann and the Genocide of the Jews». History and Memory. 1. 20: 48–88. ISSN 0935-560X. doi:10.2979/his.2008.20.1.48. Besøkt 31. mai 2021.
Stigen, Jo (2009). «Universaljurisdiksjon – en kritisk analyse». Tidsskrift for Rettsvitenskap. 01 (på norsk). 122: 1–46. ISSN 1504-3096. Besøkt 5. april 2021.
Schwarzenberger, Georg (1. januar 1962). «The Eichmann Judgment: An Essay in Censorial Jurisprudence». Current Legal Problems. 1. 15: 248–265. ISSN 0070-1998. doi:10.1093/clp/15.1.248. Besøkt 16. juni 2021.
Moss, Erling (1999). «Haagdomstolen og Tadic-dommen». Lov og Rett. 11 (på norsk). 38: 660–667. ISSN 1504-3061. Besøkt 5. april 2021.
Zimmermann, Andreas (2003). «Prosecuting the crime of genocide: The role of national courts, international criminal tribunals and the international court of justice». Nordic Journal of Human Rights. 02 (på norsk). 21: 179–194. ISSN 1891-814X. Besøkt 5. april 2021.
Wiegrefe, Klaus (15. april 2011). «The Holocaust in the Dock: West Germany's Efforts to Influence the Eichmann Trial». Der Spiegel (på engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 11. oktober 2023.
Gerlach, Christian (1. desember 2001). «The Eichmann Interrogations in Holocaust Historiography». Holocaust and Genocide Studies. 3. 15: 428–452. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/15.3.428. Besøkt 31. august 2021. «According to his wife, Eichmann's first "memoirs" were taped between 1951 and 1959 in Argentina, typed by unknown secretaries ("Schreibkraften"), and handcorrected by Eichmann himself for publication after his death. In 1980 these memoirs were edited—and obviously manipulated—by die right-wing attorney Rudolf Aschenauer, and printed by a radical-right publisher." Leni Yaliil has already shown that some parts of the book consist of Aschenauer's rephrasing of the Sassen interview.»
Wisely, Andrew (1. oktober 2020). «Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)». Holocaust Studies. 4. 26: 484–509. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2020.1718921. Besøkt 31. august 2021. «Aschenauer’s ideological commitment extended to his editing of the memoirs of Adolf Eichmann in 1980, based on Willem Sassen’s interviews of Eichmann during the fifties in Argentina. Aschenauer saw fit to omit Eichmann’s accounts of seeing his first gassing action at Chelmno and witnessing his first mass shooting in Minsk. In effect, Aschenauer erased Eichmann’s participation in the events to which he confessed.»
Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 450: 46–67. ISSN 0002-7162. Besøkt 18. mai 2021.

yadvashem.org

«Fifty Years Since the Eichmann Trial». Yad Vashem (på engelsk). Besøkt 12. september 2021. «Based on a Lecture Given by Professor Chana Yablonka at Yad Vashem on January 25, 2011»
«Photographs of witnesses in the Eichmann Trial in Jerusalem, 1960-61». www.yadvashem.org (på engelsk). Besøkt 13. mai 2021.